Om handel og utvikling, rakettforsvar og Den vest-europeiske union

Sak 1: Innstilling fra utenrikskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Dagfinn Høybråten, May-Helen Molvær Grimstad og Line Henriette Holten Hjemdal om preferansebehandling og redusert toll for å fremme økt handel med utviklingsland. (Innst. S. nr. 209 (2006-2007), jf. Dokument nr. 8:38 (2006-2007)). (Handel og utvikling)

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Jeg skal ikke trekke tiden unødig ut. Jeg vil slutte meg til det som er sagt om det store bildet om Doha-runden. Det avgjørende store spørsmålet er å få på plass en ny global handelsavtale, og Norge vil bidra til det. Vi må være mentalt og politisk forberedt på at det kan skje fort, selv om det nå mot slutten av denne måneden er tilspisset og ganske steile fronter.

Jeg har to korte kommentarer. Det er to forslag i dette Dokument nr. 8-forslaget. Arbeidsgruppen som jeg har nedsatt, har kommet med sin rapport. Den er oversendt til komiteen som en slags bakgrunnsinformasjon. Komiteens innstilling er jo en type høringsuttalelse, omtrent. Men det er kommet en rekke andre høringsuttalelser, som det ble nevnt her, med frist 6. juni. Dem går vi nå igjennom, og vi vil så behandle saken så raskt som mulig over sommeren.

Så ønsker vi å se på sammenhengen mellom utviklingspolitikk og handelspolitikk, og utviklingsministeren har nedsatt et utvalg for å se på såkalt koherens, eller sammenheng, i norsk politikk på ulike områder i forhold til utviklingsland.

Når det gjelder spørsmålet om fullt tollfritak eller lavere tolltariffer overfor flere utviklingsland, har den foreliggende rapporten anbefalt at ordningen med toll- og kvotefri adgang skal utvides til å gjelde 14 lavinntektsland, i tillegg til de 50 MUL-landene som ordningen gjelder for i dag. Det har kommet en rekke positive syn på dette i høringen, men det er også kommet negative reaksjoner. Dette må vi vurdere, og det er som vi kunne forvente. Vi vil foreta en grundig vurdering av argumentene som fremmes i rapporten og i høringsuttalelsene, og komme tilbake til Stortinget med Regjeringens konklusjoner.

Så vil jeg til sist bare si, som det er påpekt fra enkelte talere, at det ikke er snakk om enten handel eller bistand, men om begge deler, slik at de tiltakene vi her treffer, bør være ledsaget av en norsk strategi for såkalt Aid for Trade, og jeg håper at vi kanskje i diskusjonen om dette kan komme tilbake og se de to dimensjonene i sammenheng. 

*****

Sak 5 og 6: Innstilling fra utenrikskomiteen om samarbeidet i Nato i 2006 (Innst. S. nr. 232 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 28 (2006-2007)) og Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling for 2006 (Innst. S. nr. 174 (2006-2007), jf. Dokument nr. 16 (2006-2007)). (Nato, missilforsvar)

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

Bare en kort kommentar. Jeg tror det er bred og viktig enighet om hovedsporet i dette siste spørsmålet, som nå har vært framme i de to siste innleggene. Vi er urolige for tendensen som nye våpensystemer kan få når det gjelder opprustning. Som representanten Jacobsen sa, det er ikke det verden trenger. Og det kan man utdype og gå i detaljer på. Jeg skal ikke gjøre det her. Men jeg tror vi har bred enighet om det, og Soria Moria-erklæringen har en klar formulering på dette som Regjeringen legger til grunn.

Samtidig må Norge forsøke her å posisjonere seg, slik at vi er i inngrepet med de prosessene som er i Nato, og som er blant de allierte. Det er et viktig prinsipp for Nato som handler om at sikkerheten er udelelig, altså at Natos land skal ha den samme sikkerheten, og den skal være solidarisk. Vi arbeider med utgangspunkt i Riga-toppmøtets vedtak om at man i Nato fortsatt skal arbeide for å kartlegge de sikkerhetstrusler man står overfor, for å finne ut hvilke svar som er de beste svar på de truslene. Det er det sporet vi følger, og vi prøver å posisjonere oss slik at vi har maksimal innflytelse langs de sporene.

Så må vi også merke oss hva som er debatten i andre land, hva som er den holdningen som våre NATO-allierte inntar, og hvordan denne utviklingen går videre. Men det viktigste for oss i denne sammenhengen er å holde fast ved de debattene som går i NATO. Der er det slik at Norge ikke står alene, men har flere som deler vårt syn. 

***** 

Sak 9: Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamentariske forsamling for 2006 (Innst. S. nr. 176 (2006-2007), jf. Dokument nr. 18 (2006-2007)). (VEU, parlamentarikernes rolle)

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:

La meg si til det siste spørsmålet at der er mitt svar det det har vært tidligere, at vi har ikke kjennskap til at det har funnet sted den type transport over norsk jord. Vi mener at vi har gitt utfyllende svar på det. Vi noterer oss at det gjøres fortsatte undersøkelser av det spørsmålet bl.a. i Europarådet. Det er stilt et spørsmål til statsministeren, som vil bli grundig besvart. Det er det jeg har å si om den saken.

Jeg skal være veldig kort på omtale av Vestunionen, organisasjonen som er nedlagt, men der parlamentarikerne består. Det jeg vil si, er fra Regjeringens side en honnør til de parlamentarikerne som bruker dette organet. Jeg tror det er et tegn på at det er en felles tilnærming fra det norske politiske miljø at vi i vår situasjon, utenfor EU, som vi kan ha ulike syn på, og med nordområdet og energidagsordenen, har behov for å bruke absolutt alle tilgjengelige organer for Norge. Da er det viktig at vi går inn med den entusiasme og den kreativiteten som vi her har hørt, med å vise til Svalbard, engasjere og bringe nordområdetematikken på dagsordenen. Dette er en slags «team Norway»-tilnærming som jeg tror det er konsensus for i denne sal rundt disse spørsmålene, og det er jeg glad for.

Jeg mener at dette utvikler seg i riktig retning. Det er riktig som både representanten Gerd Janne Kristoffersen og representanten Odd Einar Dørum sier, at det er en oppoverbakke i å informere Europa om denne dimensjonen, men det er ikke noe vanskelig å tenne interessen for det om man gjør det på riktig måte.

Jeg hadde som sagt en stor svensk delegasjon med meg nordover nå tidligere i uken. Den svenske riksdags utenrikskomite var på tilsvarende tur bare for noen dager tidligere enn det, så her er det altså en bred utvikling på gang, og det mener jeg er svært positivt.

Så takker jeg for de hyggelige ordene som er sagt til min statssekretær. Hun kan brukes til mye, som f.eks. å representere meg på dagens møte i Østersjørådet av utenriksministere, der jeg da ikke kan være fordi jeg er her. 

*****

For alle de øvrige innlegg og fullstendig referat, se Stortingets nettsider.