Svartfisket i Barentshavet

I regjeringas nordområdestrategi er tiltak for en bærekraftig forvaltning av naturressursene i Barentshavet en hovedsatsing.  

En bærekraftig forvaltning av den norskarktiske torskebestanden er av stor betydning for økosystemet og det biologiske mangfoldet i Barentshavet. En riktig forvaltning er også svært viktig for vår eksport av sjømat, og for å opprettholde livskraftige kystsamfunn i Norge. I 2007 utgjør torskekvotene i Barentshavet en førstehåndsverdi på mellom 8 og 9 milliarder NOK. Forutsatt at Norge i samarbeid med andre land klarer å drive en bærekraftig høsting av denne bestanden, er dette en fornybar ressurs som vil fortsette å være sterkt etterspurt i framtida. Vi skylder våre etterkommere å ta vare på denne torsken. Ingen annen stor torskestamme i verden er i så vidt god forfatning som den norskarktiske torsken. Derfor har Russland og Norge som kyststater et stort ansvar å sørge for at bestanden høstes på en forsvarlig måte, og samarbeidet om dette er sentralt i det bilaterale forholdet. 

Den største trusselen mot en god forvaltning av torsken er ulovlig, urapportert og uregulert fiske, eller det som populært kalles ”svartfiske”. I dag foregår dette svartfisket i all hovedsak utenfor de havområdene hvor Norge utøver fiskerijurisdiksjon. Internasjonalt samarbeid er derfor den eneste realistiske løsningen på overfisket. All erfaring viser at dette er en utfordring. Aktørene i det svarte markedet er utspekulerte og godt kamuflerte for å unndra seg myndighetenes oppmerksomhet.

Det er derfor positivt at norske fiskerimyndigheter nå har et konstruktivt samarbeid med russiske sentralmyndigheter for å bekjempe dette problemet. Også en rekke øvrige norske departement og etater samarbeider godt med sine kollegaer i Russland for å få redusert det urapporterte fisket. Det arbeidet som gjøres i blant annet Kystvakta, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Justissektoren for dette formål er omfattende og viktig. Allerede i neste uke vil utenriksministeren på nytt drøfte saken med sin russiske kollega. 

Vi tror også at samarbeid mellom regionale myndigheter og det sivile samfunn i Norge og Russland er viktig for å sikre bred oppslutning og kraft i dette arbeidet.

Det er derfor gledelig at guvernøren for Murmansk, Jurij Aleksejevitsj Jevdokimov, besøker utenriksministeren og fiskeri- og kystministeren i Oslo denne uken.

Det skal også arrangeres et møte mellom norske og russiske fiskere og kontrollinstanser i Kirkenes seinere i vår for å fremme forståelse for fiskerireguleringene. Slike møter har vi gode erfaringer med fra tidligere. 

Internasjonalt har Norge påtatt seg en lederrolle i arbeidet mot ulovlig fiske. Utfordringene er globale, samtidig som det er regionale forskjeller i hvordan utfordringene må møtes. Afrikanske kyststater, som i særlig grad rammes av ulovlig fiske, kan ha andre behov for tiltak enn det Norge og Russland har i arbeidet mot dette problemet. Likevel er det en stor glede å registrere at norske forslag om internasjonale tiltak de siste åra har fått sterk støtte i FN, FAO og i de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene. Rundt det nordøstatlantiske havbassenget innføres det nå en ordning for havnekontroll av all frossenfisk som landes. Dette vil være et viktig ledd i å vanskeliggjøre landinger av svartfisk i Europa.  

Det er bare en faktisk reduksjon i svartfisket som forteller oss om vi lykkes i denne kampen. Det er derfor gledelig å konstatere at overfisket av torsk og hyse i Barentshavet synes å være redusert fra 2005 til 2006. Fiskeridirektoratets anslag indikerer en reduksjon på 23 prosent i torskefisket og 55 prosent i hysefisket. Dette viser at det nytter å kjempe mot overfisket. Vi vil likevel advare mot å undervurdere utfordringene vi fortsatt står overfor i denne saken. Regjeringa kan forsikre om at den vil fortsette dette arbeidet med uforminsket styrke – nasjonalt, i samarbeid med Russland og i de internasjonale fora som setter dagsorden for ansvarlig forvaltning av de levende marine ressursene.