Utenriksminister Støres innledning om globale klimaspørsmål

Utenriksminister Jonas Gahr Støre
Kristiansand, Gimlehallen, 13. mars 2007

 

Sjekkes mot framføring
Stikkord/momenter

• Takk til ordfører Jan Oddvar Skisland, til sponsorer, og til ordstyrer (og ordkunstner) Sylfest Lomheim. Først: Benytte anledningen til ”å gratulere meg selv” – for det er ikke hver dag jeg kan  introdusere en Oscar-vinner!

•  Men mest av alt – selvfølgelig – ønsker jeg å gratulere tidligere visepresident Al Gore, og ikke bare fordi han vant en Oscar – en stor bragd i seg selv – men for at han gjennom filmen og boken ”En ubehagelig sannhet” på en så overbevisende måte klarer å forklare oss alle hva som vil skje med jordas klima hvis vi ikke straks forandrer måten vi lever på. Jeg vil derfor først og fremst gi ham anerkjennelse for hans miljøengasjement, som forbilde, som frontkjemper, som formidler.

•  Gores overbevisende, klare språk som forteller i denne filmen er virkningsfullt. F.eks.: ”Humanity is sitting on a ticking time bomb. If the vast majority of the world's scientists are right, we have just ten years to avert a major catastrophe that could send our entire planet into a tail-spin of epic destruction involving extreme weather, floods, droughts, epidemics and killer heat waves beyond anything we have ever experienced”.

•  Gore har satt dette tema på verdens agendaer, medias agendaer, beslutningstakeres agendaer, i Hollywood, i Washington D.C., i Brussel, i Oslo, i Kristiansand. Og det skal han ha ros for. Jeg gleder meg til å høre ham her.

To sentrale dokumenter:
•  Gore farer ikke med ”tomt prat” og ”skremselspropaganda”. Den siste rapporten til FNs klimapanel, og rapporten fra den tidligere sjefsøkonomen i Verdensbanken, Sir Nicholas Stern, på oppdrag fra Tony Blair, peker i samme retning.

•  IPCCs (Intergovernmental Panel on Climate Change) fjerde hovedapport, som ble lagt fram 2. februar, fjerner all tvil om at det skjer menneskeskapte klimaendringer.

•  Hovedfunnene, blant annet:
•  Meget sannsynlig at menneskets utslipp av klimagasser har forårsaket mesteparten av den observerte globale temperaturøkningen siden midten av 1900-tallet.

•  Meget sannsynlig at gjennomsnittstemperaturen på den nordlige halvkule i perioden 1950-2000 var høyere, enn i noen annen femtiårsperiode de siste 500 år.

Temperaturene øker:
• Den globale gjennomsnittstemperaturen forsetter å øke. 11 av de 12 siste årene (1995 til 2006) blant de 12 varmeste årene siden målingene startet i 1850.

• Hyppigheten av kraftig nedbør har økt over de fleste landområder.

• Tap av isdekke på Grønland og Antarktis har bidratt til havstigning fra 1993 til 2003. Totale havnivåstigningen i det 20. århundre er estimert til 17 cm.

• Satellittdata siden 1978 viser at sjøisen i Arktis har minket med 2,7 % per tiår. Reduksjonen er større om sommeren, med 7,4 % per tiår.

• Fremtidens klimakonsekvenser:
• Den gjennomsnittlige globale temperaturøkningen i det 21. århundre vil i henhold til ulike scenarier ligge mellom 1,1 og 6,4 ºC, avhengig av fremtidig utslippsutvikling.
• Økningen i havnivå i det 21. århundre vil i henhold til ulike utslippsscenarier være mellom 19 og 58 centimeter.
• Svært sannsynlig at intense nedbørsepisoder vil forekomme oftere. Stormbanene vil fortsette å forflytte seg mot polene; innebærer endringer i vind, nedbør og temperaturmønster i ikke-tropiske strøk.
• Med økt globaltemperatur vil både havets og jordens evne til å absorbere CO2 avta. Dette vil føre til ytterligere temperaturøkning.

Stern-rapporten
• Ser på kostnadene for samfunnet knyttet til menneskeskapte klimaendringer, kostnadene ved å redusere klimaendring gjennom reduserte klimagassutslipp, og kostnadene ved å tilpasse oss denne klimaendringen.

• Hovedkonklusjon: Det er fortsatt tid til å unngå de verste utslagene av klimaendringene – hvis vi handler raskt.

• Mye billigere å redusere klimagassutslippene de nærmeste årene, enn å gjøre lite eller ingen ting med dette, fordi kostnadene på grunn av klimaendringene blir så store i fremtiden, spesielt for fattige land.

• Men kraftig lut på til. Det vil koste 1–2 % av globalt BNP å redusere utslipp nå, slik at en del av klimaendringene unngås.

• På den annen side: Hvis vi utsetter å gjøre noe, kan velferdstapet innen år 2100 komme opp i 20 % av globalt BNP. 

• Det er særlig innen to områder det må settes inn raske og massive tiltak:
•  Få på plass markedsbaserte tiltak for å internalisere kostnadene ved drivhusgassutslipp. Dette inkluderer en hel rekke tiltak, som skattlegging av internasjonal flytrafikk, og kalkulere inn klimakostnadene ved transport i sluttprisene på produkter.
•  Dramatisk økning i offentlig støtte til forskning for å redusere klimagassutslipp.

Isen smelter. Klimaendringer skjer hos oss, her i nord:
• ACIA-rapporten (Arctic Climate Impact Assessment) som kom for et par år siden, viste at:
•  Klimaendringene skjer mye fortere i Arktis enn i resten av verden, og
•  Endringene i Arktis vil få følger for klimaet over hele kloden.

• IPCC-rapporten: Temperaturen i Arktis økte nesten dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet de siste 100 årene. Snø- og isdekket vil reduseres ytterligere, i følge alle scenarier. Arktis vil være isfri om sommeren ved slutten av det 21. århundre, i følge noen av scenariene.
• Temperaturen stiger dobbelt så raskt som for resten av kloden.
• Polisen smelter, snødekket har minsket med 10 % de siste 30 år, og kan reduseres med nye 20 % innen 2070.
• Grensen for permafrosten er ventet å  bevege seg nordover med noen hundre kilometer i vårt århundre.
• Havnivået er ventet å stige mellom 10-90 cm i vårt århundre.

Endringer i nord:
• Også nye muligheter innen landbruk, skipsfart, fiskerier, olje og gass:
• Nye transportveier vil gi økonomiske muligheter, men legge ytterligere press på miljøet.
• Tilgang til fisk, olje og gass vil gi muligheter, men også legge ytterligere press på miljøet.
• I tillegg vil disse endringene medføre økt politisk oppmerksomhet på området.

Internasjonale tiltak. Klimagassutslipp i utvalgte land
Hva kan vi gjøre med dette? Nasjonale og internasjonale tiltak
• Regjeringen tar klimautfordringen meget alvorlig. Skal vi begrense de menneskeskapte klimaendringene, må alle land bidra med reduksjoner i utslippene.
• Den store utfordringen er å få etablert en ny internasjonal klimaavtale etter 2012 når Kyoto-avtalen utløper. Den må omfatte flere land og flere utslippskilder enn Kyoto-avtalen.
• Klimagassutslippene er et globalt problem. Dette kan bare løses gjennom globalt samarbeid.
• Likevel: Norge, som et rikt land og stor produsent av olje og gass, har et spesielt ansvar for utvikling av ny og miljøvennlig teknologi som kan bidra til energiomlegging og renseteknologi i fattigere land. Vi må bidra til energiomlegging i miljøvennlig retning også i Norge.
• Landene ”i grått” på slides’en er de land som har ratifisert Kyoto-protokollen, dvs. påtatt seg en konkret utslippsforpliktelse.
• Kyoto-landene står imidlertid for kun 30 % av verdens samlede utslipp av klimagasser.
• Denne andelen er synkende, fordi land som Kina og India og Brasil er i rask vekst.
• Dette viser hvor viktig det er å få inkludert flere land i den neste klimaavtalen.

Nasjonale tiltak:
• Regjeringen vil i løpet av våren legge frem en stortingsmelding om sektorvise klimahandlingsplaner. Hovedmål: Å identifisere virkemidlene som gir kostnadseffektive utslippsreduksjoner i den enkelte sektor, og som med dagens virkemidler ikke blir gjennomført. På dette grunnlag fastsetter Regjeringen konkrete sektorvise mål og tiltak for gjennomføring på hver enkelt sektor.
• En god del nasjonale klimatiltak er allerede blitt gjennomført. Regjeringen har fattet beslutninger om nasjonale tiltak for en mer klimavennlig utvikling, bl.a.:
• CO2-håndtering: Nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-håndtering.Avtalen om CO2-håndtering på Mongstad, og satsingen på CO2-håndtering på budsjettet for 2007 med 860 mill kr kan få stor betydning for utviklingen i våre klimagassutslipp. Satsingen innebærer at Norge kan stå fremst innen utvikling av teknologi for CO2-fangst. Dette er miljøvennlig teknologi som kan komme andre land til gode.
• Fornybar energi og energieffektivisering:
• Vi har fått på plass en betydelig opptrapping av satsingen på fornybar energi. Opprettelsen av Grunnfond for energieffektivisering og fornybar energi fra 1.01.07 er viktig for at vi fortsatt skal kunne ha en energiproduksjon og energibruk i Norge med lave CO2-utslipp.
• Vi har innført avgift på bruk av gass til oppvarming fra 1.7.07.
• Vi har lansert strengere energikrav til nye bygg og bygg som skal rehabilitere. Vil redusere behovet for oppvarming i nye boliger med 25 prosent.
• Transportsektoren: Vi har økt satsingen på jernbane. Det er et skritt i retning av å overføre gods- og persontrafikk til jernbane. Og arbeidet som startet i Statsbudsjettet for 2007 med å legge om bilavgiftene, er også et viktig skritt i retning av biler med lavere CO2-utslipp.

Norge har ambisiøse mål mht. CO2-fangst og lagring:
• I fjor gikk vi løs på et ambisiøst forsknings-, utviklings- og demonstrasjonsprosjekt på Mongstad. Målet er å bygge verdens største fullskala CO2 fangst- og lagringsanlegg. Vil være operativt i 2014.
• Dette er et samarbeid mellom Regjeringen og Statoil. Som Statsministeren har sagt; Mongstadprosjektet er “Norges månelandingsprosjekt”: På samme måte som måneferden førte til store teknologiske fremskritt i USA, håper vi at byggingen av et fullskala CO2 fangst- og lagringsanlegg skal får fortgang i Norges overgang til en lavutslippsutvikling.

• Vårt langsiktige mål er å etablere en kostnadseffektiv verdikjede for transport og injeksjon av C02. Dette vil både redusere klimagassutslipp og øke utvinningsgraden på olje. (Se f.eks. kartet/figuren som er laget av norske Sargas AS, et selskap som utvikler fangst- og lagringsteknologi).

• Men visjonen går lengre: Vi tror at Mongstadprosjektet vil stimulere til internasjonalt teknologisk samarbeid. For det er en forutsetning for å få til samstemt, bredt basert handling på klimaområdet. Internasjonalt samarbeid vil muliggjøre deling av risiko – men også deling av utbytte og teknologi – og vil i tillegg muliggjøre en koordinering av prioriteringer mellom ulike land.

•  Men nå vil jeg gi ordet igjen til Sylfest Lomheim (som har skrevet en nyttig bok kalt “Ordomord. Frå Amerika til Åmot”. Så nå: “Fra Gahr til Gore?!”)