Vi ønsker Sverige velkommen!

En utenriksministers program bør fortelle noe om en regjerings prioriteringer. De siste par ukene av mitt program er en slik fortelling, og la meg ta hovedpunktene:

For to uker siden møtte jeg min svenske og finske kollega i Stockholm. For første gang kom nettopp vi tre sammen for å se på muligheter for utvidet samarbeid lengst mot nord på den skandinaviske halvøy – samarbeide om sikkerhetspolitikk, forsvarspolitikk og næringspolitikk.

Denne uka startet jeg med en redegjørelse i Stortinget om viktige EU og EØS-saker. Her var også et budskap at det er i norsk interesse å fordype det nordiske samarbeidet for å skape muligheter og økt sikkerhet i nord. Så hadde jeg to dager i Finland sammen med Kongen og Dronningen på statsbesøk. I møte med Finlands president og utenriksminister fikk jeg bekreftet finsk ønske om tettere kontakt om spørsmål knyttet til Nordområdene. Etter en dag i Oslo bar det tilbake til Helsingfors for nordisk utenriksministermøte, også det en viktig ramme for å forankre våre mål for nordområdepolitikken. Samme dag møtte Statsministeren president Putin over viken i St Petersburg med en tilsvarende dagsorden.

Neste uke – tirsdag og onsdag - er det ministermøte for samarbeidet rundt Østersjøen i Malmø. Her er Norge med, og jeg ønsker at vår aktivitet her skal bidra til å skape en helhet for den innsatsen vi legger inn i Arktisk Råd og i Barentsrådet.

Men før den tid skal jeg være vertskap i nord, og ikke noe er hyggeligere. I morgen lander Sveriges utenriksminister Carl Bildt og næringsminister Maud Olofsson i Tromsø. De kommer i spissen for en tung næringslivsdelegasjon. Her ser vi en annen viktig del av nordområdestrategien; den som handler om å trekke gode naboer med i nye og spennende partnerskap. Jeg mener at vi har lagt for liten vekt på våre aller nærmeste venner Sverige og Finland. Det vil vi endre på. Den svenske delegasjonen er hjertelig velkommen!

Besøket viser den økte internasjonale interessen for nordområdene, for klima, energi og for Russland. Under besøket får vi tid til en bred gjennomgang av våre perspektiver for nordområdene. Mandag besøker vi Melkøya, der Statoils Helge Lund vil orientere om Snøhvit og selskapets planer for Barentshavet.  Den svenske delegasjonen vender tilbake til Tromsø og skal besøke havbruksstasjonen i Kårvika, Polarinstituttet og Forskningsparken.

Store forventinger

Det kommer stadig små og store nyheter om initiativ, satsinger og investeringer langs kysten og inne i landet, gledelig mange fra private og regionale aktører som ser muligheter sammen. Mye i nord vil avhenge av energimulighetene i havet. Der må vi ha tålmodighet, vi må ha et generasjonsperspektiv. Jeg er glad for at svenskene skal få se Melkøya. Men jeg blir like glad over at de skal innvies i perspektivene knyttet til marin bioprospektering, romindustri og telemedisin.

Nordområdestrategien har skapt forventninger. Da statsministeren besøkte Storskog grensestasjon denne uka ble han orientert om ombyggingen som nå settes i gang for å gjøre stasjonen mer effektiv og publikumsvennlig. Et uventet problem som har oppstått er at kapasiteten i byggebransjen i Øst-Finnmark er sprengt. Det kan vi beklage. Men det sier samtidig noe om den økonomiske aktiviteten er høy i Øst-Finnmark.

Under besøket fra Sverige vil konsernsjef Hans Olav Karde i Sparebank1 Nord-Norge orientere om bankens konjunkturbarometer. Det viser at hjulene går fort rundt i Nord-Norge for tiden.  Investeringsvillig kapital er det mye av. Også i nord meldes om at mangelen er mer kompetent arbeidskraft.

Samtidig ser vi fortsatt negative flyttetall i de fleste kommunene i nord. Mange flytter til landsdelen, men enda flere flytter ut. Hvordan skaffer vi nok kvalifiserte hender og hoder til de jobbene som nå skapes i Nord-Norge? Nordområdesatsingen må gi bidrag til at Nord-Norge er minst like attraktivt for kompetente arbeidstakere som oslogryta er.

Derfor må vi fortsette satsingen på kunnskap – selve navet i nordområdesatsingen. Også her foregår det mye positivt, på universitetet, på høyskolene, i bedrifter og rundt om i kommunene. Regjeringen har styrket kommuneøkonomien i Norge med over 15 milliarder kroner. Mange i nord merker det godt. Vi har bidratt med nye midler til forskning i og om nordområdene. Gradvis vil det gi resultater.

Ett område peker fremover: Det nye stipendprogrammet for utenlandske studenter. Fra høsten av kan nordnorske læresteder søke å motta studenter fra Russland, USA og Canada. Tiltaket bidrar til å øke kunnskapen om nordområdene internasjonalt og kan på sikt bidra til å rekruttere kompetent arbeidskraft til Nord-Norge.

Partnerskap

Nordområdestrategien er langsiktig. Jeg gleder meg over at budskapet om mulighetene i nord nå slår gjennom og blir forstått internasjonalt. Nettopp derfor er det så positivt at vår aller nærmeste naboer har satt seg fore å oppdage mulighetene lengst mot nord. Også i Nord Sverige er det en rivende utvikling. Nå må vi gjøre mer for å se muligheter i sammenheng. Det meste er nord!