Antarktis på tynn is

(Dette forordet er en oversettelse til norsk og bearbeiding av en tekst til utstillingskatalogen Antarctica: On Thin Ice, New York i desember-januar 2007-2008 – et prosjekt som så ble tilpasset og vist i Oslo.)

***

“Våre problemer er menneskeskapte. Derfor kan de også løses av mennesker.”

Dersom president John F. Kennedy hadde formulert disse ordene i dag, ville mange ha knyttet dem til klimaendringene.

En annen amerikansk leder, visepresident Al Gore, har gjort mer for å bevisstgjøre og øke forståelsen av global oppvarming enn noen annen person. Da Nobels fredspris for 2007 ble gitt til ham og Det internasjonale klimapanelet (IPCC), pekte Den norske nobelkomité på sammenhengen mellom å redusere effekten av klimaendringene og arbeidet for fred og sikkerhet.

For bare hundre år siden var Antarktis et uutforsket område. I dag er det fortsatt et av de områdene i verden vi vet minst om. Flere enn 20 land, deriblant Norge, er nå engasjert i forskning på dette isdekkede kontinentet. Nordmenn var blant de første pionerene i utforskningen av Antarktis og fikk plass i kontinentets historie da Roald Amundsen plantet det norske flagget på Sydpolen i 1911. 

Med unntak av forskerne er det ingen permanente bosettinger på Antarktis. Likevel blir sporene etter menneskehetens virksomhet mer og mer synlig. Vi har de siste 11 årene vært vitne til at massive isbremmer langs den antarktiske halvøya har kollapset, noe som har ført til en markert økning i isbresmeltingen.

Global oppvarming og issmelting i fjerntliggende områder – som Antarktis, Arktis og Grønland – er uten tvil menneskeskapt. Hovedårsaken er utslipp av klimagasser fra industriland i løpet av de siste 250 årene. Vi vil alle bli rammet ved høyere temperaturer og stigende havnivå – og vi må alle derfor handle sammen. Industrialiserte land som Norge må ta ansvar for den skade som er påført miljøet – og må ta ansvar for å lede an i å kutte utslippene.

Å redusere de dramatiske virkningene av klimaendringene er ikke mulig uten modige tiltak for å kutte utslippene, samt mer bruk av fangst og lagring av karbondioksid, mer bruk av fornybar energi og energibesparende tiltak. Norges mål er å bli karbonnøytral innen 2030.

Vi kan klare å redusere de katastrofale effektene av klimaendringene hvis vi handler raskt. Globale utslipp av klimagasser må nå toppen i løpet av det neste tiåret. De må til slutt bli redusert til kun en liten del av dagens nivå for at den globale temperaturøkningen skal begrenses til mindre enn 2 grader celsius. Tiden er inne for at de rike landene tar ansvar for fortidens handlinger, men kampen mot klimaendringene kan bare vinnes dersom alle de store utslippslandene tar sin del, enten de er utviklingsland eller industriland.

Kunst og kultur kan både bevisstgjøre og skape forståelse blant mennesker. Vebjørn Sands isbro foran FN-bygningen i New York viser hva som skjer med verdens is. Kunstverkets plassering er også et uttrykk for min overbevisning om at det internasjonale arbeidet i kampen mot klimaendringene må være forankret i FN. Isbroen som smelter symboliserer både den industrialiserte verdens innvirkning på natur og miljø – og også menneskehetens egen skaperevne. Vi kan skape noe vakkert og vi kan også møte utfordringene.

Jeg tror president Kennedys optimistiske fortsettelse av det førstnevnte sitatet er og blir sant; nemlig ”Det finnes ikke det problem som angår menneskehetens fremtid som ikke også kan løses av mennesker”. For å gi ham rett må vi handle for å kunne møte de store klimautfordringene før det er for sent.