Åpning av mineryddingsutstillingen på Norsk Design og Arkitektursenter, 24. januar 2008

Kjære alle sammen,

det er en stor glede for meg å åpne utstillingen om mineryddingsutstyr her på DogA i kveld.

Arbeidet med å begrense humanitære problemer og lidelser forårsaket av landminer har vært høyt prioritert av norske myndigheter gjennom mange år. Vi har lagt ned betydelige ressurser i denne kampen, både politisk, i forhold til Minekonvensjonen og humanitært. Fortsatt regner man med at det ligger 50-70 millioner udetonerte landminer rundt omkring i verden, så mye arbeid gjenstår.

I den humanitære mineryddingens barndom på 1990-tallet forsøkte man å gjøre minearbeidet mer effektivt ved å videreutvikle og forbedre teknisk avansert utstyr. Men utilgjengelig landskap og hardt klima gjorde at mange av de avanserte nyvinningene ikke fungerte spesielt bra i felt. I tillegg var de dyre, både i bruk og vedlikehold. Så selv om det har blitt utviklet bedre mekaniske redskaper for sivil minerydding som er nyttige, vet vi at manuell minerydding fortsatt vil være den viktigste metoden i overskuelig fremtid.

Det er fotfolket i felt som må gjøre det tøffe og farlige mineryddingsarbeidet. Dette gjør det desto viktigere at utstyret som benyttes er sikkert og best mulig tilpasset arbeidets natur og brukernes behov. Det er her programmet til Norsk Form ”Design uten grenser”- har vist seg som en ny tilnærming.Designere, produsenter, eksperter og ikke minst brukerne har i fellesskap  gått sammen for å utvikle det utstyret vi kan se her i dag.

Programmet ”Design uten grenser” setter fokus på hvordan design og designere kan bidra i utviklingssamarbeidet. I vår daglige tale forbindes ofte ”design” med noe estetisk. Det er ikke noe vi tradisjonelt har forbundet med utviklingssamarbeid og nødhjelp. Spiller det noen rolle hvordan mineryddingsutstyr i Mosambik eller rullestoler i Malawi ser ut? Jeg vil påstå at når utseendet påvirker funksjon og bruken av utstyret kan det ha en helt avgjørende betydning.

”Design uten grenser” viser oss gjennom sine ulike prosjekter designerens egenverdi og rolle som problemløser, enten det gjelder å utvikle bedre løsninger til arbeidsprosesser sikrere og mer funksjonelle produkter eller bedrede levevilkår. Utviklingen av løsninger skjer i samarbeid med de lokale brukere og blir skreddersydd for den lokale målgruppen ut fra de lokale behov.

Norsk design har fått økende oppmerksomhet i de senere år, og Kode Design er i så måte en fremragende representant for en ny generasjon designere som høster stigende internasjonal oppmerksomhet for sine produkter og ideer.

Jeg synes utstillingen her i dag viser at man i dette prosjektet har lyktes i å vise at design og designere virkelig kan utgjøre et viktig bidrag i vårt utviklingssamarbeid. Jeg ønsker lykke til med utstillingen. Jeg ønsker lykke til med det videre arbeidet med å få utstyret antatt hos de ulike mineaktører, både i Norge og internasjonalt. Men først og fremst vil jeg få ønske brukerne av dette nye mineryddingsutstyret lykke til i deres videre livsviktige arbeid.

Mer informasjon om prosjektet Design uten grenser.