Feilaktig om Arktis

Dagens Næringsliv skriver i kommentaren ”Arktisk uråd” (29. oktober 2008) at Norge har lidd et betydelig nederlag fordi Europaparlamentet har tatt til orde for en ny internasjonal traktat om Arktis. DN mener at dersom Norge hadde vært medlem av EU, ville dette vært unngått.

Dette er en feilslutning. Arktis, og særlig Polhavet, er et globalt anliggende. Likevel har Norge og de fem landene som grenser til Polhavet (Canada, USA, Danmark, Norge og Russland) et særlig ansvar.

I mai møtte jeg mine kolleger fra disse arktiske kyststatene i Ilulisat på Grønland, hvor vi slo fast at den eksisterende havretten gir et godt rammeverk for å sikre ansvarlig ressursforvaltning og beskytte miljøet i Arktis, for klimaforskning og trygg skipsfart.

De fem landene var også enige om at det ikke er behov for en ny, internasjonal traktat om Arktis. Norge følger nå dette arbeidet tett som leder av Arktisk Råd.

Det er viktig å huske at i motsetning til Antarktis, som er beskyttet av en egen internasjonal traktat, er ikke Arktis et kontinent, men et hav.

FNs havrettskonvensjon fra 1982 gir oss derfor et tilstrekkelig fundament for å kunne beskytte det sårbare miljøet i Polhavet. Jeg opplever at det er bred enighet om dette, også i EU. At Europaparlamentet har tatt til orde for en internasjonal traktat, ser jeg som uttrykk for et sterkt ønske om å sikre en forsvarlig utvikling i Arktis. Det er et ønske Norge deler, og her har vi felles interesser.

Selv om den grunnleggende havretten er på plass, vil det bli behov for å utvikle en politikk som er tilpasset den forventede økende aktiviteten i de sårbare arktiske områdene. Vi har tett kontakt med våre europeiske kolleger om dette, og opplever genuin interesse for norske synspunkter fra EU-siden i deres arbeid med en arktisk strategi.