Barentssamarbeidet i norsk nordområdestrategi

Et utvalg momenter som grunnlag for talen
(sjekkes mot fremføring) 

• Det er ingen stor overdrivelse å si at Den kalde krigen i nord formelt ble avsluttet med Kirkeneserklæringen av 11. januar 1993 og opprettelsen av Barentssamarbeidet. Tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg er med rette kalt Barentssamarbeidets far og har fått en velfortjent byste her i den norske Barentshovedstaden.
• Medvirkning fra og samarbeid med Russland er nødvendig for at Norge fullt ut skal kunne ivareta sine interesser i nordområdene. Geografi, geologi og økologi skaper berøringspunkter som gjør det viktig at vi kommer overens.
• Dette ligger til grunn for Barentssamarbeidet og den norske engasjementslinjen i forhold til Russland. Dette gjør også Barentssamarbeidet til en bærebjelke i norsk nordområdepolitikk.
• Tema: Energi og energisikkerhet. Russernes beslutning om å utvikle Stockman-feltet i et partnerskap mellom Gazprom, Total og StatoilHydro utgjør en viktig milepæl i fremveksten av Barentshavet som en internasjonal petroleumsprovins.
• Utsiktene til at Stockman blir realisert, åpner nye perspektiver for internasjonalt samarbeid i nord. Vil kunne få betydning for den fremtidige nærings- og infrastrukturutvikling i Barentsregionen.
• Snøhvitutbyggingen har vist at det økonomiske Barentssamarbeidet kommer til å øke med petroleumsvirksomheten til havs og ringvirkningene på land. I de fleste tilfeller vil aktører fra industri og næringsliv finne sammen på egen hånd, men myndighetene kan også spille en viktig rolle som tilrettelegger.
• Dette er noe av bakgrunnen for vårt forslag om å etablere en økonomisk og industriell samarbeidssone på grensen mellom Norge og Russland.
• En slik sone kan selvsagt ikke realiseres ”ved forordning” fra Oslo eller Moskva, men den må fylles med konkret innhold av næringslivet selv over tid. Norske og russiske myndigheter kan imidlertid stimulere til interesse og legge til rette for næringsaktivitet gjennom ulike tiltak på infrastruktursiden.
• Russerne har forstått at den såkalte ”Pomorsonen” er en metafor for fremtidig norsk-russisk samarbeid og har derfor reagert positivt. Vi er enige om å bygge ut grensesamarbeidet ”stein på stein”. I første omgang vil det bl.a. si at vi konsentrerer oss om etablering av en såkalt ”twin city”-ordning mellom Kirkenes og Petsjenga, etter mønster av samarbeidsordninger man finner langs EUs yttergrense.
• Jeg fikk anledning til å drøfte dette med guvernør Jevdokimov i Murmansk i går. Han bekreftet interesse for ”twin city”-ordningen både i Petsjenga og Murmansk. Guvernøren kom også inn på planene for Murmansk havn og Teriberka, tettstedet øst for Murmanskfjorden, der gassen fra Stockman vil bli ført i land, og der det ventelig vil bli bygget et LNG-anlegg.
• I den forbindelse tilbød jeg å dele de norske erfaringene med ringvirkningene av slike store utbyggingsprosjekter i våre lokalsamfunn. Dette kan for eksempel gjøres ved at vi fra norsk side inviterer en delegasjon fra Murmansk fylke til å besøke ”ilandføringssteder” langs kysten fra Hammerfest til Aukra, til Haugalandet til Stavanger. Guvernøren selv har sagt at han ønsker å gjøre Murmansk til ”et nytt Stavanger eller Houston”.
• Det er viktig at vi på norsk side tar høyde for mulige nye utviklingstrekk av typen Stockman når vi skal vurdere fremtidige infrastrukturbehov i nord. Regjeringen legger opp til en gjennomgang av dette i forbindelse med sluttbehandlingen av Nasjonal Transportplan (NTP) 2010-2019. NTP er viktig fordi planen legger føringer for den offentlige infrastruktursatsingen i nord det neste tiåret innen veg, jernbane, flytrafikk og sjøveistrafikk. 
• Jeg har ofte sagt at grensen mellom Norge og Russland bør være en bro – og ikke en stengsel. Målet må være visumfrihet for reisende mellom våre to land – slik dette også er formulert i den nye avtalen om visumlettelser mellom Norge og Russland.
• Arbeidsgruppe nedsatt for å foreslå forenklinger i grensepasseringen mellom Norge og Russland. Anbefalingene er ment å ivareta ønsket om bedre service og forenklet grensepassering for de reisende, samtidig som Norges forpliktelser til å kontrollere Schengengrensen med Russland oppfylles.
• Arbeidsgruppen har også foreslått tiltak for å lette rekrutteringen av russisk arbeidskraft til Norge, og viser i den forbindelse til at det er i norsk interesse at regelverk og praksis for visumutstedelse, grensepassering og rekruttering av arbeidskraft utformes på en måte som fremmer – ikke hemmer – økonomisk samkvem. Både Stockman-utbyggingen og planene om ny gruvedrift i Sør-Varanger gjør dette til en høyst aktuell problemstilling.