Et ærlig svar

Espen O. Sæther spør om hvorfor han skal tro at jeg snakker sant i saken om påståtte sms-er om Tromsø-OL og konkluderer med at dette krever et personlig svar fra meg. Det skal han få.

Jeg begynner med et forbehold; jeg tar høyde for at jeg kan ha glemt. Jeg mener å ha god hukommelse på meldinger ut og inn, særlig til mennesker jeg ikke har kontakt med til vanlig. Men som sagt, dette er 16 måneder siden og ingen husker alt.

Likevel: Da det første Brennpunkt-programmet fremmet påstand om at jeg skulle ha sendt en støtte-sms til Bjørge Stensbøl, reagerte jeg med vantro. Jeg hadde ingen erindring om det, jeg kjenner ikke Stensbøl og har ingen kontakt med ham. Jeg har sjekket kalenderen, den angivelige meldingen skal ha vært sendt lørdag 13. januar. Hele uka før var jeg på reise – Kirkenes, Beograd, Madrid. Helgen var fri med familien, mandag reiste jeg til Afghanistan. Jeg mener jeg ville husket om jeg hadde satt meg i sving en lørdag ettermiddag for å skaffe mobilnummer til Bjørge Stensbøl.

Etter Brennpunkt tok jeg via mitt kontor kontakt med Stensbøl for å høre hans versjon. Stensbøl benektet å ha mottatt en sms fra meg. Dette har han stått fram med i media, og gjentatt på en ny henvendelse fra meg. VGs Truls Dæhli sier han mottok meldingen den 13. januar fra Stenbøl med den angivelige teksten fra meg. Om Tromsø 2018 mistenker mulig manipulasjon burde de forfølge saken.

Så kommer påstanden i det siste Brennpunkt-programmet om en ny angivelig sms fra meg, med nesten lik tekst. Den anonyme kilden, som skal sitte sentralt i Tromsø 2018, skal ha bekreftet for Brennpunkt at den kom fra min mobil. Men jeg gjentar: Jeg har fortsatt ingen erindring om det. Og jeg må få spørre: Om jeg hadde sendt en slik ”heia-hilsen”, så ville jo det vært å oppfatte som en gladmelding, hvorfor kan ikke da vedkommende stå frem og si at ”det var meg du sendte den til”?

Enten ville det klare min hukommelse, eller jeg måtte med sikkerhet slå fast at noen har manipulert meldingene. Sæther sier at jeg ikke har rykte på meg for å lyve. Takk for det. Jeg legger meg ikke flat - jeg bretter meg heller ut og sier det som det er. Noen har spurt meg om hvorfor jeg ikke bare kan vedstå meg meldingene, innholdet er jo ikke særlig oppsiktsvekkende. La meg bli trodd på dette: Hadde jeg husket å ha sendt den ene eller den andre meldingen, ville jeg ikke hatt noe problem med å vedstå meg dem. Men jeg mener altså at jeg ikke har gjort det, med det menneskelige forbeholdet om at jeg kan ha glemt. Min teleoperatør er ikke i stand til å spore min telefontrafikk for 14 måneder siden, men sier samtidig at det vil være enklere for mottaker å spore enn det er for avsender. Inntil det må jeg forholde meg til dette som udokumenterte påstander.

Til sist: Jeg legger ikke skjul på at jeg som minister med ansvar for Nordområdene både så og ser mange muligheter ved et OL i Tromsø. Mange vet at det er mitt syn. Men jeg aldri vært en aktør for å påvirke dem som skulle avgjøre stedsvalget; nemlig idrettstyret. Derfor avslo jeg også en rekke henvendelser om å ”stå frem”. Mange journalister og medier kan bekrefte det.