Demokrati i Afghanistan

I lørdagens DN tar professor i statsvitenskap Hege Skjeie utgangspunkt i dødsdommen mot den unge journalisten Sayed Perwis Kambakhsh. Skjeie mener det er langt fram i det statsbyggingsprosjektet som nå pågår i Afghanistan, og hun reiser spørsmål om ikke vår politikk med støtte til Afghanistan kan ende opp som tvetydig.

Afghanerne har en formidabel oppgave. Det er grunnleggende forskjeller mellom vårt samfunn og det afghanske. Det reiser mange spørsmål for vår støtte. Jeg tror vi vil måtte leve med en grad av tvetydighet i forhold til afghansk statsbygging. Utfordringen er hvordan vi mestrer den.

Men la oss ikke glemme: Det er bare syv år siden Taliban mistet makten i verdens femte fattigste land. Etter flere tiår med krig og konflikt lå statsinstitusjonene og infrastrukturen i ruiner. Afghanistans mest utdannede hadde forlatt landet. Nå er landets politiske fremtid i støpeskjeen. Vi må kombinere klare forventninger og krav til afghansk politikk med et langsiktig perspektiv på den afghanske samfunnsutviklingen.

I vår debatt er det viktig å problematisere avveiningene vi må foreta for vår støtte til Afghanistan. Skjeie bidrar til dette. Men jeg mener at det ikke noe alternativ til at afghanerne selv tar ansvar og bestemmer egen kurs. Først da kan vi holde lederne ansvarlig. Når menneskerettighetene brytes, sier vi med all tydelighet fra. Sammen med mange andre arbeider vi for å hindre at dødsdommen til journalist Kambakhsh blir fullbyrdet. Det afghanske rettvesenet ligger langt etter, noe denne saken med all tydelighet viser.

Vi har en tung stemme på grunn av vårt omfattende bidrag. Det er neppe noe alternativ å slutte å bidra til oppbygging av et rettsvesen fordi det har klare mangler, eller å slutte å bidra til å bygge demokrati når styresettet ikke passer med alle våre verdier.