Innlegg i Stortingets Europautvalg

Utdrag fra innleggene.

[Utenriksministeren redegjorde for: Regjeringens møte med kommisjonskollegiet i Brussel 12. november, EØS-rådets møte 13. november, situasjonen på Island, Tjenestedirektivet, EUs Arktis-strategi, og ”Pakkemøtet” med Eftas overvåkingsorgan 20.-21. november.]

Sjekkes mot framføringen

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg vil først få vise til den diskusjonen vi hadde her 4. november, om formen på dialogen mellom regjeringen og utvalget. Jeg har fått et brev fra utvalget – jeg fikk det nylig – med en del forslag som vi skal gi svar på. Jeg forsøker i dette møtet å levere en såkalt kommentert dagsorden. Jeg tror også vi skal legge vekt på de sakene der det handler om områder hvor det er viktig å få tilbakemelding fra komiteen, og ikke gi lange redegjørelser av beskrivende karakter.

(Regjeringens møte med Kommisjonen 12.11.08. Klima, miljø, energi, fisk, m.v.)

Jeg skal være ganske kort når det gjelder det første punktet, om regjeringens møte med Kommisjonen 12. november, for jeg tror mediene har dekket det møtet ganske grundig. Det var et nyttig møte, hvor vi møtte representative kommisjonærer og fikk god diskusjon. Vi hadde da en grundig diskusjon om klima- og energipakken, som miljø- og utviklingsministeren kommenterte.

Jeg har inntrykk av at CCS blir viet mye oppmerksomhet, og det store spørsmålet nå er hvordan man kan finne finansieringsmåter for CCS-prosjekter i EU. Det er det store, springende punkt. Vi gjentok at vi ønsker Mongstad som et av EUs demonstrasjonsprosjekter.

Det er stor interesse fra Kommisjonens side når det gjelder videreutviklingen av norsk sokkel. Det gjenspeiler jo norsk energis stilling i Europa. Fornybardirektivet ble diskutert, og vi orienterte om Norges spesielle situasjon, med 95 pst. fornybar andel av elektrisitetsproduksjonen.

Jeg tror Kommisjonen fikk øynene opp for at her var det en spesiell situasjon, men vi gav også uttrykk for at vi var veldig positive til intensjonene i direktivet. Vi påpekte at nye transportveier, nye energiframkomster, som blir tilgjengelige, samt bærekraftig ressursforvaltning kan bidra til endringer i nordområdene, som f.eks. klimaendringer, issmelting osv. Her er Kommisjonen og vi helt enige.

Jeg vil senere komme tilbake til punktet om at havretten gjelder i Arktis, at vi har et rettslig rammeverk, men at vi trenger sterkere politisk fokusering – ikke nødvendigvis mer rett, men mer politikk – for at Arktis kan forvaltes klokt.

Vi var innom forvaltningen av torskestammen i Barentshavet – langt mer harmonisk enn ved tidligere diskusjoner om torsk i Barentshavet når det gjelder EU. Her er samarbeidet i og for seg godt, men vi la vekt på dette med f.eks. utkast av fisk. Vi mener EU har noe å følge opp med hensyn til måten vi forvalter på. Det ble notert.

Vi var så vidt innom EØS-midlene etter 2009 og markedsadgang for fisk og fiskeprodukter. Og vi hadde en god diskusjon om finanskrisen og om forholdet til Russland. Så det var en bred gjennomgang.

(Møtet i EØS-rådet 13.11.08. Island, nye EØS-midler etter 2009, m.v.)

Dagen etter var det møte i EØS-rådet. Jeg mener at dette i sin litt underlige form er et veldig nyttig møtepunkt for oss, både politisk og oppdateringsmessig. Vi får ledende folk fra EU-siden til å bli godt oppdatert på EØS-avtalens virkemåte. Den franske europaministeren, Joyet, leder på EU-siden, karakteriserte EØS som et meget velfungerende samarbeid. Det ble også gitt uttrykk for solidaritet med Island.

Jeg tror vi fikk gjort et godt stykke arbeid for Island i det møtet, ved å vektlegge den spesielle situasjonen de er i. Vi støttet franskmennene og gav uttrykk for tilfredshet med at de har prioritert klimaet, og tilfredshet med den innsatsen de har gjort når det gjelder Georgia, ved å gi EU en ledende rolle. Franskmennene er nå godt opplest på CCS. Joyet gjentok EUs støtte til dette, men bekreftet at finansieringsspørsmålet var det utestående, krevende problemet.

Kommisjonen tok i tillegg opp forhandlingene om handel med ubearbeidede landbruksprodukter under EØS-avtalens artikkel 19, der de ønsket større innrømmelser fra norsk side. Jeg markerte da at disse forhandlingene skal være balanserte, at man tar skritt for skritt. Men det er en krevende sak.

Når det gjaldt forhandlingene om nye EØS-midler etter 2009, mente Kommisjonen at det særlig var to spørsmål som var vanskelige, størrelsen på bidraget og spørsmålet om mottakerland. Kommisjonen var tilfreds med at man hadde kommet langt i spørsmålet om selve innretningen på nye midler – jeg tror ikke det blir vanskelig. Kommisjonen gav uttrykk for at spørsmålet om markedsadgang for fisk og fiskeprodukter også var vanskelig, men pekte på at her var det et visst handlingsrom.

La meg bare si litt om mottakerland. Det handler om hvorvidt Spania, Hellas og Portugal fortsatt skal være en del av ordningen.

Her pågår det et spill på EU-siden som vi ikke er direkte berørt av, men det er ganske brutalt. Hvis disse landene skal være en del av ordningen, betyr det nedgang for de nye medlemslandene, slik som de ville innrette seg. Men dette er altså ikke noe som direkte berører oss.

Vi mener at det er de nye medlemslandene som skal prioriteres. Jeg gav også uttrykk for – jeg skal ikke komme mer inn på den saken nå – at det kravet Kommisjonen antydet når det gjaldt nye EØS-midler, for oss var uakseptabelt høyt, at vi ikke anså det som akseptabelt.

Vi kan ikke diskutere beløp som følger en vekstkurve som ikke står i forhold til noe rimelig sammenligningsgrunnlag. Det er nytt møte senere i uken, og vi kommer til å fortsette det utpå nyåret og framover, så det skal vi holde komiteen oppdatert på.

(Situasjonen på Island)

Så har vi EU-debatten på Island. Jeg tror ikke jeg bør orientere noe om den her, for den har vært grundig belyst fra alle hold. Selvstendighetspartiets har framskutt årsmøte og skal få en EU-utredning. Da må partiene som er enige om ikke å søke, eventuelt ta en endelig beslutning. Det avventer de, og vi vil selvfølgelig følge det med stor interesse.

Det kreves at en eventuell medlemskapsavtale vedtas ved simpelt flertall av to Allting før Island kan bli medlem.

Det vil med andre ord være nødvendig med et mellomliggende nyvalg. Nyvalg kan utlyses etter Islands statsskikk, i motsetning til i Norge. Samtlige partier har sagt at en folkeavstemning er nødvendig før Island eventuelt kan bli medlem av EU.

Det diskuteres også hvorvidt det skal være en folkeavstemning også før en søknad. Det er i det hele tatt vanskelig å ha et presist syn på tid når det gjelder medlemskapsprosessen, men man kan tenke seg en søknad, sies det fra Island, tidlig i 2009, med sikte på et medlemskap i 2011. Men det er mange usikkerhetsfaktorer knyttet til det.

(Tjenestedirektivet)

Når det gjelder tjenestedirektivet, har regjeringen besluttet å gå inn for at tjenestedirektivet innlemmes i EØS-avtalen.

Beslutningen er tatt på bakgrunn av de utredninger om direktivet som regjeringen har fått gjennomført. Det har stått sentralt i vurderingen at vi med vår åpne økonomi er avhengig av at den internasjonale handelen fungerer, for å opprettholde høyt sysselsetting og verdiskaping.

Vår vurdering er at tjenestedirektivet ikke er til hinder for de kravene som LO fremmet i sitt brev til regjeringen.

Vi tar sikte på å legge saken fram for Stortinget i form av en stortingsproposisjon rundt årsskiftet, før behandling i EØS-komiteen. I proposisjonen vil vi gi svar på – og vår vurdering av – de spørsmålene bl.a. LO har reist.

Så vil vi i forbindelse med behandlingen i EØS-komiteen ta sikte på å fremme en erklæring som understreker at det ikke er noen motsetning, slik vi ser det, mellom det å føre en ambisiøs politikk mot sosial dumping og det å innlemme tjenestedirektivet i EØS.

Odelstingsproposisjonen med forslag til gjennomføringslovgivning vil bli lagt fram for Stortinget til våren.

(Nordområdene, Arktis, Kommisjonens strategi, m.v.)

Når det gjelder Arktis-strategi, kom EU-kommisjonen med sin melding 20. november.

EU har med dette sagt klart fra at de har interesser i Arktis, og at de ønsker å bidra til løsninger på spørsmål der. De viser at de har ambisjoner om å bli en viktigere aktør i internasjonale prosesser og samarbeidsorganer av relevans for Arktis enn det de hittil har vært.

Norge har ønsket å få struktur på den måten EU arbeider på her, og vi ønsker det velkommen. Kommisjonen anbefaler at EU utvikler en helhetlig Arktis-politikk i dialog med alle berørte parter og de arktiske stater, hvorav EU har tre blant sine medlemmer. Vi ser fram til et slikt samarbeid.

Meldingen har en rekke konkrete forslag. Strategien og forslagene er første skritt i arbeidet med å utvikle en Arktis-politikk for EU. Kommisjonen ønsker at strategien skal bidra til koordinering og strukturering av spørsmål om Arktis fra EU-landenes side. Så får vi se om EU i framtiden vil la spørsmål om Arktis bli gjenstand for større grad av fellesskapskompetanse. Det sier ikke denne kommunikasjonen noe om foreløpig.

Kommisjonen anbefaler at EU arbeider for videreføring av det internasjonale samarbeidet, med utgangspunkt i Havrettskonvensjonen. Meldingen anbefaler å iverksette eksisterende forpliktelser framfor å foreslå nye juridiske instrumenter. Det er vi tilfreds med.

Kommisjonen anerkjenner at det er et omfattende internasjonalt regelverk som styrer bruken av Arktis, herunder Havrettskonvensjonen som den viktigste. Det har fra EU-parlamentet, som vi har diskutert flere ganger, vært reist spørsmål om det trengs et nytt regelverk. EU-parlamentet har tatt til orde for en gjennomgang av dagens rettsorden.

Enhver slik referanse er fjernet i Kommisjonens utspill, og det er vi i grunnen tilfreds med. Vi har i vår kontakt med Kommisjonen underveis i arbeidet lagt vekt på å få fram at de fem kyststatene i Polhavet – Norge, Danmark, Russland, USA og Canada – er enige om at dagens legale instrumenter regulerer staters atferd i og rundt Polhavet på en fullt ut tilfredsstillende måte.

Det er også vår vurdering at det ikke finner sted et ”kappløp om ressursene” i Arktis, og at dette skyldes manglende og ufullstendige regler. Utfordringen er å implementere de eksisterende regler på en effektiv måte. Dette er blitt reflektert i Kommisjonens melding på en tydelig og ryddig måte.

Europaparlamentets henstilling til Kommisjonen om å gå inn for en egen traktat er dermed ikke tatt til følge. Her mener vi at det arbeidet vi har hatt sammen med Danmark, hvor man fastslår kyststatenes ansvar, har hatt gjennomslag og langt på vei er blitt tatt til følge, den såkalte Ilulissat-erklæringen.

Jeg tror vi kan møte utfordringer i forhold til EU når det gjelder balanse mellom hensynet vern og forsvarlig utnyttelse av ressursene, særlig de marine ressursene. Dette er kjempeproblemstillinger som ikke er nye. Spørsmål knyttet til skipsfart og utvinning av olje og gass bør helle ikke gå på bekostning av miljøet, det er vi enig i. Men der vil vi måtte ha brede diskusjoner.

Det er også interessant at meldingen tar til orde for økt satsing på miljøovervåking i Arktis. Det er viktig også med hensyn til søke- og redningsperspektivet og kunnskapen om overvåkingen, som Norge iallfall ikke kan løfte alene. Det må vi ha et samarbeid om.

Meldingen omtaler EUs interesser i Arktis og foreslår tiltak for EUs medlemsland og institusjoner knyttet til tre hovedmålsettinger: 1. Vern og bevaring av Arktis i samsvar med lokalbefolkningens interesser, dvs. ut fra et urfolksperspektiv, 2. Fremme av bærekraftig bruk av ressurser, og 3. Bidrag til styrking av internasjonalt samarbeid i Arktis.

Dette kan de fleste stille seg bak. Utfordringen blir nå å konkretisere disse målene og tilpasse tiltak som tar hensyn til at store deler av Polhavet allerede er underlagt nasjonal jurisdiksjon.

La meg bare nevne et eksempel når det gjelder mulig olje- og gassutvinning i framtiden. Sannsynligheten for at alt dette vil ligge innenfor kyststatenes økonomiske soner, ganske stor. Dermed vil det spørsmålet bli håndtert etter kjente mønstre.

Vi ønsker som sagt det velkommen at EU har engasjert seg. Globalt vil vi prøve å trekke EU med når det gjelder å vektlegge arktiske spørsmål opp mot København-møtet i 2009, klimatoppmøtet. Det håper vi skal stå på Arktisk Råds dagsorden når vi har ministermøte i Tromsø 28. og 29. april, hvor Danmark overtar formannskapet, og at det blir et ordentlig konkret møte med innspill til København-prosessen. Da overtar Danmark Arktisk Råd, og Sverige skal etter planen overta EU-formannskapet. Da kan vi få en god nordisk miks i det samarbeidet. Vi jobber mye med det arktiske møtet nå.

Det er stor interesse fra EU-kommisjonen for Arktisk Råd. De ønsker å delta som observatør. Det er vi fra norsk side i utgangspunktet positive til. Det er også interesse for observatørskap fra Kina, India, Japan og Sør-Korea.

Vi stiller oss i spissen for at det er en måte å gjøre Arktisk Råd til det ledende organ. Men her er det altså flere avvikende meninger. For eksempel er Danmark mindre lystne på å ha EU for tett innpå i Arktisk Råd. Man kan kanskje gjette seg til hvorfor. Russerne er også skeptiske til å ha noen andre inn. Vi tror at det vil øke Arktisk Råds relevans.

(Eftas overvåkingsorgan)

Til slutt: Vi hadde et såkalt pakkemøte med Eftas overvåkingsorgan 20. og 21. november. Det var en gjennomgang av status for alle saker i forhold til Esa.

Fra norsk side understreket vi bl.a.  den vekt vi legger på den uformelle dialogen vi har med Esa, som gir mulighet til å fremme synspunkter, styrke kommunikasjonen og sikre løsninger i en tidlig fase. Siden siste pakkemøte har vi utarbeidet en veiledning for myndighetenes uformelle dialog med Esa.

Fra norsk side har vi framhevet at Norge har redusert antall utestående forordninger betraktelig. Det er jo en type vedtak i EU der vi har ligget i etterkant med implementering. Det har Esa varslet oss om. Vi har fått tilbakemelding på at det nå har bedret seg.

Esas president anførte at finanskrisen har krevd mye av Esa i høst, særlig med hensyn til Island. Han påpekt at Norges etterlevelse av sine EØS-forpliktelser gjennomgående er god og tilfredsstillende. Esa vil i tiden framover har økt fokus på forsinkelser i gjennomføringen av rettsakter og stramme inn fristene for å innlede traktatbruddssaker. Antallet åpne saker med Norge er redusert med 8 pst. i forhold til i fjor.

I ekspertmøtene i de forskjellige departementene ble rundt 90 saker av ulik karakter diskutert. Det var en god og konstruktiv dialog i møtene.

*****

Svarreplikker:

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
(EØS-avtalen, Island, m.v.)

Bare helt formelt er vårt utgangspunkt at EØS-avtalen ikke er antallbegrenset. Det står ikke hvor mange land det må være med. Da vi forhandlet EØS-avtalen, var Sverige, Finland, Østerrike og til og med Sveits med i innledende fase. Vi legger til grunn av EØS-avtalen kan videreføres selv om Island eller Liechtenstein skulle søke medlemskap i EU og gå over til EU-delen av EØS.

Rettslig sett er det ikke noe som tilsier at en slik videreføring ikke skulle være mulig. Hvis det skulle skje, vil det være åpenbart behov for tekniske justeringer i domstolen, i overvåkingsordningen, dersom bare to land, Liechtenstein og Norge, blir igjen på Efta-siden. Det vil knytte seg til sammensetning av arbeidsmåte ved Efta-domstolen og Esa, sikre uavhengigheten der, slik at det er full tillit til domstolens og overvåkningsordningens uavhengighet.

Hvorvidt vi i tillegg har behov for enkelte tekniske justeringer i avtalen, får vi diskutere med EU dersom dette skulle bli aktuelt.

Så spør lederen om det er en plan og en strategi for dette. Og i og med at spørsmålet er litt ladet, så vil jeg svare at det har vi en plan og en strategi for: Det møter vi, hvis det skjer, med en grundig gjennomgang av de konsekvensene som måtte være.

Men vi har ikke i dag laget en plan for et islandsk medlemskap i EU, og det er fordi vi nå først og fremst følger Islands situasjon. Den er meget usikker.

Jeg mener det hefter stor usikkerhet ved tidsramme, sekvens og de valg Island måtte komme til å ta. Men jeg kan være helt åpen på at det er så pass god oversikt i norsk forvaltning over EØS-avtalens virkeområde at idet det skulle begynne å avtegne seg et slikt løp, vil vi både på de enkelte fagområdene og på institusjonsområdene ha klar veldig raskt en vurdering av hva dette vil stille oss overfor av utfordringer. Det er da en ren teknisk gjennomgang i forhold til EØS.

Så må jo den politiske debatten, og partiene, ta stilling til om dette utløser andre debatter om norsk tilknytningsform. Men jeg anser at for regjeringen og forvaltningen på dette området er det viktige å være oppdatert på hvilke konsekvenser det får.

Jeg tror f.eks. Island i en eventuell søknadsperiode – om de skulle søke – og fram til en avgjørelse, vil fungere som et normalt EØS-medlem. Så det blir ikke akutt pr. januar 2009.

Vi oppretter ikke noe eget prosjekt for dette, for vi tror vi har god nok oversikt over Island og de berøringspunktene til å kunne gi fortløpende svar.

(Russland, Arktis, Arktisk Råd, m.v.)

Når det gjelder Russland, og spørsmålet fra Øystein Djupedal, er jo realiteten at i de grunnleggende spørsmål om folkeretten er Russland og Norge veldig omforent. Vi er også enige om hvordan vi er uenige om delelinjen. Og jeg kan opplyse komiteen om at vi i dag har et forhandlingsmøte om det spørsmålet, så det går jo langs den veien.

Når det gjelder synet på havretten, har Russland og Norge vært førende i den saken, og også når det gjelder spørsmålet om kontinentalsokkelens utstrekning og det å legge inn data på det, er Norge og Russland de to arktiske statene som har gjort det først. Det sannsynlige er at vi blir ferdig og godkjent før Russland, for det er mye mer komplikasjoner og innsigelser til det russiske fremlegget.

Men det gjelder det rent rettslige. Når det gjelder russisk politikk i Arktis, tror jeg vi skal få langt mer å bestille med dem, ut fra det jeg her tidligere har kalt en framoverlent holdning.

Som et eksempel på et nærvær i Arktis har altså Russland flere havgående isbrytere enn alle andre arktiske stater til sammen. Og det sier noe om kapasitet og nærvær til å gjøre seg gjeldende. Vi har for ordens skyld ikke noe fartøy av den kategori.

Så er det dette med å gi Arktisk Råd politisk tyngde. Der må vi bare skynde oss på en riktig måte, for Arktisk Råd har fått lov til å virke til tross for ganske store bremseklosser, herunder USA, som ikke har villet ha noe særlig politikk inn i dette, og ikke noe særlig klima.

Det merket vi begynte å løsne på det siste møtet nå for et par uker siden. Og jeg vil jo forvente at den nye amerikanske Obama-administrasjonen vil være langt mer positive på den veien.

Til Høie: Jeg var ikke klar over det. Hvis Norge skal redegjøre for Nordisk Ministerråd om vårt forhold til EU, skal vi gjøre det med utgangspunkt i at vi er medlem av EØS, og ikke har noen offentlig politikk om å endre det, og da følger det av det at vi gjør det vi kan for å ivareta EØS-avtalen og sikre den mot stormer og vinder som måtte komme.

*****

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
(Arktis)

Jeg mener jo at den oppmerksomheten som var i deler av norsk media om at EU-parlamentet ville ha en traktat for Arktis – det ble fremstilt vel konspiratorisk, at her er de ute etter å gå forbi oss. Jeg har ikke tolket det sånn etter å ha snakket med EU-parlamentarikere.

Jeg tror det mer er et uttrykk for at de ønsker et vern av Arktis på samme måte som man har et vern av Antarktis.

Når de snakker om traktat, er det ikke et substitutt for havrett-konvensjonen, men det er kanskje et dokument som kan samle ideelle mål for Arktis på vern og utvikling.

Diana Wallis, som jo de fleste av oss her kjenner, som er en nordområdevenn og norgesvenn, har vært en pådriver for dette, og jeg ser ikke at det ligger en spiss mot oss på det. Men der jeg ser det kommer et område som kan bli krevende for oss, er på vernesiden, særlig da på det levende, i havet. For der møter vi den samme problemstillingen som vi har møtt i Europa-parlamentet på hval helt siden for mange år tilbake.

Det vil være litt mer krevende i parlamentet enn det vil være i forhold til kommisjonen. Men det er jo ikke ukjent.

Det viktige med disse dokumentene er at i løpet av høsten 2008 har EU definert Arktis som et område de må være opptatt av, og det tror jeg vi alt overveiende bare har å tjene på. Det kan bli noen utfordringer også, men i all hovedsak ser de jo veldig mye mot oss og spør oss om det, så det gir oss et inngrep med det.

*****

For alle øvrige innlegg og spørsmål, se Stortingets nettsider.