Samtale om Henrik Ibsens Brand

Utdrag fra samtalen (Støres innlegg)

• Jeg hadde min første store opplevelse av å lese Brand under studietiden i Paris; det var et sterkt møte og jeg ble fascinert av den sterke og gjenkjennelige viljen, idealismen, troen på den store ideen.
• I motsetning til verket Brands drøfting av ’intet eller alt’, er utenrikspolitikken ofte preget av mange kompromisser. Svaret ligger ofte mellom intet og alt.
• Brands tilblivelse har en krigsreferanse; idealismens møte med realpolitikk og krigens brutalitet midt på 1800-tallet. Og da ble også Røde Kors dannet, starten på en sterk humanistisk bevegelse, etter slaget ved Solferino i 1859, og ideen, prinsippet, om at selv i krig skal det finnes regler, og det skal finnes et humanitært rom der man ikke kjenner venn eller fiende, bare et offer. Dette er igjen fjernt fra Brands bilde om ’intet eller alt’. Det finnes absolutt noe mellom intet eller alt.
• Kompromiss er et honnørord. Man skal ikke gå på akkord med sterke ideer men ha respekt for at dine ideer skal sameksistere med andre. Det er mulig å la seg begeistre av noen store ideer uten at det blir fanatisme ut av det. Og dette har tatt meg inn i politikken; jeg er begeistret for noen store ideer som jeg mener må inspirere måten vi lager og utøver politikk på.
• Men for at politikk ikke skal bli totalitær, fanatisk, inhuman, så må vi gå inn i dette å kunne finne kompromisser, avveie interesser, pragmatisk politikk. Dette er min personlige måte å drive politikk, men det er ikke ”pragmatisme for pragmatismens skyld”. Det er et verdiforankret budskap for å få til forandringer i vår verden. Det går an å la seg begeistre av store ideer – men de må gjennomføres, og rotfestes i en humanitet.

Se hele samtalen og Støres innlegg i sin helhet på feberfilm.no