Tale til årsmøtet i Hedmark Arbeiderparti

Talen baserte seg på følgende stikkord og momenter

(sjekkes mot fremføring)

 Innledning

• Takk for invitasjonen til å få komme hit til Hedmark!
• Det er spesielt tre grunner til det:
• Jeg holdt min første 1. mai - tale her i Hedmark, på Hamar i 2006. Jeg glemmer aldri den ”ilddåpen”. Regn, men likevel: Masse mennesker.
• Hedmark er en av bastionene i Arbeiderpartiet. Her er det mange kloke folk. Dere har preget Arbeiderpartiet. Fra deres rekker har partiet fått sentrale skikkelser: Oddvar Nordli – Rettferdighet og kampen for de fattigste i samfunnet, spesielt barn som lever i fattige familier. Kjell Borgen – samferdsel. Sigbjørn Johnsen – ”pææng på bok”. Nå: Sylvia og Knut som jeg er så heldig å få jobbe med i Regjeringen. Annette, Eirin, Ivar og Thomas som gjør en god innsats på Stortinget for å sette spørsmål dere er opptatt av på dagsorden.
• Jeg har et spesielt forhold til kvinner fra Hedmark. Min kone har røtter herfra.

Om den politiske situasjonen

• Det første jeg skal gjøre: Takke dere for en vel gjennomført valgkamp i fjor høst! Vi befestet vår posisjon som landets klart største parti. Folk flest stemmer Ap.
• Evne og vilje til å velge: Hvem som skal styre – men også hvem som skal velge. Vi vant valget i 2005 fordi folk oppfattet at det handlet om valg: Hva skal ’de store pengene’ brukes på? Skattelette? Velferd? Hva skal vi velge som de store sakene? Hvordan kan vi lytte til folks behov og ønsker og omgjøre dette til politikk? Hvordan kan vi treffe valg som treffer balansen mellom å skape og det å dele? Det er dette vi skal bli gode på også i 2009.
• For det er nå under ett og et halvt år igjen til Stortingsvalget i 2009. Det er ikke lenge til. Viktig at vi ikke mentalt skrur oss over på en slags ’begynnelse på avslutningen’, men tenke på at vi skal videre – fire år til.
• Som Stoltenberg sier: Det imponerende med sosialdemokratiet er ikke at vi har vunnet valg, men at vi har blitt gjenvalgt.
• Hva skal vi vinne valget på: 1. Resultater. 2. Saker og verdier. 3. Regjeringsalternativet.

Først (1) til: Resultater

• En objektiv vurdering: Ingen annen regjering har innfridd så mange løfter.
• Ingen annen regjering har satt seg så ambisiøse mål. Vi er kommet langt med å innfri Soria Moria. Noe gjenstår. Derfor jobber vi hver dag med å gjennomføre det vi lovte velgerne. Noen tall og illustrasjoner:
• Arbeidsledigheten er halvert og rekordlav. Sysselsettingen har økt med 200.000 siden 2005. Det er rekord. Det skal vi være stolte over. Det er bra for samfunnet og det er bra for hver enkelt. Men vi skal videre.
• Vi lovte 10.000 nye årsverk i omsorgssektoren. Her er vi foran skjema. Fortsetter vi tempoet, ja da overoppfyller vi det løftet.
• Kulturløftet fylles opp, krone for krone. Betydningen av kultur, frivillighet, sivile samfunn.
• Sykehusene har fått mer penger, og behandler flere.
• Vi lovte 2,3 mrd mer til samferdsel, og vi har bevilget 2,5 mrd.
• Vi er godt i gang med å nå 1 % - målet i bistanden.
• Vi er nær full barnehagedekning. Vi har skaffet 25.000 flere barnehageplasser. De fleste kommuner har innfridd målet, med unntak av noen store høyrestyrte kommuner.
• Kommunene har fått mer penger – mye mer penger. Så vet vi at det fortsatt er mye uløst i kommunene. Mange kommuner trenger mer penger – og det kommer de til å få. Det skal ikke være én velger der ute som skal få tro at de får bedre kommuneøkonomi med Erna Solberg og Siv Jensen. Det må vi også minne oss selv om.
• Alt dette kan vi gjøre fordi vi prioriterer fellesskapet – ikke skattelette. Totalt i løpet av stortingsperioden kan vi bruke nesten 50 mrd kroner mer til fellesskapet fordi vi har satt en stopper for høyresidens skattelettepolitikk. Det er et av de største og viktigste resultater av regjeringsskiftet.
• Det er viktig at vi alle står opp for det vi har levert. Vi har gjort det vi sa, og vi skal være trygge på at vi ligger godt an. Men vi må forene dette budskapet med å være utålmodige og ved å bevare samfunnskritikken videre. Det er kanskje slik at man vinner ikke på det man har gjort og holdt av løfter, men man taper valg på løftebrudd.
• Det er fortsatt uløste oppgaver. Det skal vi gjøre noe med. Vi har evnen og viljen. Vi har hjertet og hjernen. Det bringer meg videre til neste punkt.

Så (2) til: Saker og verdier

• Og da vil jeg tilbake til valget 2005. Hva var det som gjorde at vi vant valget – og fikk en ny regjering og en ny kurs? Vi vant kampen om samfunnsutviklingen.
• Mens de tidligere regjeringspartiene drev valgkamp på at Norge ’går så det suser’, var vårt budskap at samfunnsutviklingen går i feil retning. Det betydde ikke at vi mente at alt var galt, men at regjeringen førte en politikk som sakte, men sikkert økte forskjellene og svekket fellesskapet.
• Stoltenberg pleier å bruke bildet om to båter som legger ut fra en havn – på samme tidspunkt – men med ulik kurs. Fra en dag til en annen kan man kanskje ikke se de store forskjellene, men over tid blir avstanden stor.
• Det er stor forskjell på om man vil satse på fellesskapsløsninger eller skattelettelser til dem som har mest fra før. Sterke offentlige ordninger eller privatisering. Vi er opptatt av at alle skal med.
• Dette er mer enn et valgkampslagord. Det er essensen av hva vi står for. Vår ideologi har alltid handlet om å få alle med. Det har noen konsekvenser.
• Alle skal med – er den sosialdemokratiske grunnholdningen. Det handler om å tenke sammen og løse oppgaver sammen i de store og de små fellesskapene. Dette var og er noe helt annet enn hva Høyre og Frp ønsker.
• For 10-15 år siden var jeg med Gro (Harlem Brundtland) på internasjonale møter. Da sa Høyre-politikere som vi møtte at den sosialdemokratiske modellen ville bukke under i den nye globale økonomien. Staten var for stor. Skattene var for høye. Fagforeningene var for sterke. Det var for vanskelig å si opp folk. Omstillingene gikk for sakte. Vi manglet enere.
• I dag har pipa fått en annen låt. Folk har øyne og ører. De ser at de nordiske landene er blant dem som klarer seg best. Der ledigheten er lavest og veksten høyest. Der alle har fått adgang til kunnskap, er det mulig å få til omstilling til ny teknologi og nye arbeidsformer. Der fagbevegelsens rolle har vært en forutsetning for omstilling og utvikling av nye arbeidsplasser.
• Stoltenberg pleier å snakke om velferdsstaten som et stort spleiselag. Det er noe godt norsk over det. Alle deltar, alle bidrar og alle får igjen. Men vi skal ikke glemme at ikke alle ønsker en slik velferdsstat. Vi møter i dag et FrP som ikke gjør noen hemmelighet av at de er et liberalistisk parti. Den første setningen i deres partiprogram slår fast det; ærlig sak det.
• De ønsker en helt annen modell enn oss og utfordrer selve grunnpilaren i vår velferdsstat; det at vi tar ansvar sammen. La meg nevne et eksempel:
• Frp går inn for å samle all støtte til barnehager i barnetrygden. Ingen støtte til den barnehagen som gjør det mulig å holde lav pris og høy kvalitet – men penger rett i lomma til hver enkelt; en sjekk som du kan bruke som du vil. Det kan høres så flott ut. Den umiddelbare konsekvensen av dette forslaget er at foreldre må betale 10.000 kr i måneden for en barnehageplass. Det er Frps barnehageregning til småbarnsforeldre.
• Frps barnehageregning er tre ganger så ille som kontantstøtten. Mange av de barna som trenger barnehagetilbudet mest, vil bli holdt hjemme. For mange lavtlønte kvinner vil det lønne seg å være hjemme i stedet for å stå i jobben. Alle kommer ikke med.
• Dette enkle grepet ville i seg selv være det største tilbakeskrittet for barneomsorg, likestilling og integrering noensinne i norsk historie. La meg ta et annet eksempel:
• Både Høyre og Frp går til valg på at de vil avskaffe formueskatten. Tjener du 1 mill. kr får du 50.000 kr i skattelette ved at denne skatten fjernes. Tjener du 150.000 kr får du 500 kroner i skattelette. Dette er oppskriften på et urettferdig skattesystem; der de som tjener mest får de største skattelettelsene. Vi ønsker ikke et slikt urettferdig skattesystem.
• Det finnes flere eksempler, men poenget mitt er at disse to sakene er eksempler på saker som ikke bare handler om ulike synspunkter i en eller annen enkeltsak; det handler om to ulike syn på samfunnsutviklingen og på hvilke verdier som skal være styrende for politikken. Igjen – tilbake til bildet – båtenes kurs.
• Det er derfor vi skal vinne valget. Det er derfor vi kommer til å vinne valget. Vi mobiliserte velgerne til å snu samfunnskursen i 2005; nå skal vi ha dem med oss videre. Kjære venner, det klarer vi!

Så (3) til: Regjeringsalternativet

• Vi har vist at vi kan styre sammen med Sp og SV. Husk hva H og Frp sa foran valget i 2005: De spådde kaos. Det har vi motbevist.
• Selvsagt er det diskusjoner. Det vil det være når tre partier skal samarbeide. Men at det er diskusjoner i en regjering er ikke noe nytt. Det har det vært i rene AP-regjeringer også. Det tåler vi. Og vi skal ikke bare tåle det – vi trenger diskusjon. På den måten får vi gode politiske løsninger og gode kompromisser som vi alle kan leve med. Men vi leverer, også i utenrikspolitikken.
• Vi har bare en ”plan A”, som Martin Kolberg har formulert det. Vi går til valg på en fortsatt rød-grønn regjering. Vi har et klart regjeringsalternativ å gå til valg på, og vi har en klar retning.
• Det er interessant å følge med på hva som skjer på borgerlig side. Der er de verken enig om retning eller hvem som skal styre med hvem. I en av de viktigste sakene i vår tid: Klima – ja, der er de ikke engang enig om klimaendringene er menneskeskapte, eller ikke. Frp nekter å ta innover seg konklusjonene fra FNs klimapanel. Deres bidrag i debatten er å fortsette å så tvil om alvoret av klimaendringene, arrangerer et klimaseminar uten eksperter. Dette bringer meg til:

Internasjonale saker og utenrikspolitikk

• Alle skal med – også et internasjonalt mål, gjelder også internasjonalt. Utenrikspolitikk er innenrikspolitikk.
• Arbeiderbevegelsens første pionerer, modige kvinner og menn, de som sto midt oppe i en hard historisk kamp for rettigheter, menneskeverd og demokrati; de var de første til å si at denne kampen ikke kunne begrenses til Norge. De løftet blikket.
• Vi i Arbeiderpartiet kan aldri slå oss til ro med hvordan vi selv har det her i Norge. Få har det bedre enn oss. Derfor er vårt ansvar for andre også større. For meg er dette kjernen i vårt verdigrunnlag. Menneskeverdet er universelt. Det skal gjelde alle uansett hvor du er født.
• Nytter det? Alle som er opptatt av internasjonal politikk kan av og til få følelsen av maktesløshet. Nytter det?
• Engasjementspolitikken. Der Norge kan gjøre en forskjell.
• Bidra til ”nye typer samarbeid”. I FN, i sammenhengene mellom helse og utenrikspolitikk (helse i utenrikspolitikken), i WTO, osv.
• Eksempel: Vaksinealliansen. GAVI. Helse. For mange år siden: Spanskesyken.
• Eksempel: Klaseammunisjon. Norge leder an i prosess i retning av et forbud, konvensjon.
• Eksempel: Norge aktiv rolle i WTO. Norsk landbruk. Ivareta utviklingslandenes behov for handel.
• Eksempel: Menneskehandel (ILO: 2,5 million kvinner og barn hver eneste år ofre for menneskehandel. Europa: Mellom 300.000 – 500.000). Bredt sett med virkemidler.
• Eksempel: Karikatursaken. Ett tastetrykk – spredd over hele verden. Samtidigheten. Islamsk råd/Mellomkirkelig råd. Vi kan laste ned kunnskap, men vi kan ikke laste ned forståelse (Thomas L. Friedman).
• Afghanistan: At det som skjer der ute får direkte konsekvenser for det som skjer her hjemme, fikk dere erfare på den verst tenkelige måten da det var en gutt fra deres lokalmiljø som ble drept på tjeneste i Afghanistan. Dokumentarprogrammet om Kristoffer ga et bilde av en ung gutt, brennende engasjert, først og fremst for de menneskene som bor i Afghanistan. Vår engasjement i Afghanistan er krevende. Omfattende redegjørelse for Stortinget i februar. Samlet Storting. Hvorfor vi er der; klart og tydelig FN-mandat. Sivil innsats og militær innsats henger sammen. Viktig med et nyansert bilde av Afghanistans utvikling. Forholdet til Pakistan.
• Midtøsten: Humanitær krise i Gaza. Politisk krise i Palestina. Klare krav til Israel: Muren, bosettinger, stengingsregimet. Norges rolle. AHLC.
• Missilforsvar: Natos toppmøte til uken. Dagens debatt om missilforsvar handler om hvordan Nato – og dermed også Norge – skal forholde seg til dette dersom det blir en avtale mellom USA, Polen og Tsjekkia. Debatten i NATO handler både om tekniske løsninger og finansiering, men den største diskusjonen handler om hvordan Nato skal forholde seg til en situasjon der det eventuelt kommer et missilforsvar som vil dekke alle Natos medlemsland, inklusive Norge, med unntak av fire land, Romania, Bulgaria, Tyrkia og Hellas. Natos grunnprinsipp er sikkerhetens udelelighet. Norges holdning til territorielt missilforsvar ligger fast. Soria Moria om Nato-medlemskapet som grunnpilar i norsk utenrikspolitikk.

Politikk handler om valg. Noen ord om USA, nominasjonene, forestående valg

• USA stiller til valg. Igjen: et valg om forandring, vilje til å forandre. Vi ser en kraftig mobilisering i nominasjonsvalget: Unge velgere: Politikk er blitt relevant for nye grupper. Vi ser bruken av ny teknologi for kommunikasjon: Unge venter ikke på at budskap skal komme til dem.
• Det handler om økonomi og om sikkerhet. Økonomisk krise, bankkrise? Frykten for arbeidsplasser. Frihandel: Fare for proteksjonisme. Selvransakelse: USAs omdømme i utlandet, dramatisk endring dette tiåret. Allierte. Bredere forståelse for at USA trenger flere virkemidler, mindre ensidig tro på maktens virkemidler, bedre i samspill. Det finnes ikke ett område, en utfordring, der vi ikke trenger USA aktivt med; klima (Kyoto, byrdefordeling, teknologi), terror, fattigdom, konfliktløsning, global helse. 

***** 

Avslutning

• En historie som G.H. Brundtland ofte tok: ”Hva frykter du mest? Kunnskapsløshet eller likegyldighet? Jeg vet ikke og egentlig gir jeg blaffen”…..