Norsk humanitær politikk

Denne strategien handler om Norges internasjonale bidrag for å beskytte og hjelpe mennesker i nød, enten det skyldes krig og konflikt eller naturkatastrofer.

Fra de to første Røde Kors-utsendingene ble sendt til slaget ved Dybbøl mellom Prøysen/Østerrike-Ungarn og Danmark i april 1864 og til krigshandlingene mellom Russland og Georgia i august 2008 har den humanitære hjelpeinnsatsen utviklet seg til å bli et sentralt tema i internasjonal politikk.

Ved siden av konflikter påvirker svingninger i naturkreftene folks liv og levekår på en avgjørende måte i mange deler av verden. Klima- og miljøendringer er nå en sentral årsak til stadig flere humanitære katastrofer.

Nye matvarekriser og helseutfordringer dukker opp i områder hvor politiske, demografiske, økonomiske og andre forhold utgjør en grobunn for sosial uro, politisk radikalisering og ustabilitet.

Hvordan verdenssamfunnet skal gripe disse utfordringene an, og på hvilken måte Norge best kan bidra, er et spørsmål med mange svar. Mange i Norge er engasjerte og har mye kunnskap om dette. Vi må spørre om hvor og hvordan Norge, sammen med de humanitære organisasjonene og gjennom internasjonalt samarbeid kan gjøre en forskjell for å redde liv og lindre nød.

Humanitær innsats dreier seg om å hjelpe mennesker i nød, uavhengig av politiske eller andre forhold. Respekten for menneskerettighetene er grunnlaget for humanitær innsats. Alle mennesker i nød har rett til nødvendig hjelp og assistanse.

Samtidig påvirker humanitær innsats politiske prosesser i de landene det gjelder. Humanitære tiltak kan skape politisk dialog og virke konfliktdempende. Men situasjonen i Aceh etter tsunamien i 2004 og erfaringene fra hjelpearbeidet i Burma i mai i år er eksempler på at internasjonal humanitær innsats ofte kan bli oppfattet som et politisk instrument. Dette 6 gjelder også under arbeidet med det økende antallet naturkatastrofer.

Dette stiller oss overfor dilemmaer og avveininger, som i verste fall kan hindre nødhjelpen i å nå hardt rammede mennesker. Som en aktiv humanitær aktør har Norge et medansvar for å ta disse dilemmaene og avveiningene på alvor og søke løsninger når hjelpeinnsatsen stopper opp.

Norsk humanitært engasjement er en del av en samlet norsk utenriks- og utviklingspolitisk innsats for fred og bærekraftig utvikling. Vi har begge et ansvar for å møte disse utfordringene gjennom ulike og mest mulig samordnete tiltak og legger stor vekt på tett samarbeid og samordning internt i Utenriksdepartementet og mellom våre ansvarsområder.

Vårt humanitære engasjement skal ikke bare være basert på prinsipper og verdier, men også på kunnskap og kompetanse. Forvaltningen av humanitære midler skal lede til ønskete og målbare resultater.

Denne humanitære strategien henger sammen med regjeringens øvrige initiativer for å stake ut kursen for Norges utenriks- og utviklingspolitikk i årene som kommer, i første rekke Refleksprosjektet om norske interesser i en globalisert verden og den kommende stortingsmeldingen om utviklingspolitikk.

Vi vil takke for gode innspill og kommentarer underveis i arbeidet.

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim
Utenriksminister Jonas Gahr Støre

Oslo, september 2008