Innlegg på møte i Stortingets Europautvalg

Utenriksministeren vil etter planen redegjøre for: 

• Inntrykk fra møter i Reykjavik 3. november
• EUs forslag om endring av arbeidstidsdirektivet og om nytt vikarbyrådirektiv
• Kommisjonens forslag om forbud mot omsetning, innførsel, transittering og utførsel av selprodukter
• EUs system for forhåndsvarsling ved import til og eksport fra EU – drøftelser om en løsning for EØS/Efta-landene
• EØS-notatbasen – omtaler av rettsakter
• EØS-rådets møte 13. november

*****

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (innlegg):
La meg først si at vi kommer til Dagfinn Høybråtens poeng til slutt, dette med formen for kommunikasjon i utvalget. Jeg vil jo nå gå gjennom de sakene vi har meldt inn, og det er, hva skal jeg si, en tørr gjennomgang av en del saker. Dette er formen, så jeg vil bare si innledningsvis at vi er jo fullt åpne for å diskutere andre former, oversendelse av fyldigere dokumenter. Men dette møtet er nå forberedt langs de linjene som er, så jeg vil gjøre det på den måten.

(Arbeidstidsdirektivet)

Først gjelder det endring av arbeidstidsdirektivet og nytt vikarbyrådirektiv. To saker som ikke er en del av EUs nye sosiale agenda, som jeg omtalte i min redegjørelse, men som er sentrale for arbeidslivsområdet, er forslaget til endring av arbeidstidsdirektivet og nytt vikarbyrådirektiv. Begge har vært mye diskutert i EU, og det har til dels vært uenighet mellom medlemsstatene. Begge direktivene er EØS-relevante.

Endring av arbeidstidsdirektivet har vært på EUs dagsorden siden 2004. Jeg vil framheve to viktige elementer i endringsforslaget.

Det foreslås at perioder med såkalt hvilende vakt, dvs. perioder der arbeidstaker står til rådighet for arbeidsgiver på arbeidsplassen, men ikke utfører oppgaver, ikke skal anses som arbeidstid med mindre det ved tariffavtaler eller lov fastsettes noe annet.

Bakgrunnen for dette forslaget var to dommer fra EF-domstolen som fastslår at all den tid arbeidstakeren står til disposisjon for arbeidsgiver på arbeidsstedet skal regnes som arbeidstid, selv om arbeidsperioden består av lengre perioder med såkalt hvilende vakt.

Da det allerede er lovfestet i Norge, dvs. fastlagt i vår arbeidsmiljølov, at all tid hvor arbeidstaker står til rådighet for arbeidsgiver på arbeidsplassen, defineres som arbeidstid, har dette punktet i forslaget ingen betydning for oss.

I endringsforslaget videreføres unntaksbestemmelsen – den såkalte ”opt out-bestemmelsen” – som gir statene adgang til å unnlate å anvende direktivets maksgrense på 48 timer for den gjennomsnittlige ukentlige arbeidstid dersom den enkelte arbeidstaker gir samtykke. Det innføres imidlertid ytterligere vilkår som skal gi ytterligere beskyttelse. Dersom forslaget vedtas, vil Norge måtte gjennomføre de nye beskyttelsesreglene i direktivet.

Norge benytter imidlertid ”opt out”-adgangen i begrenset utstrekning, i og med at fagforening med innstillingsrett kan inngå tariffavtale med arbeidsgiver som tillater en gjennomsnittlig arbeidstid på mer enn 48 timer pr. uke.

På noen punkter er forslaget til arbeidstidsdirektiv mer liberalt enn ønskelig, slik vi ser det, selv om vi kan fortsette med våre strengere ordninger. Dette gjelder bl.a. ”opt out-bestemmelsen”, som videreføres, dog med noen flere begrensninger enn i dag, og det nye forslaget om at hvilende vakt ikke skal regnes som arbeidstid. Det er derfor grunn til fortsatt å følge utviklingen i EU når det gjelder dette direktivet.

Forslag til endring i arbeidstidsdirektiv er nå oversendt Europaparlamentet for behandling. Så det er en prosess på dette som vi følger.

(Vikarbyrådirektivet)

Så til vikarbyrådirektivet. Dette direktivet er nå i realiteten ferdigbehandlet i EU, selv om ikke alle formalitetene er sluttført. Direktivet har flere siktemål. For det første å sikre likebehandling av vikarbyråansatte og ordinært ansatte med hensyn til sentrale lønns- og arbeidsvilkår – arbeidstid, lønn, pauser, ferie mv.

For det andre å skape en felles ramme i EU når det gjelder regelverk for vikarbyråer og vikarbyråansatte. I dag er ca. 8 millioner arbeidstakere innen EU-området ansatt gjennom vikarbyråer, og antallet er stigende.

Selv om kommisjonen først fremmet et forslag til direktiv for vikarbyråansettelser i 2002, hadde saken vært et tema i EU i mange år. Forslaget ble møtt med kritikk fra mange hold, og det så lenge ut til at medlemsstatene ikke ville kunne oppnå enighet. Første halvår i år ble det imidlertid oppnådd en politisk pakkeløsning rundt vikarbyrådirektivet og endringer i arbeidstidsdirektivet.

Diskusjonen i EU har i hovedsak dreid seg om hvorvidt det skal være en karensperiode før den vikarbyråansatte sikres likebehandling. Her er det store ulikheter innen EU-området i dag. Nederland har f.eks. en karensperiode på 12 måneder, mens Storbritannia har 3 måneder.

Kompromisset går ut på at den vikarbyråansatte som et utgangspunkt sikres likebehandling fra dag én, men det er mulig å gjøre unntak fra dette, f.eks. gjennom avtaler mellom arbeidslivets parter.

Direktivet sier også at forbud mot og restriksjoner i anvendelsen av vikarbyråansettelser kun kan begrunnes i allmenne hensyn, særlig beskyttelse av vikaransatte og krav til helse og sikkerhet på arbeidsplassen eller i behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk.

For Norges del vil direktivet medføre lovendringer, bl.a. for å sikre prinsippet om likebehandling mellom vikarbyråansatte og ordinært ansatte. Arbeids- og inkluderingsdepartementet er i dialog med partene i arbeidslivet om begge de to forslagene jeg nå har nevnt.

(Selprodukter)

Så en sak som opptar Norge, nemlig kommisjonens forslag om forbud mot omsetning, innførsel, transittering og utførsel av selprodukter. Det har vært et økende press internt i EU for å på plass nasjonale forbud mot handel med alle former for selprodukter. Belgia og Nederland har allerede innført nasjonale forbud, og Italia og Tyskland overveier å innføre nasjonale forbud. Europaparlamentet vedtok 26. september 2006 å be kommisjonen fremme et forslag om innføring av totalforbud mot selprodukter i EU. Kommisjonen fremmet forslag til forordning av 23. juli 2008, og det behandles nå av Europaparlamentet og av rådet. Det er antatt at forslaget kan ferdigbehandles i løpet av første halvår 2009.

Kommisjonens forslag innebærer at all virksomhet forbundet med selprodukter, med enkelte unntak, skal være forbudt i EU.

Forslaget er et resultat av betydelig opinionspress knyttet til dyrevelferd og etikk, og vil kunne gripe inn i vår rett til bærekraftig forvaltning av naturlige bestander. Forslaget omfatter alle produkter av sel, inkludert kjøtt, olje og skinn. All import, handel, eksport og transitt skal forbys, med mindre nærmere bestemte unntaksvilkår er oppfylt. Disse vilkårene stiller bl.a. krav til fangstmetoder, nasjonal forvaltning og kontroll, sertifiseringssystem og merking. Kommisjonen hevder at forslaget kan forsvares i WTO gjennom unntak knyttet til beskyttelse av offentlig moral.

Når det gjelder vurdering av hvorvidt forslaget til selforordning er EØS-relevant, er det av vesentlig betydning at ressursforvaltning ligger utenfor EØS-avtalens saklige virkeområde. Hovedpoenget her er anledning til bærekraftig utvikling av marine ressurser. Fra norsk side mener vi at forbudet mot selprodukter verken er relevant eller akseptabelt for innlemmelse i EØS-avtalen.

Fra norsk side vil vi arbeide aktivt for at EU ikke vedtar et forbud mot handel med selprodukter. Samtidig vil vi arbeide for å påvirke utformingen av forbudet i tilfelle det skulle bli vedtatt. Parallelt kan vi gå inn for at det fremforhandles en internasjonal avtale eller standard for dyrevernmessig forsvarlig høsting av selbestander i et organ hvor Norge deltar fullt ut. Saken ble tatt opp under Nordisk Råd, utenrikshandelsministermøtet, 27. oktober. De øvrige nordiske land har til en viss grad forståelse for norske synspunkter, og har i varierende grad interesser selv.

Vi vil holde muligheten åpen for å forfølge saken i WTO, uansett endelig utforming av selforordningen.

(Forhåndsvarsling)

Så gjelder det EUs system for forhåndsvarsling ved import til og eksport fra EU, og drøftelser om en løsning for EØS/EFTA-landene. Som et ledd i kampen mot helse- og miljøfarer og terrorisme ble det i 2005–2006 gjort endringer i EUs felles tollregelverk for å sikre en forsvarlig risikoanalyse ved inn- og utførsel av varer over EUs yttergrenser. Et sentralt element i disse endringene er kravet om forhåndsvarsling av varer før de kommer til EUs yttergrenser. Det legges opp til iverksetting av endringene fra 1. juli 2009.

Selv om Norge gjennom EØS-avtalen er en del av EUs indre marked, er vi ikke en del av EUs tollunion. Vi er derfor i utgangspunktet å betrakte som tredjeland i forhold til regelverket. Norge har overfor kommisjonen understreket at man må søke praktiske og pragmatiske løsninger for å hindre at kravet om forhåndsvarsling blir en handelshindring som kan få negativ effekt på samhandelen.

Dette har kommisjonen uttrykt forståelse for. Kommisjonen har gjort det klart at det er nødvendig å inngå spesielle avtaler med de tredjeland som av geografiske årsaker vil bli mest berørt – Sveits, Norge og Andorra er spesielt nevnt i denne sammenheng – slik at man forhindrer unødige handelshindringer. Saken er drøftet på en rekke ekspertmøter mellom kommisjonen og EØS/EFTA-landene, og er tatt opp med de nordiske landene, og vi arbeider med kommisjonen med sikte på en løsning innen 1. juli 2009. Spesielt våre nærmeste naboland har sammenfallende interesser av å finne pragmatiske løsninger for å hindre at samhandelen med Norge blir skadelidende.

(EØS-notatbasen)

Så til EØS-notatbasen. Som jeg nevnte i min halvårlige redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker 23. oktober, lanserte Regjeringen tidligere i høst EØS-notatbasen på Europaportalen. EØS-notatbasen har i noen år vært forvaltningens verktøy for utarbeiding av notater om forslag til og vedtatte rettsakter som vurderes for innlemmelse i EØS-avtalen. Siktemålet er at notatene jevnlig oppdateres for å fange opp endringer i rettsaktenes innhold, status i beslutningsprosessen, norske vurderinger og gjennomføring av rettsaktene i Norge.

EØS-notatene er utgangspunktet for kommentert liste og halvårlig skriftlig informasjon om rettsaktene som oversendes Stortingets Europautvalg. Det er de faglige ekspertene i forvaltningen som utarbeider notatene, noe som normalt innebærer at det i notatene gis mye og detaljert informasjon. Samtidig forsøker man å gjøre informasjonen så lett tilgjengelig som mulig. UD har en løpende dialog med de andre departementene med sikte på å finne den riktige balansen mellom tilgjengelighet og detaljeringsnivå.

(EØS-rådsmøte 13.11)

Så nevner jeg til sist at EØS-rådet møtes 13. november i Brussel, hvor status for EØS-samarbeidet og viktige EØS-saker som vanlig vil bli diskutert. I tillegg vil vi diskutere spørsmål knyttet til Arktis/nordområdene i den såkalte orienteringsdebatten. I den uformelle politiske dialogen i etterkant av møtet vil vi diskutere forholdet til Russland, utviklingen i Zimbabwe samt situasjonen i Afghanistan. Jeg vil selv delta på dette møtet.

Så vil vi dagen før ha et møte som vi vel ikke har hatt før, mellom den norske regjering og EU-kommisjonen. Det er et uformelt møte. Fra norsk side deltar statsministeren, utenriksministeren, finansministeren, samferdselsministeren, olje- og energiministeren, utviklings- og miljøvernministeren samt fiskeri- og kystministeren i møtet med president Barroso og et utvalg medlemmer av kommisjonen. Det tror jeg vil være en god anledning til å ta opp sentrale saker som Norge er opptatt av, rett inn mot kommisjonens kjerne.

(ILO, Decent Work)

Og så, om jeg kan, fordi det ble stilt noen spørsmål til meg i tidligere europautvalgsmøter som jeg kanskje kan kvittere ut: Representanten Valle stilte spørsmål om dommene fra EF-domstolen er i samsvar med ILO-konvensjon nr. 94 Decent Work. Som nevnt i utvalgsmøtet er vår vurdering at vår ordning med allmenngjøring av tariffavtaler ikke rammes av EF-domstolens avgjørelser, og når det gjelder samsvar mellom dommene og ILO-konvensjon nr. 94, jobber vi med det og vil komme tilbake til det i en mer formell redegjørelse om kort tid.

(EU og Arktis)

Så tok representanten Solberg opp spørsmålet om styrking av Arktis og norske innspill. Vi var inne på det også i debatten i salen om min redegjørelse. Kommisjonens forslag til en Arktis-strategi for EU forventes å bli lagt fram 18. november, og jeg tar da sikte på å komme med en redegjørelse om norske vurderinger av dette og innspill til EUs arbeid på dette området på møtet i Stortingets Europautvalg 1. desember. La meg også si at vi har en nasjonal ekspert som deltar i dette arbeidet, og vi opplever å ha et godt inngrep.

(CO2-fangst)

Så stilte representanten Høybråten spørsmål om arbeidet med CO2-fangstanlegget på Kårstø, og der har jeg da innhentet opplysninger fra kolleger. Svaret er som følger at beslutningen om å bygge Kårstø er utsatt til neste høst, som kjent. Regjeringen vil ta stilling til investeringsbeslutninger for fangstanlegget når beslutning om bygging foreligger. Det tas sikte på at olje- og energiministeren vil redegjøre nærmere om saken på et senere møte her i utvalget.

*****

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (svarinnlegg):

(ILO, Decent Work)

Til Ågot Valle: Jeg er helt enig i at det historiske Decent Work-vedtaket i ILO, som ble enstemmig vedtatt av partene, er viktig. Det er ikke en resolusjon/konvensjon som står over de vedtakene som fattes nasjonalt, eller som fattes i EU.

Utfordringen med ILO er at de mangler tenner i mange av de vedtakene som blir fattet. Men det er viktig normativt. Vi er opptatt av å få det godt kartlagt og bruke det i argumentasjonen. Så merket jeg meg det du sa om Fellesforbundets merknad til vikarbyrådirektivet. Vi skal ta det med i det arbeidet vi nå gjør, og komme grundig tilbake til det ved ansvarlig minister.

(EØS)

Jeg tror jeg egentlig at jeg vil slutte meg til representanten Vallersnes’ beskrivelse av det som skjer i EU, versus det som skjer i EØS. Jeg tror ikke vi kan si at det ligger en fast definert standard i EØS-avtalen for hva som er definert som EØS-relevant. Det som er EØS-relevant, er jo det som berører det indre marked. Det er i utvikling, og den utviklingen setter i og for seg EU. Der må vi forsøke å følge med så godt vi kan. Hvilke tilpasninger dette vil kreve i norsk lovgivning, må vi komme tilbake til. Det endelige direktivet er ennå ikke vedtatt. Det foregår fortsatt i en prosess om det i EU. Det andre vurderer vi nå. Vi pleier å gjøre vurderingene når vi kommer til den endelige sluttbehandlingen.

Jeg har ikke merket meg at dette utfordrer rettighetene i arbeidsmiljøloven. Men det vil være et av de sentrale spørsmålene som må utredes før Norge vurderer sin holdning.

Det samme gjelder også Høybråtens spørsmål om midlertidig ansettelser. Det er et sentralt tema som må vurderes før vi kommer fram til det endelige framlegget her.

(EØS-notatbasen)

Når det gjelder databasen, er vi ennå i en innkjøringsfase. Det er enkelte mangler i den offentlige delen av denne basen. Vi jobber løpende og prøver å korrigere disse. Å ha en database som ligger ute tilgjengelig for alle, er selvfølgelig noe annet å ha en intern database. Vi skal sørge for at den er så oppdatert og så representativ som mulig. Det vil på en måte være slik at alt som står der når det legges ut, er mitt politiske ansvar.

Vi har samtidig lagt vekt på å legge inn våre fagmyndigheters vurderinger, slik at de gjøres tilgjengelige for folk flest. Det er jo ikke nødvendigvis Regjeringens siste framlegg som ligger der, men vurderinger som gjøres.

(Selprodukter)

Når det gjelder selfangsten, er dette, som Tove Karoline Knutsen sa, et strategisk og taktisk spørsmål for oss. Hvordan gjør vi dette best? Vi hadde dette oppe i diskusjonen om forbud mot flåing av hund og katt – et annet hyggelig tema!

Spørsmålet dreier seg om norsk holdning til det opp mot vår holdning til sel. Skal vi slutte oss til EUs direktiver på dette området? Det tror jeg ikke det er store motforestillinger mot i Norge, for vi har ikke for vane å flå hunder? Men ved å gjøre det kan vi risikere at vi også kommer i en vanskelig situasjon i forhold til flåing av sel?

Vår vurdering til nå har vært at det kan være en fordel å være konstruktive når det gjelder husdyrene, samtidig som det ikke er en forvaltningsoppgave. Det er jo ikke en flerbestandsforvaltning, men både hval, sel, krill, torsk og lodde, er jo det en del av økosystemet, som vi bruker forvaltningsargumentet på. Jeg nevnte også at vi prøver å få dette opp i andre organer. Dette er ikke et område, som Erna Solberg sier, der vi går seiersgang når det blir tatt opp. En vurdering er også hvor høyt vi skal flagge dette, og hvor vi tar konfliktene. Jeg står ganske fast på det.

(EU, Arktis, Arktisk Råd)

Når det gjelder Arktis, har jeg skrevet et lite inserat i Dagens Næringsliv i dag. Jeg mener at det som Europaparlamentet vedtok, egentlig ikke er veldig problematisk for Norge. Det viktige er at det er en lang resolusjon, som disse resolusjonene ofte er, der alt er med. Det er positivt at europaparlamentarikerne har tatt dette opp, diskutert det og vedtatt noe.

Når det gjelder traktaten som er trukket fram, er det ikke en gitt definisjon på hva en traktat her er. Mitt poeng har vært at traktaten ikke kan erstatte havretten – så lenge det er klart. Hvis man vil lage en traktat med gode hensikter for Arktis, så gjerne for meg. Men jeg er ikke sikker på at kommisjonen kommer til å ha det med i den handlingsplanen de legger fram. Vi må være enige om hva vi mener med en traktat før vi har en mening om det.

Det som blir interessant for oss, er at EU-landene nærmer seg Arktis med et veldig sterkt verneperspektiv. Det er jo vi delvis positive til. Men apropos det jeg akkurat snakket om: Det kommer også inn noen problemstillinger i forhold til at vi, Island, Grønland, Canada og Russland driver forvaltning i disse farvannene. Så her blir det en avveining og en balansegang som man må delta i. Overordnet er det i Norges interesser at EU engasjerer seg. Et tema som blir helt sentralt her, er møtet i Arktisk Råd om hvilken status vi skal gi til observatører.

Det er sterke interesser fra enkeltland i EU og EUs institusjoner for å komme med. Jeg mener det er positivt, for alt som kan gjøre Arktisk Råd til det sentrale organet for Arktis, er bra for oss. Der er vi med, og EU-landet Danmark er med så lenge Grønland er med. Jeg er for øvrig i tvil om at det vil vare evig. Enn så lenge har vi iallfall EU-landet Danmark med i Arktisk Råd. Det er også Sverige og Finland, men de er ikke kyststater til det arktiske hav.

(Grensehindre)

Til det siste spørsmålet om grensehindre: Arbeidet mellom Norge og Finland har pågått inntil nylig, men nå er det en ny gjennomgang. Det er med jevne mellomrom en gjennomgang om grensehindringer som involverer erfarne og rutinerte nordiske politikere. Nå er vel Bjarne Mørk-Eidem engasjert fra norsk side. Ole Nordbak er engasjert. De vokter over dette. Det er en instans man skal kunne henvende seg til. Jeg er fullt klar over hva disse grenseforholdene vil si, særlig der hvor det er store geografiske distanser. 

***** 

Eventuelt.

Fung. leder: Her har Dagfinn Høybråten meldt fra om to saker.

Dagfinn Høybråten (KrF):

(Stortingets medvirkning)

Jeg vet ikke om utenriksministeren foretrekker det innholdsmessige eller det prosessuelle først. Jeg kan begynne med det siste og med å si at jeg opplever at det gjennom denne perioden har vært en positiv utvikling i dette organets funksjonsmåte. Samtidig har jeg ennå ikke kommet meg helt av sjokket fra å sitte på den andre siden av bordet til å komme på denne siden når det gjelder den manglende balanse i behandlingen.

Derfor er jeg på parlamentets vegne veldig opptatt av at vi skal finne fram til en form som gjør at det blir en mest mulig reell medvirkning fra Stortingets side i disse sakene. Det er et fremskritt at vi nå på forhånd får angitt stikkordsmessig hvilke temaer som de ulike ministre tenker å berøre. Det er et fremskritt at vi nå i stigende grad har med oss fagkomiteene når fagministrene er her. Det har vært noen avvik her.

Det jeg ønsker meg, er at vi kan komme lenger i å ivareta formålet ved at vi som parlamentarikere vet litt mer om hva slags karakter de enkelte punktene har. Er det rene tekniske orienteringer, eller er det saker av innholdsmessig karakter som det forventes en eller annen form for respons på? Jeg synes det kunne være greit bare å sortere sakene i forhold til det.

Så kunne jeg også tenke meg at det var en kort brødtekst under hvert stikkord som kort beskrev problemstillingene, særlig der det forventes å få en eller annen form for respons. Man behøver ikke gjøre det i det vide og brede, men at det er en kvalifisering av stikkordene som gjør at det går an å forberede seg. Vi har etter hvert utviklet et ganske godt informasjonssystem her på huset som bistår oss i forberedelser. Men det jeg er opptatt av her, er at det fra Regjeringens side kan legges enda bedre til rette. Jeg har ønsket å ta dette opp direkte og på denne måten for å høre om utenriksministeren kunne tenke seg å være med på å utvikle det.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Generelt sett er jeg åpen for alle endringer som vil gjøre denne konsultasjonen meningsfull for begge parter. Det er min generelle holdning. Jeg har egentlig ingen begrensninger for hvordan vi kan gjøre det. Jeg er åpen for at vi her kan finne en form for kommunikasjon.

La meg komme med to refleksjoner. Det ene er at konsultasjonsbegrepet, som Høybråten sier, varierer med sakene. Noen er tekniske orienteringer. Andre er helt åpenbart konsultasjonssaker. Hvis vi tar eksemplet med Danmark, er det bare konsultasjonssaker, for de skal delta løpende i avgjørelser i EU.

Det kan hende at man kan lage et klarere skille mellom saker som er tekniske orienteringer, og saker som er av en slik karakter at Regjeringen ønsker tilbakemeldinger på holdninger man ønsker å ha til f.eks. Arktis og direktiver under utarbeidelse.

Jeg er heller ikke fremmed for tanken om brødtekst. Det er selvfølgelig også et alternativ at den teksten jeg nå framførte, var blitt oversendt på forhånd og ikke framført – eller framført, men det kan hende at det ville blitt smør på flesk. Da må den jo forutsettes lest. Og når den er oversendt, må den forutsettes kommunisert til Stortinget, etter formalitetene.

For å si det slik: Jeg er åpen for et forslag – fra komiteen, lederen, sekretariatet – om en diskusjon om hvordan vi kan utforme dette på en måte som gjør det mest mulig meningsfylt for komiteen.

Fung. leder: For å gi en umiddelbar reaksjon på det siste: Jeg tror at redegjørelsene med fordel kunne ha vært oversendt på forhånd. Så kunne en ha respondert og eventuelt fått utfylt noe. Kanskje er dette særlig en idé i de tilfeller der f.eks. samferdselsministeren vil komme med en ganske lang og teknisk redegjørelse. Hvis vi hadde fått den redegjørelsen i går, ville vi kanskje ha konsentrert oss mer om hvilke svar vi ville ha, og det hadde vært mulighet for noe mer dialog om disse sakene.

Dagfinn Høybråten (KrF):
Jeg vil bare takke for den imøtekommenheten som utenriksministeren viser. Jeg håper at det kan arbeides videre mellom komiteen og utenriksministeren, via våre medhjelpere, slik at vi kan få på plass en standard for dette som utvikler det i en enda bedre retning.

Fung. leder: Da er det ytterligere en sak.

Dagfinn Høybråten (KrF):

(Tjenestedirektivet)

Det var bare et ønske fra min side om at utenriksministeren kunne si noe om Regjeringens arbeid med tjenestedirektivet. Vi vet at det arbeidet pågår – og vi har hatt en runde i salen om det – men jeg synes det ville vært tilfredsstillende om det kunne sies noe om hvordan framdriften med dette arbeidet er, sett i lys av den lange tiden det har tatt å få lagt fram for Stortinget en konsekvensvurdering.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg er ikke ukjent med det spørsmålet. Jeg vil bare prøve å plassere det i den sammenhengen at det har tatt lang tid – det er jeg enig i – for direktivet ble vedtatt i 2006. Men det skal ikke implementeres før 1. januar 2010. Så vi nærmer oss ikke stupet med hensyn til tidsfristene Norge er bundet av.

Men jeg må også denne gangen – dessverre, kan man si – gi et prosessuelt svar som går på at disse høringene ble avsluttet for to uker og én dag siden, og at vi nå samler dem, bearbeider dem. Regjeringen har ennå ikke hatt sin drøftelse på bakgrunn av et regjeringsnotat med tilrådning fra berørte statsråder. Men jeg kan vel si såpass at det ikke er noe poeng at det skal drøye, og vi vil sørge for å komme til Stortinget med vurderingene så snart de er klare.

*****

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Til det første spørsmålet, om utbetalt og ”committed”: Jeg gjorde i mitt forrige innlegg under det i forrige møtet her oppmerksom på at det er verdt å vite at selv om de nåværende ordningene går ut 1. april 2009, gjelder de til 2011. Det er da å forvente at det kommer betydelige utbetalinger i 2009, 2010 og 2011. Som vi vet, har det å gjøre med å planlegge i budsjettene. Hvor mye som går til EØS-finansieringsordningene, kommer jo når det kommer til utbetaling. 3 pst. høres veldig lite ut, men 50 pst. gir en pekepinn om hvilken vei det går.

En del av forhandlingene nå vil også gjelde forenklinger med hensyn til hvordan disse ordningene virker. Det er både vi og EU – og de berørte land – interessert i. Min generelle holdning har vært – jeg tror det også var den forrige regjeringens holdning – at vi heller har vært grundige og varsomme enn det motsatte når det gjelder vurderinger av prosjekter før det kommer til utbetaling. For eksempel har vi nå en problemstilling knyttet til Bulgaria, hvor EU har kommet over korrupsjonsforhold, som gjør at betalingene har stoppet. Det er en grunn til at det legges mye vekt på fasen, før det utbetales til prosjekter. Men det bør gjøres så enkelt som mulig.

*****

For referat fra alle øvrige innlegg – se Stortingets nettsider.