Innlegg i finansdebatten

Sjekkes mot framføring (Stortingets referater)

 

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
(terrorisme, Mumbai)

Jeg vil fra denne talerstol på en dag som denne først få lov til å uttrykke medfølelse med dem som har vært rammet av terror i Mumbai i dag. Det er nok et eksempel på viktigheten av å bekjempe internasjonal terrorisme. Vår medfølelse går til de berørte – alle de pårørende og den indiske befolkningen, som igjen opplever terror og frykten terror skaper.

(Nordområdene, Arktis)

Så vil jeg åpne med å kommentere representanten Foss, som kom med flere forslag til hvordan et budsjett burde se ut, men han sa bl.a. at dette budsjettet nærmest var totalt ubrukelig, i lys av at det skulle komme tiltak senere. Jeg synes det er underlig at en tidligere finansminister, som også sendte hilsener til embetsverket i Finansdepartementet, sier det, for det er et bredt og omfattende budsjettmateriale som nå skal tre i kraft 1. januar 2009.

Et av de områdene hvor dette budsjettet kommer til å videreføre en veldig viktig utvikling, er nordområdene. Jeg er glad for at et samlet storting nå er enig om satsingen på nordområdene og viktigheten av å sette hele bredden av nordområdespørsmål på dagsordenen, både nasjonalt og overfor våre samarbeidspartnere og viktige samarbeidsland.

Jeg vil da trekke fram at i forrige uke la EU-kommisjonen fram sin kommunikasjon om Arktis. Vi kjenner igjen mye norsk politikk og norske posisjoner i den kommunikasjonen. Jeg mener vi har lyktes, det gjelder også parlamentarikerne, med å påvirke europeisk holdning til betydningen av Arktis. Det er fordi de ser mot Norge, som både med aktivitet, kunnskap og nærvær er med å sette denne viktige dagsordenen.

I dette budsjettet styrker vi satsingen på de strategiske nordområdene og oppfølgingen av de 22 punktene i den strategien vi la fram 1. januar 2006, med 514 mill. kr fordelt på flere departementer. Aldri før er det blitt satset så mye på nordområdene.

Det har vært mye snakk om behov for en nordområdemilliard. Jeg har for min del sagt at vi ikke må se oss blinde på slike symbolbeløp, men vi kan konstatere at vi over tre budsjetter har nådd en milliard, og dermed har vi også vist over en bred front at vi er i gang med en målrettet satsing.

Jeg var for to dager siden i Tromsø, hvor vi hadde det nasjonale europaforum, en spennende diskusjon om EU og nordområdene og Arktis som reflekterte noe av det første jeg sa. Jeg var i går i Kirkenes, der jeg bl.a. var vitne til noen av de tiltakene som nå kommer.

La meg kort nevne som et eksempel: I Kirkenes var det enighet mellom Utenriksdepartementet og rederinæringen om å opprette et spleiselag rundt et professorat om maritim logistikk. Det er et eksempel på møte med kunnskap, den utfordringen som kommer med økt transport langs vår kyst, kanskje også som følge av klimaendringene og nye åpne skipsfartsleder. Det er et privat/offentlig samarbeid. det involverer Høgskolen i Bodø, Bedriftsøkonomisk Institutt, læresteder i Russland, altså også et potensielt norsk-russisk prosjekt. Det er et eksempel på Barents 2020, som har noen millioner hvert år, og som har bygd opp en slags finansiell ressurs til å støtte forsknings- og kunnskapsprosjekter som tetter forskningshull. Det er en spennende og ny type samarbeidsform som vil bidra til å gi riktig kunnskapsløft på et område av stor betydning for nordområdene.

Så kommer Nasjonal transportplan. I tillegg ser vi på de bredere strategiske utfordringene til infrastruktur som det kan bli behov for om det kommer økt aktivitet til havs, både gjennom transport og gjennom energi.

Så deltok jeg også på den konferansen som Norges forskningsråd i går og i dag arrangerer i Kirkenes om forskning og nordområdene. Også her ser vi her nå gradvis resultater av økte bevilgninger, økt satsing på strategisk forskning på dette området hvor Norge har som ambisjon – jeg vil nesten si som mandat – å ligge i front.

Mot slutten av året er Det internasjonale polaråret, som har gått over to år, slutt. Det er en historisk stor satsing på polarforskning, og det vil være Regjeringens ambisjon at når vi avleverer vårt formannskap i Arktisk Råd til våren, i april, skal vi også få til en kraftfull avslutning av Det internasjonale polaråret som gjør at det ikke blir en engangsforeteelse, men at de viktige forskningsprosjektene kan føres videre.

Jeg er derfor glad for at det er bred enighet om å satse på nordområdene, og at det er bevilgninger til kunnskap og til aktivitet. Dette er ting som kommer i kraft fra 1. januar 2009 og derfor et uttykk for at dette budsjettet, som er et ekspansivt budsjett, også får effekt på denne viktige strategiske satsingen for Norge.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Morten Høglund (Frp):
(Kongo, styrker i internasjonale oppdrag, Forsvaret)

Fremskrittspartiet er glad for den oppmerksomhet som utenriksministeren og regjeringen gir til nordområdene. Jeg vil ta opp et annet spørsmål. I dag ble det kjent at FN har bedt om norske soldater til Kongo. Jeg registrerer at politikere fra både Senterpartiet og SV forventer og krever at Norge sender soldater.

Imidlertid sier forsvarsministeren at det er ikke soldater å sende. Norge har ikke stående styrker, sier hun til NRK i dag. Jeg skal ikke blande meg inn i hvordan de forskjellige rød-grønne politikerne ser på det, det får de finne ut av selv. Men jeg vil utfordrer utenriksministeren på om den nedtrapping jeg vil si vi har hatt i Forsvaret i de senere år, har gjort at vi har havnet i en veldig vanskelig situasjon der vi knapt har en eneste norsk soldat å avse, uansett hvilken internasjonal krise som måtte oppstå utenfor landets grenser.

Er det ikke nå nødvendig å få på plass et mer robust forsvar, inkludert flere soldater til Hæren, enn det denne regjeringen legger opp til?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Først vil jeg si at denne regjeringen legger opp til en utvidelse av Hæren. Vi har altså styrket ressursene til Forsvaret for første gang på lang tid, og det er klok politikk. Det forsvarsministeren gjorde oppmerksom på, var at Norge ikke hadde stående styrker, dvs. ikke kampstyrker som uten videre, fra en dag til en annen, kan reise til et konfliktområde de aldri har vært i.

Men henvendelsen fra FN skal vurderes meget seriøst. Vi kommer til å gå gjennom det vi har av muligheter for å hjelpe FN. Det gjelder jo ikke bare Kongo. Vi har også hatt dialog om Chad. Det er ingen hemmelighet at denne regjeringen i Soria Moria-erklæringen har som ambisjon å kunne øke støtten til FNs operasjoner, som nå er veldig lav i forhold til hvor vi er historisk.

Jeg vil si at det som skiller seg fra 1990-årene i dag, er at vi har et tungt og krevende engasjement i Afghanistan som engasjerer mye av de operative styrkene Norge har til utenlandsoppdrag. Det er på mange måter en jobb vi er nødt til å stå ved, men som sagt, vi kommer til å gå grundig inn i den henvendelsen FN har kommet med, og gi et svar gjennom dialog til FN.

Erna Solberg (H):
(Kongo, fredsbevarende oppdrag)

Jeg vil gjerne følge opp det forrige spørsmålet. Det er flere utfordringer i forbindelse med situasjonen i Kongo og en eventuell militær deltakelse. Det grunnleggende er selvfølgelig at vi mangler styrker, at vi ikke har kapasitet som er god nok, og at vi allerede er bundet opp et annet sted.

Men det er også et spørsmål om hva slags type oppdrag dette vil være. Det snakkes ofte som om dette vil være et fredsbevarende oppdrag, men sånn som situasjonen på bakken i Kongo er for øyeblikket, vil det være rent fredsskapende, altså et oppdrag hvor man må drive med direkte krigføring i Kongo.

Ser utenriksministeren det som formålstjenlig at norske soldater skal inn i den typen oppdrag i Kongo, eller vil det være en forutsetning å vente til det er noe å bevare, en fred å bevare – hvis det i det hele tatt skal være snakk om deltakelse.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Representanten Solbergs spørsmål er interessant, for hun har helt rett i at dette handler delvis om frihetsopprettende virksomhet, og det har FN ikke lyktes med til nå. Det er, tror jeg, delvis fordi disse FN-styrkene er spredt veldig bredt over et landområde på størrelse med Vest-Europa, mens vi nå har tragedien som utspiller seg i én del av Kongo.

Jeg kan se betydelige dilemmaer ved å skulle gå inn i det området og opprette fred, men samtidig er det FNs dilemma som man står overfor, og som Sikkerhetsrådet må vurdere, for her er det åpenbart trussel mot regional fred og sikkerhet og mot menneskers liv. Vi har vedtagelsen av prinsippet ansvar for å beskytte, så det å si at det burde andre gjøre, men i alle fall ikke nordmenn, står ikke jeg inne for. Men vi må her støtte de politiske tiltakene som kan skaffe en fred det er mulig å bevare – den var der for et par år siden, nå er den røket igjen.

Nå har FN bedt den tidligere nigerianske presidenten forhandle fram en slik fred. Det må vi i alle fall støtte, samtidig som vi vurderer de forespørsler som er kommet på militærsiden.

Jan Sahl (KrF):
(Nordområdene)

Det er helt korrekt at det er bred enighet i Stortinget om at vi skal ha en satsing på nordområdene. Regjeringen har sendt ut et hefte – en oppsummering av regjeringens nordområdesatsing – trykket i oktober. Jeg har studert nordområdesatsingen over tid, og jeg vil si at i forhold til økonomi er den like tynn som dette heftet. Man har samlet sammen de beløpene som ellers ville ha ligget i budsjettet for Nord-Norge, til en nordområdesatsing.

Jeg kan for eksempel vise til årets budsjett: seismikkskyting utenfor Lofoten og Vesterålen – nordområdesatsing, eller utskifting av strømaggregat i Ny-Ålesund – nordområdesatsing, et strømaggregat man måtte ha skiftet ut uansett.

Mitt spørsmål til utenriksministeren, som for så vidt har gjort en veldig god jobb på den utenrikspolitiske plan, men som ikke har fått med seg de øvrige ministrene, er helt konkret knyttet til ett prosjekt som denne regjeringen la dødt, nemlig NEW Corridor. Når vi nå skal få en handlingspakke, er det ikke da tid for å legge inn noen midler for å få utviklet det prosjektet?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg er uenig i premissene til representanten Sahl. Jeg mener at alle postene her er valgt framfor noe annet – det er prioriteringens utfordring. Seismikk er valgt fordi det er viktig, det har med verdiskapningen i nord å gjøre. Jeg kan love representanten Sahl at det var også viktig å argumentere for et nytt aggregat i Ny-Ålesund – det samme med en kraftig opprustning av bygningsmassen på Jan Mayen. Det koster penger, og de brukes der i stedet for et annet sted. Barents 2020 er friske midler som kunne vært brukt et annet sted – det er brukt her. Så satsingen er altså oppe i en milliard.

North West Corridor engasjerer meg, og det vet representanten Sahl. Jeg arbeider for det i diplomatiske kanaler. Men det grunnleggende tema er fortsatt: Vi må ha visshet om at det er brukere, og at det er mulig å få til den transporten, ikke bare gjennom Norge, men også gjennom de andre landene.

Nå skal vi samarbeide innenfor den nordlige dimensjonen – EU, Island, Russland og Norge – og sette logistikk og transport som et nytt satsingsområde. Her har jeg allerede meldt inn at North West Corridor må bli et område vi vier oppmerksomhet, i tillegg til andre veier ut i havet. Så saken vil bli fulgt opp.

*****

For alle øvrige innlegg i debatten i Stortinget, se Stortingets nettsider.