Historisk arkiv

Raskere å få russere til Norge

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Kronikk i Nordlys, 24. mai 2008

Ved å gjøre det enklere for russiske arbeidstakere å arbeide i Nord-Norge, legger vi forholdene bedre til rette for økonomisk utvikling på begge sider av grensen, skriver utenriksminister Jonas Gahr Støre og arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen.

Russere er velkomne til Norge som arbeidstakere, turister og venner. Regjeringen ønsker mer kontakt over den norsk-russiske grensen.

Midlertidige arbeidstillatelser, grensependling og enklere visumbehandling skal gjøre det lettere for nordnorske arbeidsgivere å invitere russisk arbeidskraft.

Den overordnede målsettingen i regjeringens nordområdesatsing er å skape bærekraftig vekst og utvikling i nordområdene. I nordområdestrategien, som ble lagt fram 1. desember 2006, blir det påpekt at dette handler om å legge forholdene til rette for at folk i nord kan bygge en tilværelse i levedyktige lokalsamfunn med framtidsrettede arbeidsplasser.

Økende næringssamarbeid mellom Norge og Russland er et sentralt mål for regjeringen.

Stor etterspørsel. Vi vet at det er stor etterspørsel etter kvalifisert arbeidskraft både i Nord-Norge og Nordvest-Russland. Det er grunn til å tro at denne etterspørselen vil øke. For å møte dette, er vi overbevist om at det vil være fornuftig å se Barentsregionen i størst mulig grad som ett arbeidsmarked.

Ved å gjøre det enklere for russiske arbeidstakere å arbeide i Nord-Norge legger vi forholdene bedre til rette for økonomisk utvikling på begge sider av grensen.

I 2006 jobbet litt over 500 russere i Finnmark. Til sammenlikning arbeider det mer enn 100.000 polakker i resten av Norge. EØS-utvidelsen har i liten grad gitt tilgang til arbeidskraft for de nordligste fylkene. Skal vi stimulere utviklingen i Nord-Norge, er det derfor viktig å utnytte fordelen som ligger i nærheten til Russland.

Høykonjunkturen i Norge har gitt økt etterspørsel etter arbeidskraft. Det rapporteres om rekrutteringsproblemer i hele landet, også i Finnmark. Noe av etterspørselen må ses i sammenheng med utbyggingen av Snøhvit-anlegget ved Hammerfest. Mangelen på arbeidsfolk er størst i bygg- og anleggsbransjen, men det er ledige jobber også i mange andre yrker.

Likeverdige vilkår. Mange arbeidsgivere ønsker at det bør bli enklere for russere å få arbeidstillatelse. En positiv økonomisk utvikling på begge sider av grensen gir mulighet for at arbeidskraftutveksling kan skje på likeverdige vilkår.

Regjeringen foreslår i stortingsmeldingen flere tiltak som vil gjøre arbeidsinnvandring til Norge enklere for personer utenfor EØS-området. Disse vil også komme russiske arbeidssøkere til gode.

Regjeringen vil også innføre særlige tiltak i forhold til russiske arbeidstakere, blant annet mulighet for å gi midlertidig tillatelse til ufaglærte fra Barentsregionen til å kunne arbeide i alle næringer i de tre nordligste fylkene, mulighet til deltidsarbeid for grensependlere fra Russland og opprettelse av et felles informasjons- og saksbehandlingskontor i Kirkenes. Regjeringen vil også se på muligheten for å få til en avtale med Russland om grenseboerbevis.

Arbeidsledigheten i Finnmark ligger på 3,3 prosent. Slik situasjonen er på arbeidsmarkedet i dag, er det ikke grunn til å frykte at russisk arbeidskraft vil skyve nordmenn ut av arbeidsmarkedet. Arbeidsgivere rapporterer at enkelte stillinger er vanskelige å besette. Økt arbeidsinnvandring kan bidra til å tette hull der det mangler kompetanse og dermed bidra til å holde hjulene i gang og skape nye arbeidsplasser.

Rask utvikling. Barentsregionen i Russland opplever nå en rask økonomisk utvikling. Dette har ført til at arbeidsmarkedet på russisk side har utviklet seg positivt, og bidrar til å redusere de økonomiske forskjellene mellom landene. Dette bidrar til å skape en likevekt i arbeidsmarkedet mellom de to landene.

Mange av de tiltakene regjeringen foreslår vil gjøre det lettere for russere å komme til Norge. Vi vil gjerne at nordmenn får de samme mulighetene, og vil fortsette å ta opp med russiske myndigheter hva som kan gjøres for å lette rekrutteringen av norsk arbeidskraft til Russland.

Dette tema vil komme opp igjen når utenriksministeren møter sin russiske kollega i juni. Mange norske bedrifter er aktive i Nordvest-Russland og ønsker større muligheter til å bruke norsk arbeidskraft i tillegg til russisk.

Viktige biter. Stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring er et godt eksempel på at regjeringen leverer det den lovet i nordområdestrategien. De foreslåtte tiltakene reflekterer at det er i norsk interesse å øke rekrutteringen av russisk arbeidskraft til nordområdene og å lette grensepasseringen mellom Norge og Russland. Dette er viktige biter i det store puslespillet som en pomorsone vil utgjøre.

Den russiske part må imidlertid også gjøre sitt for at vi på sikt skal kunne realisere felles ambisjoner om visumfri ferdsel mellom Norge og Russland.

I første omgang ser vi fram til at russerne følger opp med ratifisering og ikrafttredelse av den nye visumavtalen mellom våre to land, samt utvidelse av åpningstiden ved Borisoglebsk grensestasjon.