Historisk arkiv

Åpningsinnlegg Refleks/Kina-forum

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Litteraturhuset, Oslo, 17. juni 2008

Utenriksministeren innledet til debatt i Litteraturhuset om Kinas fremtid. Fremstående Kina-kjennere og en fullsatt sal bidro til debatt om Kinas mange utfordringer og muligheter - og om hvordan verden for øvrig vil bli berørt av Kinas utvikling.

Kinas utvikling

  • Kina levde 30 år med Mao. Nå snart 30 år uten.
  • Rivende utvikling de siste 30 år;
  • økonomisk vekst 8-10 prosent per år siden 1978,
  • flere hundre millioner mennesker løftet ut av fattigdom og
  • tydelig og mer aktiv rolle på den internasjonale arena.
  • Samtidig enorme utfordringer i årene som kommer:
  • Ca 1/3 av kinesere i 2050 vil være over 60 år
  • 16 av verdens 20 mest forurensede byer ligger i Kina, offisielle tall sier 1000 nye biler på Beijings veier hver dag.
  • Forskjellen mellom fattig og rik er urovekkende stor, innlandsprovinser akterut på levestandard og inntektsnivå ift byene.
  • Dean ved Woodrow Wilson School of Public and International Affairs (Anne-Marie Slaughter) etter et besøk i Shanghai; følte det omtrent som en brite måtte følt om hun besøkte New York i 1905: ”they’re going to bury us”.
  • Utviklingen i Kina vil bety paradigmeskifte i internasjonal politikk og økonomi. Kina er globalisering – globalisering er Kina.
  • Mark Leonard (What does China think, 2008): ”uten å forstå Kina, vil det være umulig å forstå internasjonal politikk”. Ikke lenger et land for spesielt interesserte; alle områder, alle fora.
  • Økonomiske vekst, overgang fra politisk styrt til markedsstyrt økonomi; vil fremtvinge utvikling av regelverk? Som igjen vil bidra til utviklingen av rettsstaten? Aktører i internasjonalt finansielt marked vil trenge økt forutsigbarhet og rettslig prøvbarhet.
  • Potensiale: På sikt tjene beskyttelsen av individers rettigheter? Åpner rom for styrking av økt rettsvern for den enkelte kineser? Gi større handlingsrom, mer meningsbrytning og medbestemmelse?

Olympiske leker

  • 8. august: 17 dager med idrettsprestasjoner i Kina. Store kinesiske forventninger til arrangementet og resultatene – Lillehammer.
  • OL er Kinas prestisjeprosjekt:
  • Et nasjonsbyggingsprosjekt og
  • symbol på landets inntreden på internasjonal arena som ansvarlig og akseptert aktør.
  • Hva vil OL bety for Kina – internasjonalt og nasjonalt? Hva får de ut av sin rolle som vertsnasjon?
  • vil det internasjonale presset i forkant forsterke det interne presset,
  • eller styrkes det kinesiske lederskapets maktposisjon?
  • Økt nasjonalisme eller internasjonal aktør med økt selvtillit?
  • Suksess vil være stor seier for det kinesiske lederskap. Men suksess vil måles forskjellig innenlands og internasjonalt.
  • Økende antall arrestasjoner av dissidenter og andre potensielle ”uroelementer” forut for OL. Ytringsfrihet under press. Hvordan vil leder­skapet møte internasjonale krav/forventninger om konkrete tiltak på menneskerettighetsområdet?  

Hva betyr dette ”nye Kina” for vår utenrikspolitikk? 

  • Et mer selvsikkert Kina, et land og folk som føler de har gjenerobret sin rettmessige plass på den internasjonale arena.
  • Bredt samarbeid preget av økt myndighetskontakt og mer strategisk fokus på de mange kontaktflater som har oppstått. Et bredt samarbeid gir større rom for dialog om sensitive og krevende tema.
  • Eks på nytt samarbeid: Nordområdene/Arktis/klima – Kinas observatørstatus i Arktisk Råd.
  • ”Global governance": vil Kina velge en unilateral eller multilateral linje?
  • Norge vektlegger multilaterale institusjoner – arbeide for å engasjere og ansvarliggjøre Kina multilateralt.
  • Eks: Kinas rolle ift Sudan/Darfur og Burma. Stort potensial, men vil Kina bruke?
  • Kina fremstiller seg selv som venn av FN, men håndterer fortsatt de fleste saker bilateralt.
  • Norske interesser på områdene bistand, utvikling, fredsskapning og engasjement for internasjonal solidaritet blir utfordret av Kina i Afrika, Sør-Amerika, Midøsten.
  • Kinas ”autoritære kapitalisme” er blitt en modell til etterfølgelse for mange land, som et alternativ til den vestlige demokrati-modellen.
  • Kina importerer i hovedsak lite matvareprodukter, men ved store innkjøp på det internasjonale markedet vil prisene øke betraktelig.
  • Kinas økende energibehov: positive konsekvenser for norsk økonomi (”Dobbel Kina-effekten”: import av billige varer, eksportert av dyre varer). Media rapporter om et kinesisk offshore selskap som ønsker å kjøpe det norske riggselskapet Awilco Offshore. En mulig handelsavtale vil trolig også gi økte kinesiske investeringer her.
  • Økende forsvarsbudsjetter, PLA styrker marinen og romvåpenprogrammet. Får konsekvenser for USAs rolle og allierte og partnere i Asia; India, Japan, Sør-Korea m.fl. Viktig å unngå regionalt våpenkappløp, bygge tillit. Påvirker også tenkningen hos vår felles russiske nabo som står overfor negativ demografiutviking i Øst-Sibir.

Hvordan møte?

  • Kina-strategien. Samarbeid med flere bein (sikkerhetspolitiske konsultasjoner, samarbeid om forebygging av humanitære katastrofer, klimasamarbeid). Styrking av norsk tilstedeværelse i Kina (amb og GK-Guangzhou).
  • Styrke sikkerhetspolitisk dialog, systematisere tilnærming til Kina; nedrustning/ ikke-spredning, FN-operasjoner, energisikkerhet m.m.
  • Flere norske aktører, koordinering og informasjonsutveksling: Kinaforumet.
  • Debatt og læring: Refleksprosjektet