Lansering av Flyktninghjelpens utredning om klimaflyktninger

Først vil jeg berømme Flyktninghjelpen for å ha tatt initiativet til denne rapporten. Effekten av klimaendringene er mange og det er viktig å få kunnskap på bordet og formidle denne til folk på en forståelig måte. At temaet er aktuelt illustreres av at utenriksministeren om en time skal i Stortinget for å snakke om Stortingsmeldingen om forebygging av humanitære katastrofer. Utenrikskomiteen har i sin innstilling til meldingen bedt utenriksministeren ta opp spørsmålet om bekyttelse av klimaflyktninger med FN. Det vil vi gjøre, i nær dialog med bl.a. Flyktninghjelpen. 

Videre vil jeg berømme Flyktninghjelpen – ikke bare for initiativet, men også resultatet. Rosen går spesielt til rapportens forfatter, Vikram Kolmannskog. Det er blitt en grundig, balansert og velskrevet rapport. Den fortjener mange lesere.  

Jeg er enig i konklusjonene. Begrepet "klimaflyktninger" er ikke et godt begrep og bortimot umulig å definere. For enten det er snakk om flyktninger eller  internt fordrevne vil klimaendringene kun være en av flere sammensatte årsaker til migrasjon, eller noen ganger en utløsende faktor for mennesker som allerede lever i sårbare stater og under vanskelige forhold.  

At klimaendringene vil kunne få dramatiske følger er det liten tvil om. Hvis havet stiger og været blir mer ekstremt i form av flom og tørke, vil det kunne drive mange mennesker på flukt. En slik migrasjon – selv om den er forbigående og med begrenset radius, vil i neste omgang kunne føre til konflikter som skaper nye flyktningsituasjoner. Noen vil miste sitt territorium for godt, særlig utsatt er befolkningen i de asiatiske deltaområdene. Men verst kan det gå ut over befolkningen på visse øygrupper. De risikerer ikke bare å miste sitt land, men blir bokstavelig talt statsløse. Scenariene er mange og det er ingen gitt å forutsi følgene.  

Videre deler jeg det syn at migrasjon grunnet klimaendringer og naturkatastrofer i hovedsak vil skje internt i landet og i mindre grad over landegrenser. Det er beregnet at ca 1/3 av dagens økning av befolkningen i urbane områder skyldes migrasjon fra landbygda. Ofte vil  nok ekstreme værsituasjoner ( tørke og flom) over lengre tid være en årsak til ulevelige forhold og dermed denne migrasjonen.  

Selv om begrepet "klimaflyktninger" ikke er et godt og definerbart begrep ift Flyktningkonvensjonen, er det imidlertid viktig at FN-systemet behandler utfordringene knyttet til den ekstrabelastningen klimaendringer utgjør for allerede sårbare personer og grupper. Flyktninghjelpens rapport gir et viktig bidrag til denne debatten. Forslaget om at FN-systemet foretar vurderinger av eksisterende mekanismer for beskyttelse og ivaretagelse av klimautsatte personer og grupper bør følges opp. 

Konklusjonen i rapporten om at det beste tiltaket vil være å forebygge, er fullt i tråd med norsk politikk og ligger til grunn for det Norge gjør både når det gjelder utslipp av klimagasser samt tiltak for redusert sårbarhet og tilpasning.  

Hvordan skal vi arbeide for at spørsmålene kommer opp i FN-fora?  

• temaet klima og konflikt ligger under Sikkerhetsrådet, som allerede har dette på sin agenda
• FNs generalforsamling er engasjert i dette spørsmålet
• det humanitære segmentet under ECOSOC er også opptatt av humanitære kriser og forebygging av disse
• saken er også relevant for humanitære fora som UNHCR, med tanke på hvordan man kunne beskytte fordrevne på grunn av klima og klimarelaterte konflikter bedre
• temaet drøftes også jevnlig i internasjonale klima- og miljøfora 

Selv om vi skal jobbe for å diskutere klimaflyktninger i FN,  bør vi  – etter min mening – vokte oss for at anslaget blir for juridisk. Da flyktningkonvensjonen ble til i 1951 var det nok ikke noen som forutså de klimaendringene vi nå har grunn til å forvente.  

For å være en flyktning i henhold til flyktningkonvensjonen, som også er et vilkår for å ha rett til å få asyl i Norge, må man risikere forfølgelse i hjemlandet av nærmere bestemte grunner. Også andre menneskerettsinstrumenter kan gi personer rett til vern i Norge, på grunn av fare for for eksempel umenneskelig behandling, uansett årsak til denne behandlingen.  

Klimaflyktninger er av gode grunner heller ikke omtalt i den Utlendingsloven Stortinget nettopp har debattert. I Ot.prp.nr. 75 (2006-2007) om ny utlendingslov omtales ikke klimatiske forhold som grunn til å gi flyktningstatus, eller i forbindelse med hvordan begrepet ”forfølgelse” i flyktningkonvensjonen skal forstås. Samtidig er det klart i proposisjonen at vernet mot retur, for eksempel etter den europeiske menneskerettskonvensjon, er uavhengig av årsak. Det er ikke skilt ut grupper som er vernet av en bestemt grunn, f eks krig eller for den saks skyld klimaendringer. 

Norge tar klimaendringene på det største alvor og tar vår del av ansvaret for å motvirke dem. Norge tar også et betydelig ansvar for å hjelpe flyktninger, enten de oppholder seg i andre land eller i Norge. Utgangspunktet må være behovet for beskyttelse.  

Denne rapporten representerer et første skritt og jeg tror vi skal ta oss god tid til å drøfte denne og andre problemstillinger som klimaendringene reiser. Vi vil trenge mer utredning og mer forskning på sammenhengene mellom klima og migrasjon.