Se mulighetene!

Det er godt det blir debatt om nordområdene og om virkemidlene i politikken. Da den rød-grønne regjeringen overtok ansvaret, skjedde det fint lite. Vi satte en ny dagsorden. Vi trakk opp et generasjonsprosjekt. For snart to år siden la vi fram vår nordområdestrategi. I dette årets statsbudsjett la vi inn rundt en halv milliard kroner for å støtte opp om denne strategien.

Opposisjonen mener det er for lite. Jeg noterer at de har økt ambisjonsnivået betydelig siden de forlot regjeringskontorene. Det ønsker jeg faktisk velkommen. Men jeg er ikke imponert over kritikken. For den er knapt nok saklig.

Høyres leder Erna Solberg kommenterer nordområdesatsingen i Nordlys 8. oktober ved å ironisere over to tiltak som hun mener viser at satsingen er puslete – det gjelder støtte til nærværet på Jan Mayen og til Samisk høgskole.

Solberg ser ikke helheten. Norsk nærvær på Jan Mayen er faktisk en del av vårt nærvær i nord. Vi ruster opp bygningene der så det skal bli levelig for de som betjener stasjonen. Støtte til Samisk høgskole bør ikke latterliggjøres. Norge har muligheten til å markere seg med verdens fremste ekspertise på urfolksspørsmål, basert i nord. Våre bevilgninger gjør satsingen mulig.

Helheten
Men la oss gå til helheten. Denne regjeringen har økt satsingen på tiltakene i nordområdestrategien med nesten én milliard siden regjeringsskiftet. I Høyres alternative budsjett for i år ønsket Høyre å øke satsingen med 65 millioner. Nå har vi fremmet forslag om en økning på 514 millioner kroner.

Hvis 65 millioner ekstra var godt nok for Høyre i fjor, er det merkelig at nye 514 millioner til neste år får Høyres stortingsrepresentant Elisabeth Aspaker til å bruke ord som ”kjempepinlig”.

Jeg er likevel glad for de som uttrykker utålmodighet, og har lest artikkelen i Nordlys 8. oktober med interesse. Jeg er enig i at ”en satsing må forstås som gjødsling heller enn brannslokking”. Ja, for det brenner ikke i nord. Nord-Norge er en moderne del av Norge med flere uutnyttede og uutredede muligheter enn noen annen landsdel, med framtidstro og innsatsvilje. Det er på mange måter vår mest globaliserte landsdel, der sentrale næringsveier er spesielt avhengig av tett internasjonalt samvirke. Dette er utgangspunktet.

Skritt for skritt
Ingen er ute etter å skape ny avhengighet av overføringer. Derfor må vi ikke henfalle til å tro at satsingen står og faller på bevilgningene i statsbudsjettet, selv om vår kraftige satsing her viser at vi prioriterer. Utfordringen er å identifisere de strategiske satsingsområdene som er viktige for livsgrunnlaget i nord i framtiden. Vi gjør dette på den måten som er sosialdemokratiets varemerke. Skritt for skritt.

Vi prioriterer et knippe strategiske nordområdetiltak. Men Nordlys har et godt poeng når det sies at det aller meste som gjøres i og for Nord-Norge gjøres andre steder på budsjettet.

I det globaliserte arbeidsmarkedets tidsalder må Nord-Norge nyttiggjøre seg folk, kapital og kunnskap ikke bare fra resten av Norge, men fra Russland, EU og resten av verden. Regjeringen har lagt fram stortingsmelding nr. 18 (2007-2008) om arbeidsinnvandring, og det har løsnet når det gjelder lettelser på grensen til Russland.

I vår nordområdesatsing for 2009 tenker vi strategisk. Derfor presenterer vi tiltak på området levende marine ressurser. I et intensivert samarbeid med Russland er overfisket av torsk redusert med 60 prosent fra 2005 til 2007, og vi følger opp med nye 10 millioner i 2009. Og derfor styrker vi med ytterligere 15 millioner arbeidet med marin bioprospektering, hvor det kan ligge et enormt potensial for landsdelen i årene framover.

Sentral drivkraft
Energiressurser må bli en sentral drivkraft i utviklingen av nordnorsk næringsliv i framtiden. Derfor går 60 millioner til seismikk i Nordland VII og Troms II, og derfor styrker vi bevilgningen til EnergyCampus Nord i Hammerfest.

Særlige forutsetninger finnes også for arktisk og klima- og miljørettet forskning, og for romforskning. 25 millioner til kraftverk i forskningsbasen Ny Ålesund og 22 millioner til kompetansesenter for is og klima er ikke tilfeldige, løsrevne tiltak, men deler av en samlet innsats for at ledende kompetansemiljøer.

Forskningen i nord er også vital i miljøsammenheng. De til sammen over 170 millionene til skipsovervåkning, slepebåt- og oljevernberedskap og miljøovervåkning på Svalbard, må ses i denne sammenhengen, samtidig som de er nødvendige ledd i oppbyggingen av den infrastruktur som må være på plass for framtiden.

Uløste oppgaver står i kø. Behovene er store ikke minst på infrastrukturområdet.

Nordlys viser til at denne regjeringen overoppfyller Nasjonal transportplan som den første regjering noensinne. Det er vi stolte av. Jeg er sikker på at den nye nasjonale transportplan vil bli god for landet, ikke minst for Nord-Norge.

Fjernlys og nærlys
Vi må altså ha både fjernlys og nærlys. Vi er kommet langt i oppfølgingen av de aller fleste av tiltakspunktene i nordområdestrategien. På noen punkter må vi være mer tålmodige. I vår langsiktige nordområdesatsing kan vi ikke kaste oss på saker uansett om næringslivet er interessert eller ikke, og uavhengig av hva faglige analyser sier om perspektivene.

Når regjeringen satser strategisk i nord, fokuserer vi på mennesker, miljøer og muligheter. Det er det som gir varige resultater både på kort og lang sikt.