Russland som nabo

Alexander Nikitin hevder i sin kronikk 21. november at Norge er for optimistisk om utviklingen i Russland. Han viser til krigen i Georgia og manglende demokratisk utvikling og mener at avstanden mellom Russland og Norge blir større og større.

Jeg deler Nikitins uro over demokratiets kår i Russland. Han har selv fått kjenne på kroppen konsekvensene av begrenset ytringsfrihet og rettssikkerhet i Russland. Jeg kan forsikre ham; dette er forhold vi løpende tar opp med russiske myndigheter. Som når Russlands lov for frivillige organisasjoner skapte problemer for Bellona St.Petersburg.

Jeg har lagt vekt på at Russland er inne i en utvikling vi ennå ikke ser utgangen på. Det gjelder utviklingen av demokratiet med flere mangler, ytringsfrihetens stilling og forholdet til naboene, noe som ikke minst er forverret etter Georgia-konflikten.

Men la oss heller ikke glemme utviklingen i Russland siden 1990. Landet er fortsatt på søken mot en ny kurs etter over 70 år med kommunistisk diktatur. Vi husker Sovjetunionens samvittighetsfanger og opposisjonelle som arbeidet under jorden. Vi kan ikke skape demokrati i et annet land. Men vi kan støtte de gode kreftene. I alle land spiller de frivillige organisasjonene en viktig rolle for utviklingen av politisk bevissthet i befolkningen.

Nikitin stiller spørsmålet ved hvordan min dagsorden skal kunne hjelpe det russiske demokratiet. Jeg kan forsikre ham om at dette er et tema som diskuteres med kolleger i andre land. Vi er klare i tilbakemeldingene når det trengs. Samtidig ønsker vi å engasjere Russland i samarbeid og dialog.

Men norske myndigheter sitter ikke på gjerdet og lurer på hvilken side vi skal velge – Nato eller Russland – som Nikitin formulerer det. Det er rett og slett et ikke-eksisterende valg. Vi er i kjernen av Nato, slik vi har vært siden 1949. Samtidig verken kan eller vil vi velge bort vår nabo. Vår linje er å vise både fasthet og vilje til samarbeid. Vi står solidarisk med våre allierte i Nato og vi bygger ut vårt naboforhold til Russland. Det er i Norges og Russlands interesse, og det er i bredere europeisk interesse at det råder stabilitet og forutsigbarhet i nord.