Truer EU den nordiske velferdsmodellen?

Momenter og grunnlag for utenriksminister Støres innlegg
(sjekkes mot fremføringen).

Hva er den nordiske velferdsmodell?

• Noen stikkord:
  o Sikkerhet for hele livsløpet;
  o offentlige tjenester;
  o og omfordelingspolitikk og betaling gjennom statskassen, særlig utdanning, helse og trygd;
  o arbeidslivets trepartsavtaler;
  o kombinert med mekanismer for insentiver til produktivt arbeid (flexicurity).
• ’Nordisk’ er fellesbetegnelsen, men det er variasjoner mellom de nordiske landene. 
  

Et bakteppe: Globaliseringen

• Fem sentrale (særlig økonomiske) områder der norske interesser vil endres og forsterkes over tid, som følge av globalisering og andre endringstrekk:
  o 1) Fremveksten av Kina, India og potensielt Brasil og Russland som nye økonomiske stormakter,
  o 2) Norge som kapitalrik nasjon med store investeringer i utlandet, og
  o 3) våre interesser i tilknytning til behovet for økt arbeidsinnvandring, og
  o 4) interessen av å gjøre Norge attraktivt som vertsland for internasjonal næringsvirksomhet, og
  o 5) fordeler Norge får gjennom å arbeide for å bedre den økonomiske utviklingen globalt. I tillegg kommer olje- og gassspørsmål.
• Vi står overfor en ny globaliseringsbølge, der særlig Kina og India spiller stadig viktigere roller i den globale økonomiske veksten.
• Norsk velferd og fordeling er avhengig av at den globale økonomien fungerer. Det gjør den ikke dersom et stort antall land blir hengende igjen i en ”utviklingsfelle”.
• I årene som kommer: Norge vil hente en stadig større andel av sine inntekter fra andre land. Disse inntektene vil primært knytte seg til kapitalinvesteringer.
• Derfor er det viktig at myndighetene - gjennom utenrikspolitikken - arbeider for å sikre at disse investeringene får trygge og rettferdige vilkår i så mange land som mulig.
• Globaliseringen siden 90-tallet: Norge har tjent godt på denne. Økte råvarepriser på våre varer, kombinert med prisfall på en rekke industriprodukter (for eksempel tekstiler), som følge av billig import fra lavkostnadsland, har bidratt til kraftig velstandsøkning i Norge.

EUs svar på globaliseringens utfordringer

• Fundamentalt for EUs eksistensgrunnlag og rolle. EU som ’fredsprosjekt’. Garantist for et fredelig Europa, som igjen er en forutsetning for nordisk velferdsmodell.
• Kjøreregler. I en globalisert verden, der man søker etter felles kjøreregler, er EU fortsatt den fremste eksponent for utvikling av slike felles regler.
• En vekselsvirkning: EU påvirkes av utviklingen globalt, men påvirker også den globale utviklingen, inkl. av internasjonalt regelverk. Regelverket skal gjøre behandlingen av internasjonale ’strømmer’ (handel, kapital, personer) så likt som mulig, for å gi like konkurransebetingelser.
• EUs indre marked: Et sett reguleringer for å danne et felles marked, med felles regelverk. Dette er en fordel for små, åpne økonomier som de nordiske. Et av fundamentene for den nordiske modellen.
• Viktig å ha in mente: Den effektivisering som EU (og Norge) gjør mht. reduksjon i omfang av regelverk og byråkrati (kalt ”cutting red tape”). Positivt for det indre markeds virkemåte.
• Hvordan skal EU-landene møte utfordringene på velferdsordninger, som følge av globaliseringen og flytting av arbeidsplasser til bl.a. India og Kina? EUs svar er ’flexicurity’ (flexibility og security) og inngår i EUs Lisboastrategi for økonomisk vekst, innovasjon og sysselsetting.
• Den direkte bakgrunn for EUs arbeid med nye eller endrede modeller for arbeidsmarkeds- og velferdspolitikk: Globalisering, utvikling av nye teknologier, en aldrende befolkning, relativ lav sysselsettingsrate og fremdeles for mange utenfor arbeidsmarkedet, press på trygde- og pensjonssystemer og utvikling av et arbeidsmarked med ’insiders’ med (mer eller mindre) gode lønns- og arbeidsvilkår og stillingsvern og ’outsiders’ med usikre eller manglende kontrakter, lønn og beskyttelse. Felles prinsipper under hatten ’flexicurity’- som med nasjonal tilpasning, skal gjøre landene bedre rustet til å møte felles utfordringer.
• Norge, og de øvrige nordiske land, fremstår allerede som et ’flexicurity – land’, selv om vi ikke bruker det begrepet her hjemme. Altså en god modell for arbeidslivet med vekt på aktiv arbeidsmarkedspolitikk, kvalifisering og omstilling, og med gode velferdsordninger for dem som faller utenfor arbeidsmarkedet. I tillegg deltar partene aktivt i norsk samfunnsliv.   
• En vanlig kritikk mot ’flexicurity’: Det er for ’nordisk’, for dyrt, det passer i små, homogene, ukompliserte land der man har tradisjon for å snakke med hverandre, og der befolkningen aksepterer høye skatter, og som er land med lav ledighet og høy sysselsettingsfrekvens:
• Prinsipper for ’flexicurity’ ble vedtatt i desember 2007 og de enkelte landene skal nå i løpet av 2008 utforme ’flexicurity – planer’ med nasjonal tilpasning.
• Frankrike for eksempel har fått sin foreløpige versjon av ’flexicurity’, der partene i arbeidslivet har spilt en større rolle i utformingen, enn det man tidligere har hatt tradisjon for.  
• Vi ser at EU ser mot nord: Den modellen vi har i Skandinavia har verdier og en virkemåte som landene lenger sør, øst og vest streber etter.
• Men viktig å ha in mente: I EU er velferdspolitikk hovedsaklig et nasjonalt anliggende.
• Den lovgivningen som finnes på EU-nivå innenfor velferdsområdet, er gjerne det vi i Norge vil kalle minimumslovgivning, dvs. at landene kan ha strengere lovgivning nasjonalt.
• Et godt eksempel er foreldrepermisjon, der EUs minimumslovgivning er 3 måneders permisjon. Det forhindrer ikke Norge, eller andre land, å ha lengre permisjonsordninger. Utfordringen, politisk sett, kan være at mange land bare nøyer seg med minimumslovgivningen. Men selv minimumslovgivning er kontroversiell i flere land, for eksempel gjennomføring og håndhevelse av EUs ikke-diskrimineringslovgivning.
• EUs lovgivning gir dermed mange land et sosialt løft.
• EU som velferdsprosjekt: Bidrar til å jevne ut sosiale forskjeller i Europa. Disse forskjellene er store. Ref. BNP pr. capita i Luxembourg 23 ganger høyere enn BNP pr. capita i Bulgaria. EU, og Norge gjennom bl.a. EØS-finansieringsordningene, bidrar til utjevning.
• Utfordring: Akseptere økte lønnsforskjeller (mellom arbeidere fra ”gamle” og ”nye” EU-land) på veien til inntektsutjevning. Skal vi utjevne forskjeller, må vi forholde oss til forskjellene underveis.
• Fører til debatt om sosial dumping: Økonomisk utjevning i Europa vil også kunne innebære konflikter mellom ulike hensyn (jfr for eksempel Växholm – Laval saken: Fri bevegelse vs. beskyttelse av arbeidernes standarder).
• Klima og andre globale utfordringer: EU er ledende i den globale kampen mot vår tids kanskje aller største utfordring; klimaendringene:
• Vi bør her være en partner for EU, i kampen for å få andre store land med på forpliktende samarbeid om bekjempelse av klimaendringene.
• Kampen mot klimaendringene er også en kamp for bærekraftig utvikling, som igjen den nordiske velferdsmodellen er avhengig av. EU er her altså ikke en ’trussel’, men kanskje vår fremste alliert.

Arbeidsinnvandring

• Som følge av aldersbølgen de neste 30 årene, vil Norge få et voksende behov for import av arbeidskraft, både høyt og lavt utdannet.
• Den norske inntektsfordelingen gjør det i dag attraktivt å komme til Norge som lavt utdannet, og mindre interessant å flytte hit som spesialist.
• Dagens velferdsordninger kan bli satt under press. Dette blir blant annet synliggjort av ECONs tre scenarier for fremtidig arbeidsinnvandring, som det refereres til i stortingsmelding nr. 18 (2007-2008) om arbeidsinnvandring.
• De tre scenariene skisserer:
  o (1) muligheten for at arbeidsinnvandringen fra EØS og Europas nærområder er høy fram til 2040, og består for en stor grad på middels utdanningsnivå og i liten grad en byrde for velferdssamfunnet;
  o (2) muligheten for at innvandringen fra EØS har avtatt mot 2040, og at den internasjonale konkurransen om å tiltrekke de best kvalifiserte arbeidsinnvandrerne (fra fattige områder av verden med økonomisk vekst og godt utbygget utdanningssystem) krever høye lønninger i Norge;
  o (3) muligheten for at EØS-innvandringen har avtatt og norsk bistands-, nærings- og arbeidsinnvandringspolitikk overfor Afrika er bygget på bilaterale avtaler om at Norge bidrar med oppbygging av utdanninsinstitusjoner og sykehus mot at sirkulær (midlertidig) migrasjon dekker behovet for kvalifisert arbeidskraft.
• Arbeidsinnvandringen til Norge fra ”nye” EU er stor, samtidig ser vi at mobiliteten blant ”de gamle” EU-landene er relativt liten, selv om oppslutningen om mobilitet som et gode er stor.
• Norge og EUs medlemsland står overfor de samme utfordringene med hensyn til den demografiske utviklingen og behovet for kvalifisert arbeidskraft.
• Dette er ikke utfordringer som kan løses gjennom nasjonal politikk alene, ei heller av EUs politikk alene. Dette er et globalt tema.
• Konkurransen om å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft er også global. Det reiser etiske spørsmål – som ’hjerneflukt’. Og det gjør at vi må se mange politikkområder i sammenheng; bistands-, helse-, utdannings-, nærings-, arbeidsmarkeds- og innvandringspolitikk, osv.

Likheter mellom EU og nordisk velferdsmodell

• Professor ved Økonomisk Institutt ved UiO, Kalle Moene, som har brukt mange år på å studere hva som skaper økonomisk utvikling i land, har formulert det slik: ”Det er de uelegante kompromissene som gir gode økonomiske systemer – ikke elegante utopier”.
• Og dette kan sies både om den nordiske velferdsmodellen og EU-systemet. De er utpregete kompromissystemer, og står i så måte ikke i motsetning til hverandre; det er snarere likheter i hvordan disse systemene virker og produserer resultater.
• Nordisk modell er at ’alle’ parter er med og fatter beslutninger og kompromisser. Jfr. bl.a. organisasjonsgrad i arbeidslivet, arbeidstakere er med og fatter beslutninger gjennom tillitsvalgte.

Særutfordringer?

• Er det vanskeligere for Norge å tiltrekke seg utenlandske investeringer, enn for de nordiske EU-medlemmer?
• Ikke formelt, siden vi er en del av det indre marked gjennom EØS. Men siden denne avtalen er lite kjent internasjonalt, kan vi risikere et ’isolasjoniststempel’?

Kommunikasjonsutfordringer

• EU er ikke bare et frihandelsområde, slik noen hevder. EU går langt ’dypere’, knytter de europeiske folk sammen i et ’europeisk bindingsverk’.
• Brussel som ’syndebukk’? EUs kommunikasjon med borgerne, utover den nasjonale arena er utfordrende, grunnet også i den institusjonelle oppbyggingen, som også med Lisboatraktaten i stor grad er tuftet på nasjonale representanter, selv om Europaparlamentet blir en viktigere og viktigere aktør.
• Disse nasjonale representantene er valgt (nasjonalt, og må gjenvelges nasjonalt). Da kan det bli lettere å kommunisere til egne velgere at det som går bra skyldes en selv, mens ’det som går dårlig’ skyldes EU?
• Kanskje derfor EU settes opp som en ’trussel’ i noen debatter?

Avslutning

• Spørsmålet ’Truer EU den nordiske velferdsmodellen?’ kunne kanskje snus? Det er mange av EU-landene som snarere inspireres av den nordiske modellen.
• Den nordiske modellen må bevares og enkelte dommer (for eksempel Laval/Viking/Ruffert) er eksempler på at vi må jobbe på alle nivåer for at vår modell ikke undergraves.  
• Det er mange utfordringer for den nordiske velferdsmodellen her i Norden også. For eksempel: Mange i yrkesaktiv alder deltar ikke i yrkeslivet.