Nordområdene. Aktivitet, nærvær og kunnskap
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Høgskolene i Bodø, Harstad og Alta og ved Polarinstituttet i Tromsø, 14.-15. oktober 2008
Tale/innlegg | Dato: 14.10.2008
Utenriksminister Støres nordområdeforedrag ved høgskolene i Bodø, Harstad og Alta og ved Polarinstituttet i Tromsø, 14.-15. oktober 2008.
Hovedpunkter for foredraget
Sjekkes mot framføringen
- Soria Moria-erklæringen, oktober 2005. Nordområdene – Regjeringens viktigste satsningsområde.
- ”Tromsø-talen” 10. november 2005. Vår politikk vil ha noen klare kjennetegn:
o Vi skal vise fasthet og forutsigbarhet i vår håndhevelse av norsk jurisdiksjon.
o Vi skal ha et høyt ambisjonsnivå når det gjelder hensynet til miljø og natur.
o Vi skal være til stede i de nye kapitlene som skal skrives om utnyttelse av nordområdenes naturressurser – både fornybare og ikke-fornybare.
o Vi skal bygge videre ut det gode naboforholdet til Russland.
o Vi skal videreutvikle samarbeidet med europeiske og amerikanske venner og allierte. - ”Drivkreftene”: Klimaendringer, issmelting, nye seilingsleder i nord, olje og gass, utvinning og transport, fiskerier, Polhavet, havrett og kyststatene.
- De tre “stikkord” for nordområdepolitikken: Aktivitet. Nærvær. Kunnskap.
- Regjeringens nordområdestrategi. Oppfølgning – 22 punkter:
o Vi skal utøve myndighet i nord,
o være i front internasjonalt på kunnskap,
o være den fremste forvalter av ressursene.
o Vi vil legge til rette for petroleumsvirksomheten,
o bidra til å trygge urfolkenes livsgrunnlag,
o videreutvikle folk-til-folk-samarbeidet,
o styrke samarbeidet med Russland. - Økte bevillinger: 2007 – 273 millioner, 2008 – 196 millioner, 2009 (forslag) – 514 millioner. Til sammen en økning på nesten én milliard på tre år.
- Forslaget til statsbudsjett 2009 (St.prp.nr.1, 2008-2009, Utenriksdepartementet): Verdiskaping, kunnskap, ressursforvaltning og internasjonalt samarbeid:
- Verdiskapning (forslag): Landbasert verdiskapning (kunnskapsinfrastruktur for arktisk teknologi og Nord-Norge som reiselivmål) – 110 millioner. Seismikk (Nordland VII, Troms II) – 60 millioner. Marin bioprospektering – 15 millioner.
- Kunnskap (forslag): Kompetansesenter for is og klima – 22 millioner. EnergyCampus Nord – 5 millioner. Rekruttering av forskere til Svalbard – 3,5 millioner. Prosjektering nytt, isgående forskningsfartøy – 3 millioner.
- Ressursforvaltning (forslag): Styrking av oljevernberedskap – 88 millioner. Slepebåtberedskap – 74 millioner. MAREANO (kartlegging av havbunnen i nordområdene) – 18,9 millioner. Tiltak for uregulert fiske – 10 millioner. Skipsovervåkning – 7,5 millioner. MAROFF, krevende maritime operasjoner i nordområdene – 5 millioner. Styrket miljøovervåkning på Svalbard – 3 millioner.
- Internasjonalt samarbeid (forslag): Barents 2020, Arktis, Russland – 15 millioner. Utvidet åpning av Storskog i samarbeid med Russland – 2 millioner. Nordområdetiltak på kulturområdet inklusive samiske tiltak – 25 millioner.
- Utenriksdepartementets bevilgninger fra 2006 og til 2009 (forslag) til nordområdetiltak (atomsikkerhet, prosjektsamarbeid med Russland, arktisk samarbeid, Barents2020) har økt med totalt 231 millioner i 2006, 251 millioner i 2007, 271 millioner i 2008 og 280 millioner i 2009 (forslag), i sum 1.033 millioner kroner.
*****
- Noen sitater fra foredragene:
o ”Nordområdene er en områdesatsing og ikke en stedssatsing”.
o ”Nordområdesatsingen må sees i et generasjonsperspektiv. Vi må også benytte ’fjernlysene’ og se de store, lange linjene”.
o ”Det er ikke en Øst-Finnmarksatsing, Vest-Finnmarksatsing, Finnmark-satsing eller en Finnmark-, Troms- og Nordlandsatsing. Det er det nordlige Norge, nord i Europa, opp mot det som er Arktis”.
o ”Det vil åpne seg helt nye seilingsleder i nord”. ”Logistikk og transport her i nord er en næring som kommer til å være kraftig i utvikling. Dette er en stor mulighet for Norge, og den ønsker vi å gripe mens vi har den”.
o ”Nordområdesenteret Bodø har opparbeidet seg en posisjon med ekspertise og kunnskap om nordområdene. Arbeidet har vært tverrfaglig og i samarbeid med næringslivet. Slikt samarbeid er en bærebjelke for nordområdesatsingen. Jeg tror at dette er måten å tenke på. Samarbeid mellom flere utdanningsinstitusjoner, mellom det offentlige og det private, og også gjennom invitasjoner til utlandet, er nøkkelen framover”.
*****
[15-25 bilder/illustrasjoner/kart ble brukt under disse foredragene].