Norge i en ny tid (*)

[* Teksten nedenfor er utenriksminister Støres momenter som grunnlag for foredraget, hvor også et stort antall bilder, kart, illustrasjoner og filmklipp vises. Tilpassede versjoner av dette foredraget er holdt bl.a. i Oslo 22. august 2007 og 20. mai 2008 (for LNU), Stavanger 3. september 2007, Tromsø 25. november 2008 og i andre byer. Teksten nedenfor må med andre ord sjekkes mot framføringene.]

 

 

• Norge i det internasjonale samfunn; et lite, mellomstort og stort land, avhengig av perspektivet. Hvis vi sier at vi er et ”lite land”, hva mener vi med det? 
• Norsk utenrikspolitikk skal ivareta norske interesser og verdier i en verden i rask forandring. Vi skal arbeide for fred, demokrati og menneskerettigheter og for å redusere fattigdom. Det internasjonale rammeverket, som er viktig for oss, ligger der. Det er i vår interesse å bidra til et sterkt FN.   
• Hvordan skal vi best forsvare norske interesser og fremme norske verdier? Vi må ”teste våre reflekser”, om de er riktige. Refleksjoner. Invitere til debatt.  
• Globaliseringen gjør at store deler av det som normalt er blitt betraktet som ”myke verdier” i utenrikspolitikken i økende grad blir sentrale områder for å ivareta norske utenrikspolitiske interesser. 
• Utenrikspolitikken blir samtidig preget av nye tema, nye aktører og nye metoder for å nå våre mål.  
• Det er vanskelig å forutsi framtiden, og har vi fått med oss de viktigste utviklingstrekkene i samfunnet?

 

*****

 

• Det er viktig å snakke om både mulighetene og dilemmaene i norsk utenrikspolitikk i lys av de nye trender i utenrikspolitikken.  
• Refleksprosjektet: Vi må våge å drøfte våre egne interesser i verden og vi må utfordre oss selv. Er utenrikspolitikkens etablerte svar fortsatt gyldige? Det forutsetter åpen refleksjon om sentrale utenrikspolitiske spørsmål.  
• Jeg skal konsentrere meg om fire hovedtema: Sikkerhet (1), engasjement (eller ”overskuddspolitikk”) (2), global økonomi (3) og nordområdene (4):

 

***** 

 

• Tema 1: Sikkerhet:
• La oss ta noen skritt tilbake i historien: Et system av internasjonale organisasjoner bygget opp etter Annen verdenskrig; FN, NATO, EU, Bretton Woods-institusjonene dannet ny struktur for forholdet mellom statene og organiseringen av det internasjonale samfunnet.  
• Sikkerhetspolitikkens fokus var staters suverenitet og prinsippet om ikke-innblanding i indre anliggender.
• Kald krig. 
• FN og folkeretten er rammen om Norges sikkerhet. Regulerer bruken av makt. Vi deltar for eksempel ikke i internasjonale operasjoner uten FN-mandat fra Sikkerhetsrådet. Slik er det fortsatt.  
• Som et lite land kan man hevde at den viktigste, framtidige enkelttrusselen mot det norske samfunnets sikkerhet, er en undergraving av dagens FN-forankrede internasjonale rettsorden og multilaterale system. Andre hensyn i sikkerhetspolitikken bør vurderes i lys av dette. 
• Trusselen og usikkerheten knyttet til Sovjetunionen. Norge var med sin grense til Sovjetunionen og den militariserte Kolahalvøya sentralt plassert i det geostrategiske bildet under den kalde krigen.   
• Tiden etter 2. verdenskrig og fram til Berlinmurens fall var en tid med frykt og mistenksomhet mellom blokkene; terrorbalanse, MAD; supermaktene kunne utslette hverandre med atomvåpen.   
• Berlinmurens fall ble den faktiske og symbolske slutten på den kalde krigen. Den historiske betydningen kan ikke overvurderes. Omfattende konsekvenser for maktdelingen mellom stater. Kun én supermakt tilbake. Ny fase med samarbeid i Europa på tvers av gamle skiller.  
• Integrere Øst-Tyskland og skape samlet økonomisk vekst; skaper grobunn for sikkerhet og samarbeid mot Øst Europa. A propos globalisering: Bakenforliggende økonomisk årsaker til Sovjetunionens fall var behovet for kornimport og fall i oljeprisen 1984-85.  
• Sovjetunionens sammenbrudd førte gamle motsetninger og fiendskap til overflaten. Blodige kriger i Europa for første gang siden 2. verdenskrig. Balkan avgjørende for utviklingen av samarbeid. Oppbygningen av nye sikkerhetsstrukturer i Europa. Tettere samarbeid mellom organisasjonene (EU-NATO-FN).  
• NATO fikk ny rolle, gikk fra forsvarsallianse til sikkerhetspolitisk instrument. Første gang NATO ble engasjert i operativ operasjon.  
• Problemene er fortsatt ikke løst. Medlemskap i EU og NATO er for de nye landene på Balkan løsningen.  
• EUs utvidelse fra de seks første landene – til nesten alle land i Europa: Hovedbegrunnelse var å forhindre krig. Økonomisk samarbeid bidrar til det målet. EØS-samarbeidet/midlene: Skape sosial utjevning og sikkerhet i de nye medlemslandene fra øst.  
• Vi deltar i en europeisk vev, av løsere og fastere samarbeid. Frihet utenfor – men vi får også sikkerhet gjennom deltakelse. Mål: Aktiv og åpen europapolitikk. 
• NATOs utvidelse. NATOs partnerland; i løpet av få år har både Russland og alle de gamle sovjetstatene et samarbeid med de tidligere vestmaktene. Også dialog med landene rundt Middelhavet inkl. Midtøsten; middelhavsdialogen.  
• De aller fleste land er nå både medlemmer av EU og NATO. NATO-samarbeidet med partnerlandene er bredt. Alle de tidligere østblokk-landene er med i nye samarbeidsstrukturer. Russland eget samarbeid med EU og NATO.   
• Dette er en politisk prosess Norge har støttet. Ivaretar grunnleggende norsk behov. For eksempel: Integreringen av Øst-Tyskland i Vest-Tyskland; et gigantisk økonomisk løft for Vest-Tyskland og EU.  
• Men – utfordringer i dag, for eksempel Georgia-krisen

 

*****

 

• Hva er våre største sikkerhetsutfordringer i dag? Fra ”staters sikkerhet” til ”nye trusler” og begrepet ”human security”. 
• 9.11.2001. World Trade Centre. Angrepet på WTC fikk avgjørende betydning for sikkerhetspolitikken. Terrorisme er ikke noe nytt, men dimensjonene over dette angrepet er krevende å fatte. Første gang i NATOs 60-årige historie at Alliansen hadde en ”Artikkel 5 - situasjon”; angrep på et alliansemedlem. Endatil et angrep mot USA; landet som skulle komme Europa til unnsetning i tilfelle angrep fra Øst. Angrepet kom altså ikke fra det hold man hadde planlagt for i 50 år. Ikke militært angrep fra en stat, men terrorangrep fra en ”privat aktør” med vanlige rutefly. 
• Vår sikkerhet er i dag ikke først og fremst truet av andre stater. Det skjer en overgang fra staters sikkerhet – og til nye sikkerhetsutfordringer. Stikkord som: Nye trusler. Bin Laden. Masseødeleggelsesvåpen. ”Failed states”, for eksempel Somalia. Helse, epidemier, SARS virus. Klimautfordringer. Fattigdom. Flyktninger, for eksempel Darfur.  
• For det første: Det har skjedd et linjeskifte i sikkerhetspolitikken fra staters sikkerhet over til fokus på enkeltmenneskers sikkerhet; ”human security”. 
• For det andre: Det er ikke bare stater som truer oss i dag; det er like gjerne andre aktører som terrorister, eller strukturelle utfordringer som helse, klima, mislykkede stater.  
• For det tredje: Norges sikkerhet i dag nært forbundet med global sikkerhet. Vår sikkerhet inngår ikke i et null - sum spill der den enes sikkerhet betyr den andres usikkerhet. Det handler om global sikkerhet – og utfordringer som må løses i fellesskap av det internasjonale samfunn. Sagt på en annen måte introduserer globaliseringen trusler via ekstern ustabilitet.  
• Har vi de rette måtene å møte de nye truslene på? 
• Hvordan skal vi ivareta vår sikkerhet i dette bildet? Dette er spørsmål som Refleksprosjektet adresserer. 
• Afghanistan: Militære operasjoner kan være nødvendig for å skape stabilitet. ISAF har FN-mandat, er invitert av afghanske myndigheter. Vi må holde fast ved Sikkerhetsrådets rolle mht. mandat. Norge deltar i krigshandlinger. Det er utfordrende. Jeg er ikke i tvil om at det er riktig av oss å være i ISAF. Det angår vår sikkerhet. 
• Vår sikkerhet trygges i dag langt borte. Utfordringen for oss politikere er å forsvare og forklare behovet for deltakelse i operasjoner som det er debatt om. Vårt nærvær i Afghanistan skaper også nye sikkerhetsutfordringer. 
• Militær innsats er likevel ikke tilstrekkelig. For at vi skal lykkes i Afghanistan, det vil si sette Afghanistan i stand til å gjenoppbygge eget land, må også omfattende sivil innsats til. Her bidrar Norge med omfattende bistand, kunnskap og ressurser. 
• Et dilemma: Nære allierte handler ikke alltid i tråd med FN og det internasjonale samfunnet. Krever at vi sier tydelig fra om det. Vi er våre venners venn. Nettopp i forhold til USA kan vi si fra.  
• Et annet dilemma: Sikkerhetsrådet representerer de mektigste statene (P5) – hvor legitime er beslutningene fattet av Sikkerhetsrådet? Viktigst er de beslutningene P5 ikke klarer å fatte? Ref. Kosovo, Irak, Darfur.  
• Angrepet 11. september 2001 gikk verden over ”realtime”. Det globale kommunikasjonssamfunnet gir alle nyheten mens den pågår – langt borte finnes ikke lenger. 
• Dette bildet – en norsk militær bil brennes i Meymaneh – er fra karikaturstriden. Sikkerheten til mange norske borgere ble truet som følge av opptøyene etter en karikaturtegning i en stor dansk avis. I et internasjonalt konfliktbilde – preget av frustrasjon og mistro, spesielt i Midtøsten, kan slike banale tegninger brukes for å skape hat og reaksjoner helt andre steder i verden.  
• Vi vet ikke når eller hvor vi vil rammes. Vi vet at nye trusler ikke kan møtes militært. Behov for bred tilnærming for å møte disse utfordringene. Behov for å være forberedt på det ukjente.   
• På grunn av de nye sikkerhetsutfordringene kan ikke NATO alene gi helhetlige svar på Norges sikkerhetspolitiske utfordringer i årene fremover. Norge vil trenge å forankre norsk sikkerhet bredere, med FN som overbygning og knyttet til Norden, EU og Russland.  
• Må utvikle et nettverk av ulike forsvarspolitiske, økonomiske, teknologiske og institusjonell former for samarbeid, ikke minst for å beskytte utsatte deler av Norge, som ressursspørsmål i norske havområder. 
• Dette bringer oss over til en sak jeg fikk på skrivebordet rett etter at jeg tok over som utenriksminister: ”Elektron”. Kystvakten. En russisk tråler stakk av med to norske inspektører i oktober 2005. Viser betydningen av nærvær og ressurskontroll. Ikke et problem mellom våre to land, det var en tråler som brøt loven. 
• Selv om nye trusler må vies oppmerksomhet, skal vi også ta med oss behovet for fortsatt tilstedeværelse i våre nærområder – forsvar av norsk territorium og havområder. Vi må ha et forsvar med tilstrekkelig evne til å ivareta norske sikkerhetsinteresser.  
• Vi skal høyne aktivitetsnivået i nord. Vi har en internasjonal forpliktelse for å trygge miljø og ressursgrunnlag. Kystvakta har en viktig jobb å gjøre.  
• Jeg vil gjerne revitalisere interessebegrepet. Det er helt legitimt for en nasjon å forsvare seg, og å handle for å sikre egne interesser. Dilemma: Vi vet ikke hvor Russland er om 30 år.  
• I tillegg må vi ha et engasjement som peker utover oss selv:

 

*****

 

• Tema 2: Engasjement. 
• Hva betyr engasjementspolitikk? Mest av alt: ikke å gjøre med norske, men andre lands borgeres behov. Inkluderer utviklingspolitikk, humanitære bistand, fred og forsoning og arbeid for menneskerettigheter og demokrati. Politikken har med globaliseringen fått en sterkere strategisk og realpolitisk betydning. 
• Hva mener jeg med engasjement? Norge, som et av verdens rikeste land må ha overskudd til å bidra til en bedre verden. Vi kan ikke hjelpe alle og av og til vet vi ikke hvordan vi kan hjelpe. Vi må prøve, feile og evaluere. Men vi vet at enkeltmenneskers innsats kan gjøre en forskjell. 
• FNs rolle. FN er først og fremst en politisk arena der alle nasjoner deltar. FN er hva medlemsstatene gjør det til. FN som arena bør styrkes. Jeg reiser til FNs generalforsamling i New York i neste uke. 
• Ansvarliggjøring av stater for overgrep har alltid vært kontroversielt. Det blir ikke enklere av at FN har medlemsland som står for klare brudd på grunnleggende menneskerettigheter og at disse landene gjennom sitt medlemskap i FN kan bremse og blokkere aktiv FN politikk på dette området. Det gjør det desto viktigere at vi engasjerer oss. 
• Menneskerettighetsrådet: Norge kandidat. Menneskerettighetsrådet en oppgradering av dette tema. Et dilemma: Stater som har dårlig rykte blokkerer rådet – som dermed kan miste legitimitet.  
• FN er også et stort apparat av organisasjoner og institusjoner med bred agenda som rår over mange virkemidler. FN som aktør. Har ikke samme unike karakter som FN som arena og konkurrerer med en lang rekke andre aktører om oppmerksomhet og penger. Behov for FN-reform.

 

*****

 

• Menneskerettigheter. Eksempel: Iran. Norge er i mot dødsstraff. Vi tar opp enkeltsaker, men kan ikke bare ta enkeltsaker. Dilemma: Om vi bare skulle ta opp enkeltsaker, ville vi ikke fått tid til annet. Og: Virker det? Lar myndighetene seg påvirke av protester? Ja, av og til. 
• Ytringsfrihet, helt avgjørende. Eksempel: Anna Politkovskaja. Vi oppgraderer arbeidet med menneskerettigheter i Russland. Vi vet ikke hvem som drepte Anna Politkovskaya, men vi kan kreve at russiske myndigheter setter alt inn på å oppklare brutale drap av journalister.  
• Nye former for arbeid: Global intermediedialog: Engasjere og støtte opp om presseorganisasjonenes egne tiltak. Ytringsfrihetsinitiativ lansert i Oslo 7. april. 
• Eksempel: Blogger fra Saudi-Arabia: 23 år gamle Ahmed Al.Omran, har blogget i fire år. Om ytringsfrihet – internetts betydning for menneskerettigheter. 
• Eksempel: Rwanda – folkemord. Grusomme overgrep forekommer i vår tid. Internasjonale domstoler kan føre rettergang der stater ikke strekker til. Opprettelsen av den internasjonale straffedomstolen er en seier for folkeretten – nye mekanismer. 
• Utfordrer statlig suverenitet – til fordel for menneskerettighetene. Positiv utvikling.  
• Genève-konvensjonene viktige for å hindre overgrep i krig. En utfordring i konflikten i Nord-Uganda, hvor opprører ikke blir med i fredsprosesser av frykt for å bli stilt for strafferettsdomstolen. Viktig med respekt for Folkeretten. 
• Fred og forsoning. Eksempel: ”Midtøsten – muren”. Muren er strid med folkeretten. Sterkt norsk engasjement i denne konflikten, kompetanse og nettverk – med i Annapolis. Tostatsløsning, utvikling for Palestina, sikkerhet for Israel. 
• Norge har kunnet følge en linje gjennom flere regjeringer – bred konsensus om fred og forsoningspolitikken. Norsk midtøsten-politikk baserer seg på FNs resolusjoner og internasjonal rett.  
• Nye initiativer, eksempel: Sivile rammes av klaseammunisjon. Vi går inn for forbud mot våpen med uakseptable konsekvenser. Kampanje nå. Samarbeid myndigheter og frivillige organisasjoner. Undertegning av avtale i desember. 
• Vi tar nye initiativ som ikke så lett lar seg drive fram gjennom internasjonale organisasjoner der alle stater er representert. Vi kan ta noen initiativer utenfor FN, men ikke hele tiden.

 

*****

 

• Tema 3: Global økonomi. 
• Verdens økonomi – noen stikkord og statistikk, eksempel: Se på den globale fattigdomsutvikling 1981-2004; andel av befolkningen som lever under en dollar per dag. Det har vært en utvikling i fattigdomsreduksjonen globalt, men ikke i Afrika. 
• Norge er avhengig av at den globale økonomien fungerer, det gjør den ikke dersom mange land forblir fattige. Derfor i vår egeninteresse, og av verdimessige årsaker nødvendig at vi bidrar for å integrere utviklingsland i den globale økonomien. 
• Bistand er ikke svaret alene. Også handel og andre kapitalstrømmer, som for eksempel skatteparadiser er avgjørende. Utviklingsmelding (Stortinget, 2009). 
• Globaliseringen gjør at markedene er mer integrert. Norge har et ansvar i denne sammenheng, som en av globaliseringens vinnere.  
• Energi. Relativt stor aktør internasjonalt. 
• Norske selskaper engasjerer seg nå i områder de tidligere ikke har vært i; det utfordrer oss. Bedrifters samfunnsansvar som tema vil få økt betydning. EITI.  
• Høye standarder for samfunnsansvar kan være et konkurransefortrinn for norske bedrifter. Stortingsmelding om samfunnsansvar (2009).  
• Statens Pensjonsfond – Utland. Fondet har markedsmakt. Etikkregler som styrer investeringer. Eksempel på nytt virkemiddel. Viser hvordan økonomisk makt kan brukes positivt. Fotavtrykk i de ulike landene. 
• Finnes ingen sterk overordnet styring av global økonomi, multilaterale institusjoner er svake. Viktig med åpenhet. 
• Kan vi styre økonomien? De globale institusjoners rolle som politisk redskap for å fordele gevinstene av globaliseringen på en mer rettferdig og sosial måte. 
• Internasjonale institusjoner. Eksempel: EU. Vi trenger globale institusjoner som kan strukturere globaliseringskreftene og ivareta våre interesser. EU er en slik institusjon, de ulike medlemslandene, vår største handelspartner. Vår økonomi er nært tilknyttet EUs.  
• Bidra til å skape et stabilt Europa: EØS-ordningene – i vår interesse å skape sosial utjevning i de nye medlemslandene. Samtidig er EU til for å ivareta unionens egeninteresser; derfor ikke tilstrekkelig for å ivareta våre interesser. 
• Norge trenger et troverdig, sterkt og regelbasert WTO. Vi har vært vinnere av tidligere handelsrunder, lav toll på industrivarer foruten om fisk. 
• Verdensbanken, IMF, WTO, OECD. ”Ny verdensorden”. Norge, som en av globaliseringens vinnere, har en sterk interesse i at disse organisasjonene har troverdighet, legitimitet, og evne til å løse og møte globaliseringens nedsider. Sikre bred deltakelse og oppslutning gjennom gode styringsstrukturer og inkluderende prosesser. 
• WTO er positivt for Norge. Sikret rammevilkår og fremmet norske interesser. Eksempel: Laksesaken.  
• Utviklingsrunde: Sikre en mer rettferdig markedsadgang for utviklingslandene. Sterke motstridende interesser som skal løses av 151 medlemsland.  
• Utfordringer med norske interesser i WTO; fisk, landbruk og tjenester – som er nye norske interesser; teknologi og kunnskap. Norge er, sammen med Japan og Sveits, det landet som opererer med strengest importvern for jordbruksvarer. Grunnen er at vi ønsker å ta vare på nasjonale jordbruksnæringer som sliter med dårlig internasjonal konkurranseevne, enten av geografiske, strukturelle eller klimatiske årsaker. Vanskelige WTO-forhandlinger – men kostnaden ved å mislykkes er høy. 
• En utviklingsrunde. Man har forsøkt å rette opp ved å gi de fattigste landene fri tilgang til det norske markedet – men dette har vist seg å ha begrenset betydning for disse landene, enten fordi de er så underutviklet at de ikke har noe potensial til å eksportere, eller pga. så strenge veterinær- og biomedisinske krav til eksportørene at de ikke klarer å få eksporten godkjent. En krevende problemstilling vi jobber mye med. 
• Kina. Regjeringens Kinastrategi: Næringssamarbeid, klima og miljø, teknologisk og forskningssamarbeid. Dette er Kinas århundre. Viktig at dere unge lærer dere kinesisk i årene som kommer. Klimaproblemene løses ikke uten Kina. Kunnskap og teknologioverføring. Vil få avgjørende betydning for global økonomi, og for maktforholdet mellom de store statene.  
• Samtidig er også Kina viktig i menneskerettighetsdebatten, noe som er blitt voldsomt aktualisert ifm. Olympiske leker. Jfr diskusjonen om boikott, situasjonen i Tibet, situasjonen for Kung Fu-utøverne. Flombelysning på det kinesiske samfunnet.

 

*****

 

• Klima. Eksempel: Smelting av breen ved Kongsfjorden. Vi ser effekten av klimaendringene i vårt eget landskap – vi må ta ansvar å gjøre noe. Vi kan og bør, som energinasjon, bidra til å redusere klimautslipp.  
• Globalisering er med på å forsterke klimautfordringene våre. Men kunnskap og teknologi vil også bidra til å løse utfordringene.  
• Vi vil arbeide for å få med de store utslippslandene India, Kina og Brasil i post-Kyoto forpliktelser. Det handler om en total omlegging av internasjonal økonomi. Grønn økonomi; klimautslippene vil ikke reduseres før det blir lønnsomt.  
• Vi har satt oss høye ambisjoner på hjemmebane – vi går foran. Men et dilemma: Klima- og energinasjon på samme tid? 

 

*****

 

• Tema 4: Nordområdene. 
• Satsingen på nordområdene er utenrikspolitikk for en ny tid. Norges framtid er nært forbundet med ressursene og mulighetene i nord. Økt oppmerksomhet på nordområdene internasjonalt. Nordområdene må med på kartet.  
• Globalisering gjør geografi mindre viktig. Men vårt viktigste strategiske satsningsområde er et eksempel på at geografi fortsatt er vårt utgangspunkt. 
• Hovedfokus i Nordområdene: Energi, klima, ressurser og Russland. Vi skal være ”best” på Nordområdene. 
• Den norske kontinentalsokkelen. Kartene fra nord viser dimensjonene over norske områder. Norges framlegg av krav til kontinentalsokkelkommisjonen. Går ikke helt til Nordpolen. Delelinjen mellom Norge, Island og Færøyene – som ble løst i fjor.  
• EU har begynt å rette sin interesse mot nord. 
• Russisk flagg på nordpolen? Dette flagget er ikke viktig. Det vil ikke gjøre inntrykk på kontinentalsokkelkommisjonen i New York. Poenget er at Russland har fulgt spillereglene. 
• Fornybare ressurser. Fisk. Vår viktigste fornybare ressurs. Forvaltning av torskebestanden felles med russerne. Denne torskebestanden en av de siste. Helt avgjørende at vi er i stand til å ta vare på fiskeressursene. Fisk et tema som Norge tar opp med EU, Russland, Island, Spania, Kina, Japan. 
• Utvikling av HMS-standarder i Barentshavet. Forvaltingsplanen for Barentshavet.  
• Vårt forhold til Russland. Bredt samarbeid og kontakt over grensen. ”Boom” i Kirkenes etter at kontakten over grensen ble mulig. Forholdet til Russland en naturlig del av næringsvirksomhet og hverdagsliv i deler av Finnmark. Men: Vi vet ikke hvor Russland vil ”lande” i framtiden. Det er et sammensatt bilde; russiske overflyginger, opprustning.  
• Russland er mer selvbevisst; energistormakt som moderniserer, ruster opp og viser muskler. Brudd på menneskerettigheter. Viktig at vi forstår Russland. Ikke bruke metaforer fra kalde krigen. Et nytt og annerledes Russland. Vårt bilde av Russland i endring. Sammensatt, et moderne Russland vokser fram. Styrke; Russland har noen av de beste universitetene i verden. Økende forskjeller, men bildet av et fattig Russland i nød må endres.  
• Miljø. Stikkord: Andrejevabukta. Samarbeid om å rydde opp etter den kalde krigen. Dette er Europas mest forurensede plass, 50 km fra norskegrensa. Det handler om vår egen miljøsikkerhet og om internasjonalt samarbeid.  
• Grensen: Storskog. Over hundre tusen grensepasseringer i dag. Under den kalde krigen nesten ingen.  
• Nordområdene utgangspunkt for godt samarbeid med Russland. Barentsrådet og Barentssamarbeidet, opprettet av Stoltenberg. Mange aktører, lokalt, regionalt, i Norden, og viktig urfolksdimensjon på tvers av grensene.  
• Kunnskap. Eksempel: Svalbard, Ny Ålesund. 
• Arktisk Råd.  
• Betydningen av samarbeid med land vi deler interesser med. Besøk på høyt nivå til Svalbard i 2006-2008, bl.a. Tyskland (Steinmeier) og USA (Clinton, MacCain). 
• Klimapolitikken: En global utfordring. Isen smelter på grunn av utslipp globalt. Svalbard relevant sted for klimaforskning. Bygge klimakompetanse. 
• God nordområdepolitikk er derfor å få med de største utslippslandene i forpliktende internasjonale avtaler. India, Kina, Russland, USA.  
• Internasjonal kompetanse, forskning og teknologiutvikling er viktig her. Norge skal være ”best” på nordområdene. Det er vår ambisjon.  

 

*****

 

• Så, til slutt: Hvem er egentlig ”vi”?  
• ”Et større vi”: Det norske ”vi” endres og utvides. I utenrikspolitikken må vi bruke mangfoldet i det norske ”vi” som en ressurs til å forstå en verden i endring i vårt reelle utenrikspolitiske arbeid. 
• Utenrikspolitikken kan være et av de viktige virkemidlene i å bygge opp om mangfold og dempe identitetskonflikter. 
• Hvilken betydning har det kulturelle og identitetsmessige mangfoldet for utenrikspolitikken? Hvordan utnytte kompetansen nordmenn med innvandrerbakgrunn har? Hva består denne kompetansen i? Hvorfor er den relevant for utenrikspolitikken? 
• Migrasjon: En av de mest merkbare sidene ved globaliseringen; må tas på alvor. 
• Handler om innvandring, integrering, men også viktige forutsetninger for framtidig norsk velferd. Arbeidsinnvandring, internasjonal næringsvirksomhet. 
• Innvandrerne utgjør nesten 9 % av befolkningen i Norge – 415.000 personer – fra i alt 200 land. Innvandrerne utgjør 24 % i Oslo. Islam er vår nest største religion – om lag 130.000 har muslimsk tro. Mohammad er et av de vanligste guttenavn i Oslo.   
• Avvise tendensen til forenkling. Vår identitet er sammensatt. Samfunn med mye, eller høy, tillit er gode samfunn; med mye og god sosial kapital. Utenrikspolitikken må også være inkluderende, romslig og representativ.

 

*****

 

• Prosjektet: ”Norske interesser – utenrikspolitikk for en globalisert verden”. Refleksprosjektet. Hensikt: Å engasjere til debatt, fokusere på dilemmaer, utfordringer og nye løsninger. 
• Noen dilemmaer for utenrikspolitikken: 
• Vi vet faktisk ikke hva som vil være Norges viktigste inntektskilde om 30 år. 
• Vi vet i dag at klimautfordringene vil endre økonomien, men det er vanskelig å forutse hvordan dette vil påvirke verdensøkonomien innen 30 år. 
• Vi vet ikke hvilke kriger som skal kjempes, hva de vil kjempe om og hvem de er. 
• Det kommer til å handle om klima, energi, nordområdene, Kina. Og mye mer. 
• Kunnskap er nøkkelen til å være best mulig forberedt. Jeg håper å få mange gode innspill og ideer til dette arbeidet fra dere i dag. Eller kontakt Refleksprosjektet senere.

 

*****

 

[* Teksten ovenfor er utenriksminister Støres momenter som grunnlag for foredraget, hvor også et stort antall bilder, kart, illustrasjoner og filmklipp vises. Tilpassede versjoner av dette foredraget er holdt bl.a. i Oslo 22. august 2007 og 20. mai 2008 (for LNU), Stavanger 3. september 2007, Tromsø 25. november 2008 og i andre byer. Teksten ovenfor må med andre ord sjekkes mot framføringene.]