Vedrørende spørsmålet om rakettforsvar

[Innstilling fra utenrikskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Morten Høglund og Per Ove Width om aktiv inntreden i Natos rakettforsvarssystem, Innst. S. nr. 237 (2007-2008), jfr. Dokument nr. 8:61 (2007-2008)].

Jeg skal være veldig kort, og si at det er bra med en samlende innstilling på dette området. Jeg vil bare knytte en kommentar til det politiske bildet.

Jeg synes at det interessante her er at Høyre og Fremskrittspartiet har stilt seg i én posisjon og de andre partiene i en annen når det gjelder det resonnementet.

Og det som ble framholdt av representanten Vallersnes, om at Norge hadde gitt uforbeholden støtte til kommunikeet, ja, men det er jo noe av de to partienes tilnærming, nemlig tanken på at dette er noe USA har bestemt og som får vår uforbeholdne støtte.

Vi gav uforbeholden støtte til et kommuniké vi aktivt hadde vært med på å påvirke, fordi vi er medlemmer av Nato, fordi vi inntar posisjoner, har kritiske merknader, samarbeider med andre land og tar opp spørsmål som får til det som blir en helhet.

La oss heller si det slik: Alle land, også USA, gav uforbeholden støtte til det kommunikeet. Her er det da Natos sterke rolle til å bygge kompromisser, som jeg også sa i min redegjørelse, som har vunnet fram.

Men den totale mangel på kritiske refleksjoner fra Høyre og Fremskrittspartiet rundt atomopprustning, rundt missilforsvarsplanene og rundt den europeiske realiteten, synes jeg er helt slående i et så viktig og sentralt tema i en europeisk sikkerhetspolitisk debatt. Men det er da godt at det er full enstemmighet om at dette forslaget ikke lenger har noen relevans eller aktualitet.