Rundebord om mangfold og utenrikspolitikk

Hovedmomenter i utenriksministerens innledning
(sjekkes mot fremføring)

• Globalisering: En verden i endring. Påvirker oss mer direkte, mer umiddelbart. Sammenhenger mellom det som skjer såkalt ’langt borte’ og vår norske hverdag. Jeg har sans for utsagnet om at ’langt borte eksisterer ikke mer’. All politikk er lokal. Det har en lokal dimensjon.
• Kunnskap. Behov for mer kunnskap for å møte globaliseringen. En verden i endring gir nye muligheter og utfordringer. Krever nye tanker.
• Derfor: Refleksprosjektet. Skal ”teste refleksene”. Se nærmere på rammevilkår i endring, norske interesser.
• Globalisering: Synliggjør og forsterker mangfoldet av aktører og identiteter, globalt, regionalt og nasjonalt i Norge.
• Globalisering: Samtidighet og nærhet. Bølger i Somalia skaper ringvirkninger på Holmlia. Jordskjelvet i Pakistan.
• Utenrikspolitikken blir ”bredere”: Handel og utvikling, helse, klima og energi (stikkord: biobrensel, billig drivstoff på tanken for noen, representerer et sultproblem for andre), menneskerettigheter og demokrati, migrasjon og integrering, identitet og religion. WTO-spørsmålene. Og: Utenrikspolitikk berører ikke bare Utenriksdepartementet.
• Skillene mellom innenrikspolitikk og utenrikspolitikk viskes ut.
• Mobilitet. Migrasjon. Store temaer.
• Mangfold handler om kompetanse, kunnskap og erfaringer – men også om kultur, religion og identitet. Ref: De siste ukers omfattende debatt om religion og sekularisme. Har vært interessant å følge.
• Det nye norske mangfoldet en del av dette bildet: Utenrikspolitikken skal være et ”felleseie”. Derfor viktig at vi definerer dette fellesskapet bredt nok:
• ”Det nye norske vi”. Sammensatt og mangfoldig. Som utenriksminister representerer jeg dere alle. Viktig å kunne si ”vi”.
• Mangfoldet har selvsagt en betydelig egenverdi. Viktig forutsetning for norsk velferd.
• I et globalt perspektiv: Mange eksempler på at religioner lever side om side, snarere enn i konflikt. Jeg er sterkt kritisk til begrepet (dvs. teorien om) ”clash of civilizations” (Huntingtons).
• Vi har, hver og en av oss, mange identiteter. Jeg er ”mange”. For eksempel, for min egen del: Ektefelle, far, engasjert i humanitært arbeid, Ap-politiker, utenriksminister, sjef, fotballinteressert, osv. Vi har mye felles, men det er selvfølgelig også forskjeller.
• Spørsmål om religion har blitt veldig  sentralt. Konflikter står ikke mellom religioner eller mellom sivilisasjoner, men om spørsmål om politikk. Vi må ikke dele opp verden i ”vi” og ”de andre”, mellom de ”med oss eller mot oss”. Men sterke krefter har interesse av å beskrive konfliktene nettopp på denne måten. Det er fristende i alle leire.
• Så til spørsmålene: Hvordan er mangfoldet reflektert i utformingen av utenrikspolitikken? Hvordan involverer vi miljøer og ressurspersoner? Hvordan ivaretar vi kompetansen, kunnskapen og kontaktflatene?
• Et mål: At personer med innvandrerbakgrunn skal inkluderes bedre i norsk utenrikspolitikk. Men hvordan gjør vi dette best? Hva er deres syn på dette?
• Deres kompetanse er nyttig på alle områder. Et spørsmål om rekrutteringspolitikk.
• Koblingen mellom mangfold og utenrikspolitikk har hittil vært for lite belyst. Mitt ønske: Dette må i større grad synliggjøres og konkretiseres:
• Refleksprosjektets grunnlagsrapport. For første gang en utenrikspolitisk rapport med eget kapittel om identitet og utenrikspolitikk.
• Boka ”Mangfold, identitet og utenrikspolitiske utfordringer”, hvor flere av dere har bidratt.
• Prosessen tas videre, blant annet med et åpent møte.
• Derfor har jeg invitert dere hit til en samtale i dag. Jeg er her for å lytte – og jeg har tatt med meg mange fra embetsverk og fra Refleksprosjektet – for å lytte og lære. Også AID, Norad og IMDI og KIM er representert.
• Til dagen, og praktisk organisering: Tre innledere her i dag, med forskjellig ståsted og perspektiver. De tre har maksimalt 10 minutter hver.
• Det vil være fint om alle som tar ordet etterpå forholder seg til de to samme hovedproblemstillingene som innlederne:
• Nemlig, som første stikkord: Betydning:
• Hvilken betydning har det nye kulturelle og identitetsmessige mangfoldet for utenrikspolitikken og utviklingspolitikken? Kulturforskjeller og dialog, muligheter og utfordringer.
• Og to andre stikkord: Kompetanse og involvering:

• Hvordan best utnytte den kompetansen nordmenn med innvandrerbakgrunn har? På hvilken måte er den relevant for utenrikspolitikken? Hvordan kan og bør minoritetsgrupper involveres bedre i norsk utenrikspolitikk?

• Vær konkrete og kortfattede. Journalister som er til stede er invitert i personlig egenskap (og vil ikke sitere direkte fra diskusjonene). Jeg skal lede denne dialogen, og jeg vil be om at de som tar ordet presenterer seg.
• Nå gir jeg ordet til de tre innlederne:
• Enver Djuliman, Helsingforskomiteen.
• Raheela Chaudhry, journalist, NRK.
• Mohammad Usman Rana, tidligere leder for Muslimsk studentsamfunn og Pakistansk studentsamfunn.
• Til slutt: Takk for alle nyttige, lærerike innspill. Referatet vil utgis og sendes alle deltakerne.