Ingen kynisme

Dagbladet tar kraftig i når de omtaler mitt besøk i Saudi-Arabia tidligere i uka, og på noen punkter blir det som galest (lederartikkel ”Kynisk realisme, 29. april”).

For det første mener avisen at det er ”kynisk realpolitikk” når vi har dialog med landet som har så mange brudd på menneskerettighetene.

Realpolitikk, ja, kynisk nei. Det er realpolitikk når vi bruker politiske kontakter til å ta opp hele bredden av saker som berører forholdet Norge/Saudi-Arabia: energi, klima, Midtøsten – og menneskerettigheter. Det er realpolitikk når vi bruker de åpninger fellesinteressene våre gir for å ta opp sakene der vi har dypt ulike syn.

For det andre gir Dagbladet i et oppslag samme dag inntrykk av at jeg mener ”folk vil ha Sharia-loven”.

Jeg har selvsagt ikke grunnlag for å vurdere det. Jeg møtte en gruppe systemkritikere og menneskerettighetsaktivister som mente at en stor utfordring for deres kamp var at sharia og mange av de handlingene vi kaller klare menneskerettighetsbrudd er dypt forankret i saudiske tradisjoner. De kan trolig ha rett. Men det gjør ikke vårt arbeid og støtte til det som finnes av menneskerettighetsaktivister mindre viktig. Jeg møtte flere av dem. Jeg møtte den nyopprettede menneskerettighetskommisjonen.

På en internasjonal pressekonferanse oppfordret jeg Saudi-Arabia til å gi Amnesty International innreise, slik de nylig gjorde med Human Rights Watch. Jeg tok opp menneskerettigheter prinsipielt og presist ved å nevne enkelttilfeller.

Dette dreier seg ikke om en ”tettere dialog av godvilje” med Saudi-Arabia, slik Dagbladet skriver. Jeg ønsker dialog, verken mer eller mindre. Dialogen er og skal være direkte.

Men igjen; det må være et poeng at den vi møter velger å lytte. Det må være et poeng at vi kan følge opp dialog om prinsipper og enkeltsaker ved et neste møte. Og om vi ønsker at andre skal lytte til oss, må vi vise evne til å lytte til dem.

Til sist; ofte får man svar som man spør. Dagbladet spurte Saudi-Arabias utenriksminister på den åpne pressekonferansen: ”Hva er det verste bruddet på menneskerettighetene i ditt land”. Det er ikke så rart at journalisten syntes det var vanskelig å tyde svaret.

På flyet til Saudi-Arabia spurte Dagbladet meg: ”Hva er det verste du kan si om Saudi-Arabia?” Avisen trykket verken spørsmålet eller svaret. Men jeg skal gjengi svaret her: Som norsk utenriksminister på vei til et offisielt besøk bruker jeg ikke tid til å snakke om det verste jeg kan komme på om vertslandet. Jeg bruker tid til å tenke på hvordan jeg best kan nå frem med det som er viktig for Norge. Jeg bruker tid på å forstå hvordan de jeg skal møte tenker, hva deres erfaringer er, hvor de kommer fra og hvor de skal.

Erfaringen viser at det er enklere å engasjere et land når vi har flere ben å stå på. Derfor ønsker vi bredere kontaktflater mot et land som Saudi-Arabia – som bl.a. vil stå helt sentralt i globale energi- og klimaspørsmål. Dette er etter mitt syn realpolitikk forankret i verdier. Å avvise en slik dialog ville ikke være realpolitikk. Det ville bare være kynisk.