Ukorrekt gjengitt i Nationen
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
Replikk i Nationen 12. februar 2008
Tale/innlegg | Dato: 12.02.2008
I en artikkel i Nationen 11. februar skapes et feilaktig inntrykk av at regjeringen demper kravene til balanse i en fremtidig WTO-avtale.
Svært mange av WTOs medlemsland ønsker at denne forhandlingsrunden først og fremst skal dreie seg om landbruk. Norge står ikke alene om å mene at det ikke er akseptabelt, og mandatet for forhandlingene er derfor svært bredt. Det må vi også kunne påpeke. I likhet med alle andre land er det viktig for Norge å kunne høste gevinster av en ny avtale. Vi kan ikke bare betale. Vi må også ivareta våre offensive næringsinteresser. Når vi tar til orde for en balansert WTO-avtale, er det denne overordnede balansen vi snakker om.
Å fremstille dette som om det skulle være tale om en matematisk beregning ”krone-for-krone” blir misvisende. Det er ikke mulig å regne seg fram til verdien av for eksempel kulturlandskap og matsikkerhet på den ene siden mot arbeidsplasser i fiskeindustrien på den annen side.
Det har heller aldri vært Regjeringens politikk å akseptere hva som helst på landbruksområdet bare vi får nok igjen på andre forhandlingsområder. Vår målsetting ligger fast om at en ny avtale skal sikre oss et handlingsrom for å føre en nasjonal landbrukspolitikk som gjør det mulig å opprettholde et aktivt landbruk i hele landet. Ingen gevinster på andre områder kan få oss til å fravike denne målsettingen. Vi har ikke tenkt å ”selge ut” norsk landbruk og norske bygder i bytte mot for eksempel tollreduksjoner for norsk fisk.
Det er i realiteten en slik tankegang Nationen antyder, og det vil jeg ta bestemt avstand fra.