Støres kommentarer til valget i USA under muntlig spørretime

Dagfinn Høybråten (KrF):
Mitt spørsmål går til utenriksministeren.

Jeg synes det er rett og rimelig at det på en dag som denne reises spørsmål i Stortinget om det amerikanske presidentvalget. I natt er det skrevet historie. For første gang er en amerikansk president med afroamerikansk bakgrunn klar til å innta det hvite hus. Det er en hendelse som gir håp til store grupper amerikanere, men også til folkegrupper over hele verden.

Den nye amerikanske presidenten står overfor store utfordringer på hjemmebane. Han skal innfri løfter om å løse konsekvensene av en stor finanskrise. han skal innfri viktige løfter om å skape tilgjengelige helsetjenester for alle amerikanere, ikke minst for de mange titalls millioner som står uten.

Men håpet om en ny rolle også i verdenspolitikken er stort, og spørsmålet vi bør stille oss. er hvordan det amerikanske presidentvalget kan innvirke på mulighetene for å bekjempe vår tids største etiske utfordringer, nemlig ekstrem fattigdom og ekstremt vær.

Mitt spørsmål til utenriksministeren går langs disse linjer. Hvordan kan den norske regjering tenke seg å arbeide med den nye amerikanske administrasjonen når det gjelder å løfte disse store spørsmålene i internasjonal politikk over i et bedre spor enn det de har vært under den sittende amerikanske administrasjonen?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
For å spare tid vil jeg slutte meg til representanten Høybråtens omtale av nattens begivenhet – den er historisk på mange måter. Alle vi som er opptatt av politikk i hele verden, har fulgt den amerikanske kampanjen. I natt fikk vi resultatet, og det er et historisk resultat.

Jeg vil si at noe som er veldig viktig, er Obamas kommunikasjon om håp – ikke splittende retorikk, men samlende retorikk, og en inspirasjonstale som strekker over de politiske skillelinjene. Jeg tror det er mye å lære av det, og det er også helt avgjørende for de oppgavene han nå står foran.

Så er jeg enig med representanten i at de spørsmålene han peker på, er vår tids store spørsmål. Det er min holdning at disse spørsmålene blir ikke løst eller får framgang om ikke USA er en del av løsningen – og kan ikke være en del av problemet.

Så skal vi advare mot at dette valget over natten vil endre amerikansk politikk og kurs. Obama var selv i sin tale i natt opptatt av at det måtte velges skritt for skritt, steg for steg – ikke ett år, kanskje ikke én periode, men lengre. Det er noen store, kompliserte prosesser vi skal inn i.

Norge har søkt å holde kontakten med de to kampanjene gjennom alle disse månedene. Vi har et godt nettverk inn mot dem, og vi kommer fra første stund til å bruke de sjansene vi har, i en ellers ganske – hva skal jeg si – tett strøm av folk som ønsker å få det nye lederskapet i tale. Vi er blant dem, og vi ønsker å gjøre det på de områdene hvor også Norge har noe å bidra med.

Vi må ha USA med i oppløpet mot København. Både McCain og Obama var opptatt av å gjøre et nytt løft på klimaområdet. Det må de holdes ansvarlig for på en positiv måte. I fattigdomsbekjempelsen må vi ha USA med – det henger jo sammen med klima, og det henger sammen med løsningen av finanskrisen.

Så jeg kan forsikre at for Norge er USA vår viktigste allierte. Vi skal bygge ut kontaktnettet med den nye administrasjonen fra dag én, med utgangspunkt i hva Norge kan bidra med, og hvor Norge kan samarbeide, fortsatt og dypere, med USA.

Dagfinn Høybråten (KrF):
Den nyvalgte amerikanske presidenten har jo lagt stor vekt på aktivt diplomati og internasjonalt samarbeid og folkerett i sin utenrikspolitiske linje. Det er jo på den ene siden veldig viktig og gir grunnlag for håp, men han har også lagt vekt på en ny politikk i forhold til Irak og i forhold til Afghanistan som også kan komme til å berøre europeiske land og europeiske bidrag inn mot internasjonale operasjoner.

Regner utenriksministeren med at nyvalget i USA vil få konsekvenser og utfordringer i forhold til norsk medvirkning i løsningen av disse viktige internasjonale oppgavene?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg tror vi kommer til å se et mer innflytelsesrikt USA, for vi kommer nå til å bli imponert over det som virkelig inspirerer oss med USA – den kreative kraften, hele bredden av hva USA står for, eksemplets makt, og ikke bare den militære makten, selv om den militære makten også er viktig, ikke minst for oss som allierte gjennom Nato.

Norge vil aktivt gå i dialog med USA på disse to områdene som representanten nevner. Vi har etterlyst større grad av vilje til å dele oppgaver og engasjere allierte fra USAs side. Hvis og når den viljen kommer, og det er sannsynlig, kan vi ikke vende ryggen til.

Vi må også være åpen for å bidra. Det handler om bidrag langs en veldig bred skala. Afghanistan er for oss prioritet nr. 1 av de to områdene som representanten nevnte, for der er vi engasjert. Og det er nå en veldig viktig politikk og – hva skal jeg si – omfokusering på gang blant bidragsyterne. Der vil den nye presidenten komme midt inn i en prosess hvor Norge er veldig godt skodd for å bidra, og det vil vi bruke anledningen til fra første dag.

President: Presidenten vil akseptere fire oppfølgingsspørsmål – først representanten Siv Jensen.

Siv Jensen (Frp):
Vi vil alle slutte oss til gratulasjonene til Barack Obama. Det er klart at noen områder har han vært veldig tydelig i å ville forandre, særlig amerikansk utenrikspolitikk. Det gjelder kanskje først og fremst spørsmålet om internasjonal frihandel, hvor Obama gjennom hele valgkampen har vært tydelig på en mer proteksjonistisk linje, til tross for at det pågår forhandlinger om en bred internasjonal frihandelsavtale som vil være viktig, ikke minst for den tredje verdens muligheter til å komme seg ut av dyp fattigdom.

Hvordan ser utenriksministeren på muligheten for å få på plass en bred frihandelsavtale som gir rom for de fattige landene, med de relativt dystre signalene om mer proteksjonisme fra den nyvalgte amerikanske presidenten?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg velger å vektlegge den nyvalgte presidentens sterke betoning om multilateralt samarbeid, internasjonal rett, bindende avtaler og en fokusering av den påvirkning USA kan ha på verdens utvikling gjennom aktiv deltagelse i de organer.

At en amerikansk president i krisetider må være lyttende og i dialog med folk som er urolige for arbeidsplasser som følge av internasjonal konkurranse, er naturlig. Begge kandidatene har vært det. Vi kjenner det også igjen fra vår eget politiske miljø.

Men jeg forventer faktisk at USA kommer til å være en positiv og kreativ kraft også i videreføringen av WTO-arbeidet. Vi merker oss at dette arbeidet har pågått i hele høst på ekspertnivå. Det kommer til å pågå i hele desember, opp mot den nye amerikanske administrasjonen, og jeg tror vi skal kunne komme i godt inngrep med den administrasjonen også på dette området. For USA har så mye mer å tape på at denne ordningen bryter sammen enn de utfordringene vi alle kommer til å møte ved en ny avtale, særlig som skal være gunstig for fattige land.

Erna Solberg (H):
Dette er jo tiden for spekulasjoner om hva som kommer i USA og hvilke endringer som måtte dukke opp. Jeg tror vi alle er fornøyd med at valgkampen er over. Det har vært anstrengende for mange av oss som har hatt interesse for dette. Det er også stor spenning i forhold til hva som skjer. Det som er interessant å se, er at også demokratene, eller Obama-leiren, i amerikansk politikk har utrolig sterke forventninger til hvordan vi skal møte en ny president. De har en forståelse av at de skal få en sterkere plassering i verdensbildet, for problemet har vært Bush, ikke en del amerikanske posisjoner – på samme måte som vi har store forventninger til å møte en ny president som skal gi oss nye svar og større deltakelse. Da kommer på mange måter en hovedutfordring 

Da kommer på mange måter én hovedutfordring tilbake igjen på dagsordenen, og det er reform av FN. FN har ledet verdensånden, som er Regjeringens mantra i mange sammenhenger, og et av problemene for øyeblikket er at FN ikke leder, og at USA har fylt et vakuum i ledelse (presidenten klubber) kanskje på feil måte – der ligger utfordringen.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg deler den beskrivelsen representanten Solberg gir. Jeg er glad for at hun er glad for nattens resultat. Jeg mener at USAs innflytelse i verdensorganisasjonene vil øke ved at de organisasjonene blir mer representative, at de fanger opp nye land som i dag er sentrale i internasjonal økonomi og internasjonal politikk, men som kanskje ikke var det da disse institusjonene ble laget. Slik at reform, inkludering og bredere deltakelse kan kanskje gi USA og andre vestlige land relativt sett mindre innflytelse, men reelt sett økt innflytelse, fordi organene får større betydning.

Jeg leser i alle fall av den nyvalgte presidentens retorikk rundt dette, at det trekker i den retningen, nemlig et bredt engasjement. Dette er USAs styrke: engasjementspolitikk – overfor allierte, overfor motstandere og overfor de institusjonene USA faktisk var helt instrumentell i å skape. Vi vil også på dette området ha et nært samarbeid med USA når det nå skal tenkes nytt i månedene som kommer.

Lars Sponheim (V):
Det er flott å kunne starte denne spontanspørretimen med å dele gleden over de forventninger Obamas forandringer kan medføre for oss alle. Hvis jeg skal få lov til å komme med et vitnesbyrd, er det om en livslang kjærlighet til Amerika og det amerikanske folk, og at jeg i dag kan få avløst åtte års kjærlighetssorg. Det er en god følelse, må jeg si!

Men så er det alle de forventningene vi har til hva dette kan representere. Jeg vil sette ord på en viktig forventning, som jeg virkelig har fulgt nøye med på i valgkampen til Obama, og det er hva dette kan representere av endring i amerikansk energipolitikk og bruk av fornybar sektor. Tenk hva som kan skje når amerikanske hoder, forskningsmiljøer og industriell kapasitet settes inn med Obamas entusiasme. Det kan være starten på noe stort, det. Det er jeg helt sikker på at utenriksministeren også gleder seg over.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg gleder meg både over det og over representanten Sponheims kjærlighetsliv på dette området – som jeg uten misforståelser vil slutte meg til. (Munterhet i salen)

Det er ingen tvil om at klimaspørsmålet, fornybar energi og energisikkerhet ikke kan løses uten USAs kloke hoder. USA har de kloke hodene. De har gjennomført fundamentale transformasjoner på teknologisiden tidligere, og det gir grunn til optimisme om USA slipper det potensialet løs. Men jeg mener det er viktig å komme tilbake til den nyvalgte presidentens ord i natt om at dette vil ta tid. Det er krevende prosesser å snu, men han har i sin valgkamp pekt på at deler av løsningen for USAs krise nå ligger i miljøteknologien, i nye måter å gjøre ting på, og ikke minst å velge et annet energispor som gjør USA mindre avhengig av de fossile brenslene, og mer nyskapende i å finne de nye energiformene.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF):
Martin Luther King sa i sin kjente tale: «I have a dream». Der skisserte han ein draum om at hudfargen ikkje skal avgrense kva moglegheiter ein skal ha i samfunnet. Det sterke raseskilet haldt dei svarte nede, både når det galdt moglegheiter til udanning, til å sikre helsa og til å få eit godt menneskeverd. Det blei sagt at dei ikkje hadde det same menneskeverdet som dei kvite hadde.

I dag har draumen til Martin Luther King blitt verkelegheit. Mange trudde aldri at det ville vere mogleg å få ein svart president i USA. Men med valet av Barack Obama har ein vist at svarte har moglegheiten og er like gode og dyktige som alle andre. Kva trur utanriksministeren dette valet vil ha av betyding når det gjeld signaleffekt for dei svarte eller dei som er minoritetar sin posisjon, og moglegheiten til å kunne vere med og ta ansvar og jobbe og utgjere ein forskjell?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Det er et viktig spørsmål og et viktig signal fra dette valget. For det første er det et signal om at i USA er alt eller det meste mulig. Det er amerikanere på representantens og min alder som har vokst opp med at de ikke kunne sitte på benker fordi de var av én hudfarge. I dag er det valgt en afroamerikansk president, en svart president, i USA. Jeg tror det kommer til å ha en enorm signalvirkning – ikke bare etter denne natten. Nå skal vi se en farget amerikaner representere USA på alle scener, de nasjonale, rundt om i USA, og i internasjonale sammenhenger. Det har vi sett mange vitnesbyrd om fra amerikanere selv – det er de som ikke minst har stemt fram dette skiftet – som mange av dem for første gang i livet har gått til stemmeurnene, i troen på at demokratiet faktisk betød en mulighet for dem, og at det ikke bare var noe for andre. Det tror jeg også sender et signal til hele verden, til alle minoriteter, om at det er mulig, og til alle majoriteter om at de må holde den muligheten åpen, for det er i fellesskapets interesser.

********

For referater fra øvrige spørsmål i spørretimen – se Stortingets nettsider.