Om veivalg i internasjonal politikk, og spesielt om WTO

Momenter og stikkord som grunnlag for foredraget
(sjekkes mot fremføringen)

 

• Hyggelig å komme hit til Steinkjer, Nord-Trøndelag. Føler meg som hjemme her (har selv også en ”slektsåre” herfra). Jeg reiser mye rundt på skoler, høyskoler og universiteter. Dette gir meg inspirasjon og mange innspill, som jeg tar med meg i jobben.
• Veivalg i internasjonal politikk: Et stort og viktig tema:
• Jeg kan ta utgangspunkt i kalenderen min de siste ukene, og si noen ord om: Redegjørelsen om Midtøstenspørsmål i Europaparlamentet i Brussel i forrige uke; om reisen til Midtvesten, New York og Washington rett etter påske; om NATO-toppmøtet nå i Bucuresti for noen få dager siden; reisen til Tromsø med en norsk-finsk delegasjon av politikere og næringsliv; og nå her i Nord-Trøndelag. Denne kalenderen forteller litt om hva og ”hvor” utenrikspolitikk i Norge er i 2008.
• Utenrikspolitikk er innenrikspolitikk, går inn i hverandre, kan ikke skille. Eksempler: Karikatursaken, menneskehandel, WTO-spørsmål.
• Norges interesser i en globalisert verden. Stort utredningsprosjekt pågår, stortingsmelding i løpet av våren 2009. (Refleksprosjektet). Inviterer dere til å være med i den prosessen.
• Hvordan skal vi ”ordne” vår utenrikspolitikk? Betydningen av: En internasjonal rettsorden; være ”våre venners venn”; engasjementet innen fred, forsoning og utvikling. Disse tre henger sammen.
• Noen viktige saker som hver på sin måte sier noe om Norge som utenrikspolitisk aktør; området hvor vi tar noen valg: Nordområdene. Engasjementet i Afghanistan. Klaseammunisjon. Miljø og klima.
• Nytter internasjonalt engasjement og utenrikspolitikk? Ja. Eksempler, illustrasjoner: Vaksineprogrammet Gavi. ”Mye er low-tech”, historien fra Mozambique.
• Nærmere om WTO: Viser hvordan ”utenrikspolitikk er innenrikspolitikk”. Doha-runden er en utviklingsrunde. Norge tjent med en WTO-avtale. Runden har et meget høyt ambisjonsnivå; en utfordring for Norge. Har naturligvis ikke noe mandat til ”å legge ned norsk landbruk”. Viktige særløsninger for Norge med flere sensitive produkter og lavere kutt i ”blå støtte”. Løsningen gir Norge lavere kutt i samlet handelsvridende støtte og i ”gul støtte” enn for EU, USA og Japan, men kutt i ”gul støtte” er en stor utfordring i lys av våre markedsprisordninger. Det er viktig at man ikke får begrensninger på utbetalinger av ”grønn støtte”. Vår høyeste prioritet nå er å unngå tolltak og begrense kvoteutvidelsene. Spørsmålet om tolltak vil neppe løses før i siste runde. Intense forhandlinger pågår om metode for å beregne kvoteutvidelsene. Konklusjon: Det er vanskelige forhandlinger; vet ikke når man kommer i havn; og det er snart valg i USA.