Ansvaret i Afghanistan

Stein Ørnhøi sier vi bør trekke oss ut av Afghanistan. Janne Haaland Matlary mener vi ikke er fokusert nok på å vinne kampen mot Taliban. Jeg mener begge tar feil.

Afghanistans president Karzai innsettes i dag i sin andre periode. I forrige uke møtte jeg ham, og jeg oppfordret ham til å fokusere på resultater og bekjempe korrupsjonen for å gjenopprette tilliten hos afghanere og hos landets internasjonale samarbeidspartnere.

Den norske og internasjonale omtalen av Afghanistan svinger mellom ytterlighetene. For bare få år siden var kampen mot Taliban vunnet, kvinnene frigjort og demokratiet på det nærmeste innført. I dag har pendelen svingt og bildet tegnes av en annen ytterlighet; myndighetene er korrupte, krigsherrene styrer, Taliban vinner nytt terreng og sikkerhetssituasjonen er kritisk.

Bildet av Afghanistan må nyanseres, for det er komplisert og sammensatt. Vi finner utbredt korrupsjon, en svak sentralmakt, økende opprørsvirksomhet og manglende kontroll i grenseområdene mot Pakistan. Det er riktig at valget var uregelmessig og inneholdt fusk, men la oss heller ikke glemme: Dette ble også avslørt. Med utgangspunkt i 2001, har langt flere afghanere fått bedre levekår, tilgang til helsetjenester, flere skoler og universiteter og bedre infrastruktur.

Også omtalen av vårt engasjement svinger mellom ytterlighetene. Stein Ørnhøi sier at det nå går så galt og at vi bør pakke sammen og trekke oss ut. Janne Haaland Matlary (i siste utgave av Minerva) mener vi ikke forstår hva krigen handler om, og at vi ikke er fokusert nok på å vinne kampen mot Taliban.

Jeg mener begge tar feil. Matlary først: Våre militære er i Afghanistan for å bistå afghanerne til å styrke egen sikkerhet. Begrepet «vinne» i Afghanistan kan ikke reduseres til å «slå Taliban». Det lar seg vanskelig gjøre å definere «seier» på den måten i et land der det har vært vedvarende opprørsaktiviteter og krig og konflikter gjennom årtier.

Isaf-sjefen, general McChrystal, sier tydelig at hovedoppgaven ikke kan være å «slå» Taliban. Fokus må rettes mot å lære opp afghanske styrker og beskytte sivilbefolkningen. Det er et framskritt at «å vinne» nå defineres bredere. Det er en erkjennelse av at opprørsbekjempelse ikke blir bedre enn kvaliteten på den regjeringen vi ønsker å støtte.

Derfor må kapasitetsbygging også skje innenfor styre og stell, både sentralt og ikke minst regionalt. De politiske styringsproblemene i Afghanistan kan ikke «vinnes» med noen tusen flere vestlige soldater. Det er bare afghanerne selv som kan «vinne» tilbake politisk stabilitet og utvikling. Ansvaret for egen politisk utvikling er – og må være – et afghansk ansvar.

Under mine samtaler i Kabul for en uke siden opplevde jeg et sammenfall i forståelsen av hva som nå ventes av både afghanske myndigheter og det internasjonale samfunn. På begge sider stilles det klare krav til at den kommende regjeringen skal være mer ansvarlig, mer legitim og levere synligere resultater til befolkningen, ikke minst i kampen mot korrupsjon og vanstyre.

Det internasjonale samfunnet har gjennom sitt massive engasjement rett til å stille krav, men samtidig må ikke kravene undergrave regjeringens legitimitet. Og afghanerne har rett til å forvente bedre samordning og mer enhetlig opptreden fra det internasjonale samfunnet, ikke minst på den sivile siden.

Det er nå større åpenhet for å finne fram til politiske løsninger med grupperinger som i dag driver væpnet kamp. Dette er nødvendig, fordi viktige grupper ble stående på utsiden av den politiske prosessen i 2001/2002. Noen grupper ønsker ikke å la seg integrere, som Al-Qaida. På den annen side finnes det deler av det vi betegner som Taliban, som kan ønske å finne en vei ut av væpnet opprør og inn i politiske løsninger.

Så til Stein Ørnhøi: Veien framover for Afghanistan er ikke at Norge skal pakke sammen og dra. Altfor mye står på spill. Å forlate Afghanistan nå ville premiere de gale kreftene, gjøre vondt verre for befolkningen og bryte våre forpliktelser. Norge skal ikke være i Afghanistan en dag lenger enn nødvendig, men tidspunktet for å overlate Afghanistans framtid til seg selv er ikke nå.

Afghanistan vil være et dominerende tema i internasjonal politikk i mange år framover. Vår egen sikkerhet er også knyttet opp til utviklingen i Afghanistan og i hele denne ustabile regionen. Derfor skal vi leve opp til de forpliktelser vi har inngått overfor FNs sikkerhetsråd, våre Nato-allierte og afghanske myndigheter – ja, overfor det afghanske folk. Ved vårt nærvær kan vi gjøre en forskjell. Det er vårt ansvar.