Refleksmøte om ”Norge i Afghanistan”

Støre baserte sitt innlegg på følgende punkter (utdrag).
Må sjekkes mot framføringen. 

• FNs sikkerhetsråd har slått fast at situasjonen i Afghanistan er en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet og bedt det internasjonale samfunn om å bistå. Dette, samt en anmodning fra afghanske myndigheter om å bidra, er bakgrunnen for det norske engasjementet i Afghanistan, både sivilt og militært. Det er viktig å sikre at Afghanistan ikke igjen blir base for internasjonal terrorvirksomhet.
• Samtidig viktig å huske på at ”afghanisering” også innebærer at de løsninger som blir valgt ikke nødvendigvis vil være de samme som vi gjerne foretrekker. Afghanistan må styres av afghanerne selv, på deres premisser.
• Vårt hovedmål er altså å sette ”Afghanistan i stand til å styre Afghanistan”. Vi skal skape forutsetninger for at styringsdyktige institusjoner kommer på plass. I dag er det nær sagt et ”statsløst samfunn”; det skapes ”nedenfra”. Politisk kultur og levesett i Afghanistan er fundamentalt forskjellig fra vår del av verden. Det er ikke slik at vi vil eller kan innføre vår politikk og tradisjoner i Afghanistan. Afghanistan blir ikke et ”A4-europeisk land”. Det er viktig at vi skaper noe som er varig. I dag foregår nok dessverre alt for mye utenfor de afghanske kanalene.
• Fra norsk side må vi bidra til å støtte opp om kapasitetsbygging innenfor det afghanske myndighetsapparatet, inkludert politi og forsvar. På denne måten bereder vi grunnen til at afghanske myndigheter kan overta. Regjeringen vedtok i april i år en strategi for helhetlig norsk innsats i Faryab-provinsen; den fokuserer på styrket afghansk kapasitet og eierskap, og bedre koordinering av den internasjonale støtten under FNs ledelse, også i Faryab. Dette er viktig fordi vi må unngå å komme i en situasjon der internasjonal støtte i praksis kan bli et substitutt for styrket afghanisering.
• Vi økte den norske bistanden til 750 mill i 2008. Dette gjør Afghanistan til en av de tre største mottakerne av norsk bistand. Vi ga samtidig tilsagn om å videreføre denne innsatsen i en femårsperiode. Dette er viktig for å gi afghanerne forutsigbarhet. Hovedsatsingsområder er styresett, landsbygdutvikling og utdanning, i tillegg til områder som likestilling og korrupsjonsbekjempelse. Vi benytter ulike kanaler, men legger vekt på å støtte afghanske programmer og gi budsjettstøtte gjennom flergiverfondet (som ledes av Verdensbanken). Afghanske prioriteringer og FN-koordinert innsats er våre ledetråder.
• Norge er i dag i Afghanistan fordi i) Et enstemmig sikkerhetsråd har sagt at Afghanistan er en trussel mot fred og sikkerhet (jfr internasjonal terrorisme), og ii) solidariteten innad i Nato-alliansen. Nato har påtatt seg oppdrag, som Norge ikke skal unndra seg ifra. En allianse for å skape ny trygghet. Men: Norge skal ikke være i Afghanistan en dag mer enn nødvendig, for å si det slik.
• Poenget er: Sikkerhet er en forutsetning for sosial og økonomisk utvikling i et land som Afghanistan. Dette er grunnen til at Norge bidrar med bistand så vel som med militære styrker. Når det gjelder innsatsen på det sikkerhetsmessige området, legger vi vekt på trening og opplæring for å kunne overføre stadig større deler av ansvaret til afghanske sikkerhetsstyrker. På dette området ønsker Norge å være et foregangsland. Stikkordet er afghansk eierskap.
• Jfr. Fredrik Barths innledning om ”Hva slags samfunn er Afghanistan?”. – Som i hans nye bok, i likhet med hans tidligere bøker, viser en dyp kjærlighet til dette folket, dette landet, og at Afghanistan ”ikke er en del av vår verden”. Betydningen av å forsøke å forstå et land. Også Pakistan kjennetegnes av stor grad av kompleksitet.