Om å gjøre en forskjell og om det nye norske vi

Momenter og stikkord som Støre baserte
sin innledning på (sjekkes mot fremføringen) 

• Vi må utvide ”vi”-begrepet. Vi må lære oss å tenke ”et større vi” i dagens multietniske Norge; et så stort ”vi” at vi alle er en del av det. 
• Sammenkomster som dette er også et symbol på betydningen av det å snakke sammen; det å komme et skritt nærmere hverandre, stoppe opp og spørre hvordan kan jeg være en del av løsningen – i stedet for ”problemet”. Fellesskap styrkes. Vennskap. 
• Denne type arbeid må først og fremst starte – og fungere – lokalt. Det er også der man har lettest for å lykkes. Vi må bygge et ”vi” – et ”vi” så stort at alle er en del av det. Drammen er en by med svært mange minoriteter (*); derfor er det viktig at man står sammen. 
• Bra med så god deltakelse på dette gjestebudet – over 100 deltakere. Og representanter for fra alle tros- og livssynssamfunn, fra foreninger og interessegrupper. Viktigheten av at ingen faller utenom. 
• Sentrale spørsmål er: Hva fører mennesker sammen? Hva er det som skaper avstand mellom mennesker? Vi er her for å markere fellesskapet. 
• Mangfold er å få være ”begge deler”, f.eks. både gambisk og norsk. Og først og fremst seg selv. En dobbeltidentitet. En fot i hver kultur. 
• Når vi f.eks. snakker om synliggjøring, må vi også spørre: Hvem skygger for hvem i dag? Mangfold må bety at det er plass for alle, at ingen skygger for noen. 
• Og: De fellesverdiene vi ønsker at alle skal dele, de må være ”våre verdier”. 
• Vi har mye god statistikk og mange gode fortellinger som viser det mangfoldige Norge – som er levende, pulserende, velfungerende. 
• De ofte etterlyste ”samtalene” og ”møtene” om innvandring, integrering, inkludering og om mangfold bør skje i det små og handle om de ”små”, hverdagslige, vanlige samtalene og møteplassene. Ikke bare alltid i de ”dramatiske”, medieregisserte sammenhengene. Vi mangler jo ikke møteplasser i dag – oppgangen, lekeplassen, skolen, foreldremøter, datterens nye kjæreste, kolleger på jobben, osv. I den store offentlige debatten undervurderer vi ofte betydningen og verdien av de mange små debattene og samtalene. Vi mangler ikke hverdagslige møteplasser i dag. 
• [* Det er ca. 8700 ikke-vestlige innvandrere i Drammen, og dette er 15 prosent av befolkningen. De tre største gruppene er folk med bakgrunn fra Tyrkia (24 prosent), Pakistan og Iran. Etter Oslo og Bergen er Drammen den kommune i Norge med flest ikke-vestlige innvandrere i antall. I andel av befolkningen er Drammen den by etter Oslo som har høyest andel. I Drammen er 23 prosent av alle barna i alderen 0-9 år ikke-vestlige innvandrere. Av alle unge voksne i gruppen 20-29 år i Drammen har nesten 25 prosentinnvandrerbakgrunn, noe som er samme andel som i Oslo]. 
• Hvem er ”det norske vi” i dag? Norge er et mangfoldig og fargerikt. Og ressurssterkt. Bare tenk på dette: Inkludert i det store norske ”vi” av 4,8 millioner mennesker, regner vi 508.000 som enten har innvandret til Norge selv (423.000) eller som er født her av innvandrerforeldre (86.000). Til sammen utgjør dette 10,6 prosent av befolkningen. At nasjonen Norge rommer godt og vel en halv million mennesker med forskjellig bakgrunn, er et nøkternt, statistisk faktum. Det er ikke noe vi liksom kan velge bort, noe vi kan være for eller mot. Det er Norge anno 2009.
• Et samfunnsfellesskap må også fornyes, forsterkes, innen rammene i dag av et ”større norsk vi”. – Hvor det ikke handler om ”de andre” og ”oss”, eller om et ”vi” og ”de andre”. Men om ett ”vi”