Debatt om utenrikspolitikk ved Universitetet i Stavanger
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Utenriksdepartementet
1. september 2009
Tale/innlegg | Dato: 01.09.2009
Under en utenrikspolitisk debatt ved universitetet i Stavanger 1. september, sa utenriksminister Støre i sitt innlegg bl.a. ”De tre største utenrikspolitiske utfordringene er a) Stater som kollapser og utfordringene i f.eks. Somalia og Afghanistan, b) Nordområdene – vårt ansvar og de store mulighetene i disse nærområdene (klima, Polhavet, energi, fiske, forholdet til Russland), og c) de utfordringer som handler om at vi hver enkelt, ”i hodene våre”, må klare å erkjenne, forstå og ”lese” en verden i konstant endring”.
Sjekkes mot framføring (videoopptaket).
I korte trekk:
Tre store hovedutfordringer i utenrikspolitikken:
1.
Stater som kollapser (”failed states”). Eksempler: Somalia, Afghanistan. Uro innad i og utenfor stater som kollapser, skaper store sikkerhetsutfordringer både for de land det gjelder og for land utenfor, det internasjonale samfunnet. Å skape økt sikkerhet der, er å skape økt sikkerhet og trygghet også for oss selv. Afghanistan: Arnested for terror. Somalia: Piratvirksomhet i havet utenfor. Derfor er en norsk fregatt der nå.
2.
Nordområdene. Denne regjeringens viktigste strategiske område. Store utfordringer og store muligheter. Vårt nærområde. Og et område i store endringer: Klimautfordringen, issmelting, Polhavet (”et nytt hav”) (FNs generalsekretær er på Svalbard denne uken), olje og gass og fiskeressurser, og forholdet til Russland – en stat i omforming.”Det høye nord” – men med ”lav spenning”. Internasjonal rett, havretten. Altså: Store samarbeidsområder, som vi må videreutvikle.
3.
De utfordringer som handler om ”hodene våre”, vår evne til å forstå en verden i endring; se og lese forandringene. Det eneste faste og sikre vi vet og som ”ligger fast” – historisk sett – er at verden er i konstant endring. En erkjennelse av dette, i vår søken etter stabilitet og sikkerhet. Å trygge Norges sikkerhet, handler ikke bare om forsvaret og sikkerhet langs Norges grenser; det handler om å engasjere oss i områder ”langt unna” Norge (men så er det også dette: ”langt unna” eksisterer ikke lenger). Derfor må vi engasjere oss, i denne utenrikspolitikkens verdikjede.
Eksempel: Virus – som startet i Mexico – og som utfordrer oss nå. Eksempel: Valuta og finanskrise – som startet i New York og som har skapt store innenriks- og utenrikspolitiske virkninger for de fleste land i verden, også Norge. Globale utfordringer.
På mange områder kan Norge ”gjøre en forskjell” – det handler om å føre en aktiv utenrikspolitikk, erkjenne avhengigheten av ”verden utenfor”. Vi må definere hvor Norge har interesser, hva interessene består av, og samtidig hvor vi best kan gjøre en forskjell. Eksempel: Nordområdene. Midtøsten.
Utenrikspolitikkens mål er å gjøre innenrikspolitikken mulig, sikre velferd, trygge arbeidsplasser.
Jeg vil understreke betydningen av å fokusere mer på hva som er Norges interesser og hvor, på hvilke områder, vi kan gjøre en forskjell (eksempel: FN, bistand, solidaritetsarbeid, styrke internasjonal rettsorden); dette bør være retningsgivende for våre prioriteringer.
Derfor er også utenrikspolitikk viktig i dette stortingsvalget. Det handler om å ta ansvar for å stemme og ta ansvar for andre utenfor oss selv. – En aktiv utenrikspolitikk.
*****
Se hele innlegget og hele debatten her.