Stopp drapene

Sikkerhetsrådets nylige og historiske vedtak om en verden fri for atomvåpen er et stort steg i riktig retning, men sannheten er at den virkelige trusselen mot menneskers liv og livsvilkår kommer fra langt enklere våpentyper. Væpnet vold påvirker lokalsamfunn og land over hele verden, også våre hjemland, Norge og New Zealand. Men det er de fattige som bærer hovedbyrden av væpnet vold.

Dårlige løsninger
Den nasjonale og internasjonale innsatsen mot væpnet vold har så langt ikke vært god nok. Å bare samle inn våpen vil ikke løse problemene. Våpnene blir ofte erstattet av nye. En million våpen blir stjålet og mistet hvert år. Og åtte millioner nye våpen blir produsert. Vi må forstå hva som forårsaker den væpnede volden, og hvorfor mennesker tyr til våpen. Først da kan vi få på plass effektive metoder for å redusere den væpnede volden og skape trygge samfunn.

Forbud som nytter
Norge og FNs utviklingsprogram (UNDP) har vært del av et globalt lederskap for å fremme forbud mot miner og har deltatt i prosessen som ledet frem til forbudet mot klasevåpen. Disse internasjonale forbudene har endret livene til tusener av mennesker, og forhindret nye ofre for disse våpnene. Dette er viktige suksesshistorier som viste at det er mulig å gjøre en forskjell ved hjelp av politisk vilje og gjennom tett samarbeid med sivilt samfunn og overlevende.

Den samme tilnærmingen som ledet til forbudet mot miner og Konvensjonen mot klaseammunisjon, må nå brukes i vårt arbeid for å stoppe de tusenvis av drapene som skjer hver dag. Ut ifra et humanitært ståsted er disse drapene uakseptable. Verdenssamfunnet må komme sammen og enes om en agenda for betydelig reduksjon av væpnet vold innen 2015.

740.000 drepte
På tvers av kontinenter og land, i krigssoner og slumområder, fører væpnet vold til ødelagte liv, og sprer frykt og usikkerhet. Væpnet vold kan ha dramatiske konsekvenser for et lands utvikling. Investeringer uteblir, eiendom og infrastruktur ødelegges, skoler og sykehus stenges og mennesker hindres tilgang til grunnleggende sosiale tjenester.

Minst 740.000 mennesker blir drept hvert år som et direkte resultat av væpnet vold. Mange flere blir skadet og lemlestet, og ofte ender både de og deres familier i ytterste fattigdom. I mange byområder er håndvåpen den største årsaken til dødsfall blant unge menn. I tillegg dør et stort antall mennesker hvert år som følge av de indirekte konsekvensene av væpnet vold. Etter hvert som millioner av mennesker mister sitt levebrød, øker antall mennesker som lever i fattigdom, og mulighetene for å nå Tusenårsmålene blir svekket.

Dyrere enn krig
De økonomiske konsekvensene av væpnet vold er i ferd med å bli dokumentert. Det antas at vold i krig svekker den økonomiske veksten i de rammede landene med omtrent to prosent. I land med vedvarende konflikter, som Liberia eller Sierra Leone noen år tilbake, kan virkningene på befolkningen og på den økonomiske utviklingen være dramatiske.

Et mindre kjent faktum er at i stater som ikke er i en krigssituasjon, men som har et høyt volds- og kriminalitetsnivå, kan den væpnede volden ha verre økonomiske konsekvenser enn i krig. I Guatemala er den økonomiske kostnaden knyttet til væpnet vold beregnet til 7,3 prosent av BNP. Globalt er de økonomiske kostnadene knyttet til væpnet vold i ikke-krigssituasjoner beregnet til 163 milliarder dollar hvert år. Betydelig mer enn den samlede globale bistanden på 120 milliarder dollar. Å reversere denne trenden er en humanitær hovedutfordring. Men det er åpenbart også kritisk ut ifra et økonomisk og utviklingsmessig perspektiv.

Truer verdensfreden
Kostnadene og konsekvensene knyttet til væpnet vold kan ikke alltid måles i konkrete tall. Vedvarende frykt bryter ned moral og samhold i samfunnet. Usikkerhet skaper ustabile stater. Individer og familier tvinges på flukt og ender i en kamp om liv og død, fanget i fattigdom og i våpnenes vold. 

Væpnet vold i dagens skala, truer internasjonal fred og sikkerhet. I takt med vår humanitære innsats, må vi styrke etterlevelsen og implementeringen av internasjonal humanitærrett og grunnleggende menneskerettigheter. Vi må sikre ansvarlighet og bekjempe straffefrihet. 

Vi krever tiltak
Konsekvensene av væpnet vold er høyst synlige, og den skadelige effekten på bistandseffektivitet er slående. UNDP og Norge har i likhet med mange andre forpliktet seg til å bidra til oppnåelsen av Tusenårsmålene, som blant annet innebære å halvere fattigdommen innen 2015. Det finnes ikke en enkel løsning på problemet. Vi trenger mange ulike tiltak. Sammen lanserer vi derfor en rekke koordinerte tiltak med sikte på å oppnå målbare reduksjoner i væpnet vold og bistå rammede land med å nå sine utviklingsmål. 

Det er mange eksempler på tiltak som virker og som har ført til en betydelig reduksjon i væpnet vold. Positive eksempler er Landmine Action prosjekt for å reintegrere tidligere soldater i Liberia; Viva Rios innsats for å hjelpe ungdom med å komme seg ut av kriminelle gjenger i Rio de Janeiros slumområder; og Danish Demining Groups prosjekt for sikker oppbevaring av våpen i Somalia. I Norge har innsamling av militære tjenestevåpen sammenfalt med en nedgang i antallet drap. 

Norge mobiliserer
Norge og UNDP vil sammen mobilisere den nødvendige politiske viljen for at stater tar tak i væpnet vold på høyeste nivå. Denne prosessen er i tråd FNs erkjennelse av sammenhengen mellom væpnet vold og utvikling. FNs generalsekretær har nylig gitt ut en rapport som belyser hvordan programmer for å forebygge væpnet vold kan brukes til å oppnå utvikling. 

I april 2010 vil UNDP og Norge samle ledere fra rammede land og fra land som har vist en tydelig politisk vilje til å prioritere arbeidet mot væpnet vold. Sammen vil vi bygge et rammeverk for praktisk handling - med regjeringer, internasjonale organisasjoner og sivilt samfunn - for å oppnå målbare reduksjoner i væpnet vold innen 2015, og spille inn til den kommende gjennomgangen av Tusenårsmålene. 

Forebygging er viktig
Vi anerkjenner betydningen av å styrke nasjonal og lokal kapasitet til å forebygge væpnet vold. Dette er etter vårt syn en forutsetning for å nå Tusenårsmålene. Norge og UNDP vil derfor fortsette å arbeide innen FN-systemet og i andre sammenhenger for å støtte rammede land. Dette vil vi gjøre gjennom en bærekraftig og erfaringsbasert tilnærming, og ved å arbeide for en økning av støtten til forebygging. Vi vil arbeide opp mot hele det internasjonale samfunnet, og oppfordre våre partnere til å gripe denne sjansen til å gjøre en forskjell og bidra til å redusere væpnet vold. Den væpnede voldens enorme byrde krever at vi handler nå.