Effektiv hjelp

I dag behandler Stortinget stortingsmelding nummer 40 (2008-2009) – om norsk humanitær politikk. Humanitær bistand er akutt hjelp til mennesker i nød, som oftest i forbindelse med krig, konflikt og naturkatastrofer.

Norges humanitære bistand når hundretusenvis av mennesker og vi oppnår det aller viktigste; nemlig å redde liv, lindre lidelser og opprettholde menneskets verdighet i og etter humanitære kriser.

Norge er i dag en av verdens største humanitære givere, og det stiller store krav til forvaltningen av midlene. Det er mitt politiske ansvar og Utenriksdepartementets oppgave å sørge for at vår humanitære bistand er innrettet slik at hjelpen når fram og gir mest mulig effektiv hjelp for hver krone.

Norge oppfattes som en god humanitær giver. Humanitær hjelp er en del av norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Det er viktig for politikkens forankring når Kontroll- og konstitusjonskomiteen understreker at Riksrevisjonens gjennomgang viser at det oppnås positive resultater med virkninger for et stort antall mennesker.

Men Riksrevisjonen påpeker også forhold hvor vi kan og bør bli bedre. Disse merknadene tar vi på største alvor. Basert på det jeg har sett og erfart, har jeg sett behov for å utforme en mer overordnet plan for vår humanitære bistand. Stortingsmelding nr. 40 er en videreutvikling av vår humanitære strategi som regjeringen la fram i fjor. Med denne meldingen har vi fått på plass en helhetlig plan og det gleder meg at Stortinget ser ut til å gi sin tilslutning.

Ifølge prinsippene for godt humanitært giverskap skal det bevilges midler som er grunngitt i grundige behovsvurderinger. Innsatsen skal baseres på humanitet, upartiskhet, uavhengighet og nøytralitet. Disse prinsippene er også vår ledesnor i det humanitære arbeidet.

I tillegg: Fleksibilitet. Humanitær hjelp er ikke et forutsigbart arbeidsområde. Det handler ofte om å mestre ekstremsituasjoner. Én fellesnevner er dårlig tid. Akutte kriser er sjelden varslet på forhånd.

Vi kan forberede og vi kan forebygge. Lang samlet erfaring er også avgjørende. Men krisene er alltid nye, de er komplekse og de krever stor grad av improvisasjon og fleksibilitet. En god giver må raskt kunne ”kaste seg rundt” for å gi støtte der behovene er størst.

I dag gis det meste av vår humanitære bistand som enkelttilskudd med en ettårig ramme. Viktige deler av støtten går via norske humanitære organisasjoner. Fra flere hold er det reist spørsmål om flerårige avtaler. På dette området skiller imidlertid humanitær bistand seg fra utviklingsbistand der langsiktighet er helt nødvendig.

Men det er behov for økt forutsigbarhet. Derfor vil vi starte pilotprosjekter for flerårige samarbeidsavtaler med utvalgte organisasjoner innenfor sentrale land.

Noen mener vi bør konsentrere vår humanitære bistand om færre land. Her er jeg ikke uten videre enig. Humanitær innsats handler om å svare på kriser, der de oppstår og når de oppstår. Det er ikke antall land som er avgjørende. Vi trenger fleksibilitet også her.

Regjeringen har økt bistanden til 1 prosent av BNP. Det gjør det mulig å hjelpe flere. Men det øker kravet til at vi forbedrer, forenkler og effektiviserer måten vi arbeider på. Det understreker betydningen av å stille krav til organisasjonene som søker om midler.

Det er viktig at vi har bred politisk enighet om den humanitære innsatsen, og at vi samarbeider godt med de store humanitære organisasjonene som har bred folkelig støtte. Stortingsmeldingen og debatten i dag legger grunnlaget for å forbedre våre arbeidsformer og bidra ytterligere til å nå vårt overordnede mål; å hjelpe mennesker i nød.