Historisk arkiv

Innlegg ved konferanse om Nasjonale eksperter

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oslo, 8. mai 2009

- For EU-institusjonene gir nasjonale eksperter viktig tilgang på ekspertise og erfaring fra medlemslandene. For nasjonale forvaltninger gir ordningen tilførsel av verdifull EU-kompetanse ved hjemkomst, sa Walaas under sitt åpningsinnlegg.

Disse momentene dannet grunnlaget for statssekretær Walaas’ innlegg:

Innledning

Jeg er glad for å se at så mange nasjonale eksperter har kunnet legge til side viktige arbeidsoppgaver i Kommisjonen og andre EU-organer for å delta på denne samlingen her i Oslo. Det er også gledelig å se så mange representanter for departementene/etatene.

Det har vært avholdt arrangementer i Brussel for å fokusere på forskjellige spørsmål knyttet til ordningen med nasjonale eksperter. I dag bringer vi de nasjonale ekspertene hjem for å møte hele departementsfelleskapet - nettopp for å utveksle erfaringer og synspunkter på hvordan vi kan utnytte potensialet i ordningen best mulig fra et norsk ståsted.

Bakgrunn for ordningen med nasjonale eksperter

For å sette det hele i perspektiv vil jeg innledningsvis si noen ord om bakgrunnen for at Norge er en del av ordningen med nasjonale eksperter, og på hvilken måte nasjonale eksperter inngår som et viktig virkemiddel i europapolitikken:

  • Nasjonale eksperter er utlånt fra nasjonale forvaltninger til Kommisjonen for en avgrenset periode på inntil fire år. De ses som et viktig supplement til den faste staben. De har som regel samme typer arbeidsoppgaver som fast ansatte på samme nivå og utgjør en ikke ubetydelig del av Kommisjonens samlede personellressurser (ca 1100 av totalt omlag 20 000).
  • EØS/EFTA-landene har hatt mulighet til å sekondere nasjonale eksperter til Kommisjonen siden 1996. For tiden har Norge i underkant av 60 nasjonale eksperter.  De fleste av disse tjenestegjør i Kommisjonens generaldirektorater i Brussel og Luxembourg, mens et mindre antall tjenestegjør ved EU-byråer som er lokalisert ulike steder i EUs medlemsland.

Også de andre EU-institusjonene har tilsvarende ordninger med nasjonale eksperter. Fra høsten 2006 har Norge også hatt en norsk nasjonal ekspert i Europaparlamentets sekretariat

Mulighetene som ordningen innebærer

  • For EU-institusjonene gir nasjonale eksperter viktig tilgang på ekspertise og erfaring fra medlemslandene. For nasjonale forvaltninger gir ordningen tilførsel av verdifull EU-kompetanse ved hjemkomst. 
  • En arbeidsgruppe ledet av Utenriksdepartementet la våren 2008 fram en rapport med forslag til hvordan ordningen kan utnyttes bedre, både når det gjelder rekruttering, kontakt under oppholdet og etterbruk av kompetanse ved hjemkomsten. Arbeidsgruppen utarbeidet også forslag til veiledende retningslinjer for forvaltningens praktisering av ordningen. Koordineringsutvalget for EØS-saker ga i juni 2008 sin  støtte til forslagene fra arbeidsgruppen.
  • Et sentralt poeng som understrekes i rapporten er at norske nasjonale eksperter oppfatter at de behandles på samme måte som nasjonale eksperter fra medlemslandene.  Som gruppe behandles de også i stor grad likt med fast ansatte i Kommisjonen og de får gjennomgående interessante arbeidsoppgaver og mye ansvar.
  • Et annet interessant poeng er at det er en økende oppmerksomhet rundt de nasjonale ekspertene, også i medlemslandene.  En viktig grunn til dette er den koblingen som ekspertene har til sine nasjonale forvaltninger under oppholdet i EU-systemet og muligheten for etterbruk/tilførsel av EU-kompetanse ved hjemkomst.
  • Når det er sagt må vi ikke glemme at medlemslandene også er representert med kvoter av personell på alle nivåer i Kommisjonen og de andre EU-institusjonene. I tillegg er de også representert på politisk nivå i de samme institusjonene.  
  • Nettopp denne forskjellen gjør at ordningen er så viktig for Norge. Som ikke-medlemsland er nasjonale eksperter vår sterkeste tilstedeværelse i interne prosesser i EU og utvikler slik – i en norsk sammenheng -  en nokså unik innside-kompetanse på EU-systemet.

Hvordan bruke ordningen på en god måte

  • Utgangspunkt: De nasjonale ekspertene representerer den enkelte EU-institusjon under oppholdet – ikke norske myndigheter. De nasjonale ekspertene i Kommisjonen er underlagt Kommisjonens instruksjons-myndighet og skal ifølge Kommisjonens regelverk ikke brukes av nasjonale myndigheter til å fremme nasjonale synspunkter.  De skal heller ikke pålegges arbeidsoppgaver ”hjemmefra”. 
  • Undersøkelsen som arbeidsgruppen gjorde viser imidlertid at svært få opplever noen lojalitetskonflikt. Dette er svært viktig fordi vi ønsker ikke å komme i en situasjon der EU-siden opplever at vi misbruker ordningen. Samtidig vil jeg understreke at god og jevnlig kontakt mellom hjemmeapparatet, EU-delegasjonen og de nasjonale ekspertene er svært viktig. Denne kontakten ønsker vi å styrke og i dag vil vi få muligheten til å diskutere hvordan dette kan gjøres på en god og riktig måte.
  • Gjennom arbeidet som nasjonale eksperter bygges det opp innside EU- kompetanse som bidrar til å styrke den samlede EU/EØS-kompetansen i departementene. Dette vil igjen bidra til å øke forvaltningens forståelse av politikk- og regelverksutviklingen i EU, styrke departementenes nettverk i EU-systemet og på den måten kanskje også bidra til økt forståelse i EU-systemet for norske forhold og utfordringer.
    Betydningen av god rekruttering og muligheter for karriereutvikling
  • Det er svært viktig at Norge sekonderer høyt kompetente og motiverte personer til tjenestegjøring som nasjonale eksperter i EU-institusjonene.  Erfaringen viser at EU-siden er svært godt fornøyd med innsatsen til de norske nasjonale ekspertene. Derfor er det også viktig at tjenestegjøring som nasjonal ekspert virker meritterende og kan bidra til karriereutvikling for den enkelte etter hjemkomst. 
  • Etterbruk handler ikke bare om mulighetene til den enkelte, men også departementets/etatens behov. Nasjonale eksperter utsendes for en relativt lang periode, og etterbruk av kompetanse innebærer helt klart planleggingsutfordringer for den enkelte virksomhet.  
  • Jeg vil understreke at belønning av innsatsen og god etterbruk er ikke bare god personalpolitikk, men vil bidra til styrking av EU/EØS-arbeidet i den enkelte virksomhet. God etterbruk vil slik gi bedre avkastning på den investering som departementer og etater gjør ved å sekondere nasjonale eksperter til EUs institusjoner.  

Med dette ønsker  jeg lykke til med konferansen som jeg er sikker på vil by på interessante betraktninger og en engasjert og god debatt.