Møre og Romsdal: Landets nye energimotor?

Jeg gleder meg til å besøke Møre og Romsdal. Folk i fylket har alltid imponert meg, få andre steder har mennesker greid å se mulighetene og å vokse på det. Her ser vi hvordan kombinasjonen kunnskap, teknologi og stå-på-vilje gir resultater. Og behovet på godt offentlig-privat samspill.  

 

*****

 

Det heter at det eneste som står fast er at alt er i forandring. Samfunnet endrer seg, og det gjør også næringsstrukturen. Norsk verdiskaping er fortsatt tett knyttet til naturressursene. Men tenk hvordan arbeidet har endret seg i tråd med vår evne til innovasjon, utvikling av kunnskap, ny teknologi og organiseringene av jobben. I sum understreker det betydningen av å føre en offensiv næringspolitikk. En rettesnor må være at vi greier å bli bedre der vi allerede er gode, bedre på områder hvor lokalsamfunn har fortrinn gjennom skog, fiskeri, energi eller kraftsamlinger av ledende bedrifter. Møre og Romsdal viser eksemepler på å lykke si alt dette - som møbelindustrien på Sunnmøre.

Møtet med finanskrisen har opptatt oss i regjeringen hver dag gjennom det siste året. Det har vært krevende, det er for tidlig å si at det er over, og det vil fortsatt kreves kløktig styring for å komme oss trygt i havn. Det vi ser, er at vi så langt har klart oss bedre enn våre naboer. Ledigheten i Norge er fortsatt lavere enn i 2005, den er fortsatt på 3 %, mens naboer ser tallet går over 10 %. Det gleder og varmer oss når vi ser at arbeidere i møbelindustrien på Sunnmøre nå vender tilbake fra permitteringer fordi salget på ny tar seg opp.

Vi mener politikken mot krisen virker. Og vi ser at vi har gode bedrifter som er i stand til å stå gjennom en vinternatt, med andre ord solide bedrifter! Lærdommen er denne: Hvis Norge skal være et innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte land, må vi både føre en ansvarlig økonomisk politikk og vi må føre en offensiv politikk for å skape ny og fremtidsrettet næringsvirksomhet i alle deler av landet. Vi fra det offentliges side skal støtte opp om nyskaping og lønnsom produktutvikling.

Vi er kjent for godt samspill mellom partene i arbeidslivet og mellom partene og myndighetene. Det omtales som den nordiske samfunnsmodellen. Den samme tilnærmingen skal inspirere oss når vi støtter nyskaping i bedriftene. Også her trengs samspill mellom offentlige myndigheter, lokale interesser og enkelt personer på alle plan. Vi trenger regionale samarbeidsarenaer mellom forsknings- og utviklingsmiljøer og næringslivet. Vi må også videreutvikle det offentlige eierskapet. Og ikke minst må kommunene være gode eiere med klare mål for sine eierskap. Kommunale og statlige virksomheter kan ikke henge tilbake i innsatsen for innovasjon, de må snarere vise evne og vilje til å lede an.

 

M&R

Entreprenørånden på Sunnmøre er viden kjent. Og verdiskapningen i denne delen av fylket er imponerende. Nå ser vi at det spirer videre i regionen: Gjennom ny satsing på energi og industriutvikling gjør resten av fylket seg sterkere gjeldende, ikke bare regionalt, men også nasjonalt og internasjonalt.

Ormen Lange-anlegget på Nyhamna i Aukra kommune er et eksempel på grunnlag for nye arbeidsplasser og ny vekst. Ikke bare i Romsdal, men i hele landet. Prosjektet er et av Norgeshistorienes største industrieventyr og vil bety mye for fremtidig verdiskapning i landet. Det vekker oppsikt. Noen spør ironisk om hva som er Norges svar på finnenes Nokia. Se til Aukra og du får svar, sier jeg. Kunnskap, teknologisk innsikt, salgsinnsikt og blikk for muligheter, alt i verdensklasse.

Vi ser det også i Kristiansund hvor offshore og supplyvirksomhet har gitt store ringvirkninger. Vestbasen er viktig som hovedbase for forsyning til Norskehavet og har vokst mye de siste årene. En plattform å bygge videre på.

Nord-Vestlandet er også et område med store fremtidige vinkraftprosjekter. Havsul I og II og Haram er eksempler på spennende og ledende prosjekter i Norge. Møre og Romsdal har dermed blitt ledende på olje, gass, leverandørindustri og ikke minst fornybar energiproduksjon. Mulighetene er enda større om vi sammen greier å gripe dem.

 

Kunnskap

Mange oppfatter Norge som en råvareprodusent. Og med det mener de at det handler om å høste inn av naturens overskudd. Men så enkelte r det jo ikke. Det som kjennetegner veksten i Norge innen olje, - gass, fiskeri og energiutvikling er kunnskap, kompetanse og forskning, systematisk evne til nyskaping. Innenfor en rekke områder er vi verdensledende, ikke fordi vi har olje og gass i bakken og vind i lufta, men for måten vi henter opp ressursene og fanger vind og bølger.

Det samme gjelder feltet sjømat. Den veksten og utviklingen vi har opplevd her, ville ikke vært mulig uten kunnskap og forskning.

For et par generasjoner siden hadde Norge lite kunnskap om petroleumsvirksomhet, men vi kunne mye om energi og industri og vi hadde god evne til organisering av arbeid på en måte som, tok det beste ut av alle. I dag er StatoilHydro et av verdens ledende energiselskaper.

Norskbasert leverandørindustri leverer til det norske og internasjonale markedet og er i verdensklasse innenfor flere områder. Oppbygging av norsk og norskbasert petroleumskompetanse har vært et viktig element i norsk petroleumspolitikk.

 

Ny energi – nye muligheter

Noen mener Norge har mulighet til å doble energiproduksjonen på 15-20 år. Ved å satse målbevisst på miljøvennlig kraftproduksjon kan vi bygge opp en ny industri nesten på linje med olje- og gassindustrien. Vi kan bli ledende i klimavennlig energi, ved å lykkes mede CO2 rensing på den ene siden og å utvikle vind, sol og bølgekraft på den andre siden.

I bunnen må vi da legge en gammel og velprøvd metode: Næringsliv, forskningsinstitusjoner og staten må jobbe godt sammen. Vi må satse på kunnskap, på teknologiutvikling og på industriutbygging som legger til rette for nyskaping og produksjon, i Norge. Møre og Romsdal har et glimrende utgangspunkt, her tør bedrifter, eiere og ansatte, og myndighetene å satse sammen. Det er oppskriften for god og bærekraftig vekst!