Europakonferansen 2009: Finanskrisen og Europa - hva nå?

Utenriksministerens innlegg var basert på momentene nedenfor.

 Sjekkes mot framføring.
Hele talen kan sees her

 

• Alt som gjelder Europas håndtering av krisene vi står overfor er relevant for Norge. Det er avgjørende for oss at Europa - og det ledende politiske samarbeidet som er EU – lykkes. Og Norge har medansvar - uavhengig av tilknytningsform til EU.

 

• Begrepet krise: sentralt i europeisk samarbeid. EU: opprettet som samarbeid for å avverge og løse kriser. Test: Løse finans, klima- osv. krisene. Vil vi få samordnede europeiske svar? Europa er den regionen i verden som har kommet lengst i at stater samarbeider om å fordele byrder.

 

• Hva er Europa? Hvor går Europas grenser? Bør stille spørsmålet, ikke bare fordi Norge ikke er med i EU. EU er den dominerende kraft i Europa. EU er en betydelig stabilisator – med felles regelverk, rammer, institusjoner.

 

• Men: Vi har et institusjonelt lappeteppe i Europa i tillegg til EU: NATO, OSSE, ER. Også Nordisk Råd, Arktisk Råd – modeller for subregionalt samarbeid. Europeisk erfaring: La nasjonale interesser bryne seg mot hverandre.
  
  

 

• Hvor går grensen for EUs utvidelse? Dersom ikke Lisboatraktaten ratifiseres, betyr det stopp for utvidelsen? Noen hevder dette.

 

• Hva med Balkan? Norges holdning er at EU må fortsette utvidelsesprosessen på Balkan. Spørsmålet om Tyrkia er også sentralt: Ikke bare i landets forhold til Europa – kan man se spirer til en ”ny-ottomansk” utvikling? Samt Russland: Hvor langt vil landets politiske samarbeid med Europa gå?
  
  
• I debatten om menneskerettigheter: hvor går grensen for Europa i møte med andre syn? Vil Europa fortsette å være åpent, eller falle tilbake til lukkethet, nasjonalisme, ekskluderende holdninger?

 

• Vi: er med i denne mosaikken av samarbeid – selv om vi idag ikke er medlem av EU. Vi deltar i felles marked gjennom EØS. I disse dager diskuteres nye EØS-fin ordn. Norge vil fortsette å bidra. Fordi vi tar et økonomisk og politisk medansvar, ikke fordi vi må juridisk. Siden 2004: 11 mrd NOK.

 

• Vi samarbeider på sikkerhet, og vi leverer energi. Oppunder 20 prosent av EUs gassforbruk kommer fra Norge. Og ikke minst: vi har de samme regler for handel og økonomisk samkvem som medl. av det indre marked. + Vi bidrar som europeere i FN, gjennom bistand osv. Og vårt engasjement i nordområdene + vi er sentrale i Arktisk råd.

 

• Aldri har Europa vært bedre rustet til å møte utfordringer enn vi er idag, men ei heller har det vært mer nødvendig siden 1945.

 

• Europa har kommet lengst i å håndtere kriser sammen. Spørsmålet er om Europa kan sette globale dagsordener, og drive dem? Vil fokusere på tre områder: Finanskrisen, klima, verdispørsmål

 

• 1. Finanskrisen. Usikkert om Europa kan lede. Overgang finanskrise til sosial, politisk krise. Ledighet m.m. kommer etter finanssjokket. Realøkonomien får merke konsekvenser. Kan trekke Europa i innadvendt retning

 

• Interne dragkamper i EU? EU-samarbeidet har så langt hindret dette. Bolverk mot proteksjonisme. Viktig også for oss, jfr. EØS. Euroen er et anker for stabilitet istedenfor konkurrerende devalueringer. Men: store forskjeller: Norge og Nederland: 4 % ledighet, Spania nærmere 20 %.

 

• G20: flere av landene er EU-medlemmer. Men: Dersom de viktigste er G2 (USA og Kina), blir Europa liggende utenfor

 

• 2. Klima: Europa i lederskap. I vår del av verden: Kommet lengst i å utvikle felles tiltak. Bindende mål, byrdefordeling m.m. Avgjørende for at vi skal lykkes internasjonalt.

 

• Vi har kombinasjonen av fornybar energi (vann, vind) samt fossile energikilder – der vi arbeider med teknologier for å redusere utslipp

 

• 3. Globale kamp om verdier: Europa har historisk ansvar og historisk mulighet. Menneskerettighetene har blitt globale. Samtidig: Verdiene utfordres, Vesten ikke lenger i flertall (Etter 2. Verdenskrig: Vesten var i flertall, i hvert fall i mange av de nye globale institusjonene). Vi må huske på at dette er den verden vi har å forholde oss til idag.
  
  
• Vil Europa klare fasthet i møte med trusler mot våre verdier (terror m.m.)? Andre land: Ser mot Europa for verdier. Europa må være strategisk samarbeidspartner for disse landene. Vi har en mulighet, men utfallet ikke gitt: om Europa lukker seg, klarer vi ikke oppgaven.

 

• Avslutningsvis: I møtet med finans- og klimakrisene må ikke miste fokus på andre brennende temaer.

 

• Eksempel: Forholdet til Russland, utviklingssamarbeid, globale helsespørsmål

 

• Viktig å ha in mente: For å sitere et gammelt kinesisk ordspråk, ”Krisetid er også mulighetenes tid”. Så også for Europa.