Innlegg i Stortingets Europautvalg 6. mars

Sjekkes mot framføringen

 

EUs arbeid med finanskrisen
Finanskrisen har rammet Europa hardt. For eurosonen samlet anslås i år en negativ vekst på minus 2 prosent. Land utenfor eurosamarbeidet er også sterkt berørt; Storbritannia har eksempelvis en negativ vekstprognose på minus 2,8 prosent. Videre er store deler av de øst- og sentraleuropeiske land sterkt påvirket. Disse landene har den siste tiden fått forsterket sine problemer ved at vestlige investeringsinstitusjoner og banker har trukket ut kapital, og sagt nei til nye lån. Videre har arbeidsledigheten vokst kraftig i mange europeiske land de siste månedene.

I Island og Latvia har krisen fått politiske konsekvenser. Flere land kan komme etter. Økende arbeidsledighet og krav om beskyttelse av nasjonalt næringsliv har nok politisk sprengkraft i seg til at det europeiske prosjektet kan utfordres. Helgens uformelle toppmøte i Brussel viste at det er store spenninger innad i unionen – skillet går grovt sett mellom øst og vest, mellom nye og gamle medlemsland.  Toppmøtet bekreftet behovet for solidaritet og fortsatt koordinert opptreden. Men det ble ikke vedtatt noen redningspakke til Sentral-Europa. Hvert enkelt land skal vurderes individuelt.

Finanskrisen berører også Norge, om enn i mindre grad enn våre nordiske og europeiske naboland. Vi har stilt midler til rådighet i form av lån til Island og Latvia. Selv om vi er heldigere stilt enn mange andre land, vil vi ikke kunne bistå alle som har behov for støtte. Nedslagssiden vil måtte bli våre nærområder.

EU er en betydelig internasjonal aktør som deltar aktivt i de internasjonale prosessene som nå pågår, f.eks G20-prosessen. Vi vil jobbe aktivt for å fremme norske synspunkter i forhold til EU-landene, men ikke minst overfor Storbritannia, som nå innehar formannskapet i G20. EU har også en viktig rolle når det gjelder å utvikle et regelverk for finanssektoren. Dette vil ofte være direkte relevant for Norge gjennom EØS-avtalen. Også av denne grunn vil det være viktig for oss å holde tett kontakt med EU i tiden fremover.

Handlingsrommet for anvendelse av statsstøtteregelverket i lys av finanskrisen
Norge er bundet av EØS-avtalens regler om statsstøtte, som også gjelder nå under finanskrisen. EØS-avtalens artikkel 61 forbyr offentlig støtte til foretaksvirksomhet, dersom dette kan vri konkurransen og påvirke samhandelen i EØS. Det finnes imidlertid unntak som åpner for lovlig offentlig støtte. Norske myndigheter skal i utgangspunktet forhåndsmelde (notifisere) ny støtte til ESA, som avgjør om støtten er forenlig med EØS-avtalen. I EU har Kommisjonen tilsvarende overvåkingsrolle overfor EU-landene.

Etter at finanskrisen ble utløst i fjor høst, har Kommisjonen godkjent en rekke støttetiltak i EU-landene rettet mot finanssektoren. Slik støtte har blitt ansett som lovlig i medhold av unntaksbestemmelse for støtte for å avbøte en alvorlig forstyrrelse av statenes økonomi. Generelle vilkår for at støtten anses lovlig, er at den er målrettet, nødvendig og forholdsmessig.

Kommisjonen har vedtatt mer konkrete kriterier for anvendelse av statsstøttereglene i den aktuelle krisesituasjonen. 29. januar 2009 vedtok ESA EØS-tilpassede versjoner av disse retningslinjene, som skal sikre at ESA vurderer norske tiltak etter samme kriterier som gjelder for EU-landene.

Regjeringen og Norges Bank la 12. oktober 2008 fram to målrettede tiltak for å bedre bankenes likviditet og muligheter for finansiering. Det ene tiltaket var en bytteordning som innebærer at bankene for en periode får låne statspapirer av staten i bytte mot obligasjoner med såkalt fortrinnsrett. Ordningen har en samlet ramme på 350 milliarder kroner for årene 2008 og 2009, jf Stortingets vedtak 24. oktober på bakgrunn av St.prp. nr. 5 (2008-2009). Ordningen gir bankene mulighet til å stille statspapirene som sikkerhet for nye lån eller selge dem for å bedre sine utlånsmuligheter.

Finansdepartementet la til grunn at bytteordningen ikke var et statsstøttetiltak. ESA sluttet seg til dette i brev av 12. desember 2008.

Det andre tiltaket var en utvidelse av Norges Banks ordning med fastrentelån, som gjorde ordningen mer attraktiv for mindre banker. Heller ikke denne ordningen innebar noen statsstøtte.

Statens finansfond, som er foreslått i Ot.prp. nr. 35 (2008-2009) fremlagt 9. februar, er et statsstøttetiltak, som må godkjennes av ESA. Vi har hatt uformell kontakt med ESA om dette, og tar sikte på å notifisere ordningen. 

Statens obligasjonsfond, som også er foreslått i Ot.prp. nr. 35 (2008-2009), er ikke ansett som et statsstøttetiltak.

Den politiske statusen på Island frem til valget i april
Island fikk 1. februar en mindretallsregjering av det sosialdemokratiske partiet Samfylkingen og Venstre Grønne, etter at regjeringssamarbeidet mellom Samfylkingen og det konservative Selvstendighetspartiet hadde brutt sammen. Den nye regjeringen har støtte av sentrumspartiet Framsoknarflokkurinn. Skiftet fant sted etter noen uker med stor politisk uro og demonstrasjoner, og raskt økende arbeidsledighet. 

Det avholdes sannsynligvis valg på Island 25. april, og Alltinget vil på grunn av valget oppløses om få uker. Den korte tiden gir mindretallsregjeringen få muligheter til å få fremlagt og vedtatt omfattende krisetiltak. Valget kan gi en ny regjering et mer langsiktig mandat for den videre krisehåndteringen.

EU-spørsmålet har kommet noe mer i bakgrunnen i den islandske debatt den siste tiden. Regjeringsskiftet og den økonomiske krisen har dominert den politiske dagsorden. Regjeringserklæringen mellom de to partiene begrenser seg i EU-spørsmålet til å gi et utvalg i oppgave å avlevere rapport om spørsmålet innen 15. april.

De meningsmålinger som er gjort de siste månedene, har vist en tendens til redusert EU-tilslutning. Den siste målingen viste et flertall mot å søke på 53,9%, mens tilhengere av EU-søknad utgjorde 45,5%. Sist høst var tilhengertallet på det meste oppe i 68,8%. Så vi ser at det er store svingninger når det gjelder det islandske folkets syn på EU-medlemskap.

Det har vært en viss oppmerksomhet om mulighetene for et valutasamarbeid mellom Norge og Island. Selv om dette spørsmålet har vært diskutert også på Island, og uformelt i samtaler med norske representanter, er dette ikke en aktuell problemstilling.

Vi følger utviklingen nøye og vil fortsette med å holde Stortinget orientert.

*****

Avvikling av overgangsordninger for fri bevegelighet for arbeidstakere fra EU8 fra 1. mai 2009 og videreføring av overgangsordningen for arbeidstakere fra Bulgaria og Romania til 1. januar 2012
Norge innførte som kjent overgangsordninger for arbeidsinnvandrere fra åtte av de landene som ble EØS-medlemmer i mai 2004. Overgangsordningene for EU8-landene ble videreført etter en ny vurdering i 2006. Disse utløper 1. mai 2009.

Da Bulgaria og Romania ble EØS-medlemmer i 2007, ble overgangsordningene gjort gjeldende også for disse to landene. Regjeringen besluttet før jul å videreføre overgangsordningene for Bulgaria og Romania fram til 1.1.2012. Ordningene vil bli vurdert årlig.

Usikkerheten knyttet til arbeidsinnvandringen fra Bulgaria og Romania, kombinert med generell usikkerhet om utviklingen i det norske arbeidsmarkedet framover, er bakgrunnen for at Regjeringen har videreført overgangsreglene for disse to landene. Norge er ikke alene om en slik beslutning. Også Belgia, Frankrike, Irland, Island, Italia, Luxembourg, Malta, Nederland, Storbritannia, Tyskland og Østerrike viderefører overgangsordningene for Bulgaria og Romania.

Overgangsordningene overfor de nye EU-landene ser ikke ut til å ha hindret tilgangen av arbeidskraft.

Bakgrunnen for at overgangsordningene ble innført var bekymring for ubalanser i arbeidsmarkedet, og fare for sosial dumping og misbruk av velferdsordninger. Erfaringene så langt er at arbeidsinnvandring fra nye EU-land har vært positiv for norsk økonomi og arbeidsmarked. Samtidig avdekkes fortsatt mange tilfeller av sosial dumping, særlig i byggebransjen, men også i industrien, landbruket og servicebransjen (særlig renhold og hotell- og restaurantbransjen). Regjeringen foreslo derfor i Nasjonalbudsjettet for 2009 en handlingsplan 2 mot sosial dumping.

Når det gjelder bruken av velferdsordninger er erfaringene at den har vært lav blant borgere fra EU8. Blant personer fra Bulgaria og Romania har vi ennå ikke fullstendig informasjon om virkninger og bruk av velferdsordninger, ettersom disse to landene først kom med i det felles europeiske arbeidsmarkedet i 2007. Så langt har det kommet relativt få personer til Norge fra disse to landene.

Regjeringen vil nå legge fram en proposisjon om overgangsordningene for Stortinget.

EUs østersjøstrategi
Jeg orienterte kort om EUs arbeid med utarbeidelse av en egen strategi for Østersjøregionen i Utvalgets møte 2. juni i fjor.

Selv om strategien er en intern EU-strategi, har den tilknytning til både Russland, Norge og Island, som alle er medlemmer av Østersjørådet og inngår, sammen med EU, som partnere i Den nordlige dimensjon.

Kommisjonen har igangsatt en bred høringsprosess, der både medlemsland, EØS/Efta-land og Russland samt en rekke institusjoner og samarbeidsstrukturer i regionen har kunnet uttale seg om strategiens innhold og retning. Norge har deltatt i denne høringsprosessen, både i form av et skriftlig innspill til Kommisjonen og ved deltakelse i diverse konferanser. Dessuten er det god kontakt mellom vår EU-delegasjon og fagkontoret i Kommisjonen som har koordineringsansvar for strategien.

I det norske skriftlige innspillet i høringsprosessen er det skissert en del hovedområder, der strategien vil kunne ha særlig relevans for norske interesser:

• Et hovedsiktemål med strategien er å videreutvikle det indre marked. Her vil Norge være berørt gjennom EØS-avtalen og har interesser å ivareta.
• På miljøområdet vil miljøutfordringene i selve Østersjøen stå særlig sentralt. Men utfordringene er ikke begrenses til bare sjøbassenget. De berører også klima og energi i vid forstand, inkludert fornybar energi, energieffektivisering og innføring av ny miljø- og energiteknologi samt forskning og utvikling. Dette er viktig også for Norge.
• Det er gjort klart at strategien vil bli sett i nær sammenheng med EUs maritime politikk og marine strategi. Norge har tidligere medvirket i EUs arbeid med utformingen av den maritime politikken, og viderefører nær kontakt med EU på dette området. 
• Strategien vil fokusere på det økonomisk-sosiale grunnlaget for de bosatt i regionen. Gjennom EØS-midlene og andre tiltak deltar Norge i arbeidet med å fremme økonomisk og sosial utvikling i området.
• Det er viktig at det utstrakte samarbeidet som allerede er igangsatt i regionen, blir reflektert i strategien. Det er også viktig med inkludering av  parlamentarikersiden, som Baltic Sea Parliamentary Conference.   
• Russland er et viktig Østersjøland. Det vil derfor være viktig at strategien utformes på en måte som gjør at Russland ønsker å delta i gjennomføringen.

Kommisjonen vil legge frem sitt forslag til strategi, etter drøftelser med medlemslandene, for Det europeiske rådet i juni i år. Det svenske EU-formannskapet vil ta prosessen videre og fullføre den i løpet av høsten 2009. Implementeringen av strategien vil således i praksis begynne for fullt i januar 2010.

På anmodning fra Fremskrittspartiet: Status for Europakommisjonens forslag til forordning om handel med selprodukter
Jeg har tidligere redegjort for Europakommisjonens forslag om forbud mot handel med selprodukter.  

Forslaget til forordning som ble fremlagt 27. juli 2008, er til behandling i Europa­parlamentet og Ministerrådet. I Europaparlamentet behandles forordningen av de fire komiteene for miljø, handel, landbruk og indre marked (IMCO) - med sistnevnte som hovedansvarlig. Denne komiteen kom 2. mars med sin innstilling om å forby import av selprodukter, med svært få unntaksmuligheter. Europaparlamentet vil ventelig behandle saken i plenum i april.

Saken er ikke ferdigbehandlet på EU-siden. Det gjenstår å se om Europaparlamentet og Ministerrådet følger opp komiteens vedtak og kommer til enighet.

Norge har arbeidet aktivt mot forslaget siden prosessen ble satt i gang i EU høsten 2006, og vår stemme har ikke vært fraværende – slik det er påstått i enkelte medier.  

Vi har hatt en omfattende kontakt med EU. Saken er tatt opp en rekke ganger både på politisk nivå og på embetsmannsnivå overfor Kommisjonen, EUs medlemsland og Europaparlamentet, - både før og etter at forslaget ble fremlagt. Norge har også deltatt aktivt i EUs utredning av dyrevelferdsaspektet ved selfangst og vært en viktig bidragsyter til dette arbeidet.  Norske myndigheter samarbeider med andre land som har interesse av å forsvare bærekraftig bruk av selressursene.

I vårt arbeid overfor EU bygger vi på det syn at norsk selfangst er bærekraftig. Ingen selarter som Norge fanger står på CITES’ lister over truede arter.  Jakt- og avlivningsmetodene gjennomføres på en etisk forsvarlig måte. Dersom selfangst skal gjøres til gjenstand for internasjonal regulering, må det skje i et representativt organ hvor også fangstnasjonene deltar.  Norge er innstilt på å delta i et slikt arbeid i regi av NAMMCO (North Atlantic Marine Mammal Commission) eller i andre aktuelle fora. Dersom EU vedtar en forordning om handel med selprodukter, søker vi å påvirke utformingen slik at den sikrer unntak for land med slike avlivningsmetoder som Norge.

Norge følger også opp saken i lys av EUs WTO-forpliktelser og Norges WTO-rettigheter. Hvordan den endelige forordningen vil forholde seg til WTOs regelverk, vil være avhengig av hvordan den blir utformet. Fra norsk side har vi i WTO-sammenheng forbeholdt oss retten til å forfølge saken i dertil egnede fora, dersom det skulle vise seg å bli nødvendig.

*****

Avslutningsvis vil jeg få besvare et spørsmål fra representanten Svein Roald Hansen som ble stilt på forrige møte. Spørsmålet gjaldt hvorfor direktiv 2004/35/EF om ansvar for miljøskade ikke er innlemmet i EØS-avtalen tidligere. Fordi direktivet blant annet viser til EUs fugle- og habitatdirektiv, som ikke er en del av EØS-avtalen, var det nødvendig å utarbeide tilpasninger for EØS/Efta-landene som klargjør at direktivet om ansvar for miljøskade skal forstås i sammenheng med dette faktum. Henvisninger i direktivet til EUs fugle- og habitatdirektiv får følgelig ikke anvendelse for EØS/Efta-landene. Det har her vært en dialog mellom Kommisjonen og EØS/Efta-landene som har tatt tid.