Innlegg på møte i Europautvalget

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg vil be om at behandlingen av det første punktet, EØS-finansieringsordningene, blir holdt hemmelig – det pågår forhandlinger. Jeg vil oppdatere komiteen på situasjonen i disse forhandlingene.

*****

Leiaren: Eg forstår det slik at me då kan gå vidare til dei andre punkta under sak nr. 1, og då kjem me til den opne delen:

*****

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Da er det første punktet situasjonen på Island. Jeg tror partiene på Stortinget følger denne situasjonen like nøye som Regjeringen, men bare for å ta hovedtrekkene:
Regjeringen er på plass og la i går fram et forslag for Alltinget om at Island skal innlede forhandlinger med EU om medlemskap. Hvorvidt det blir en EU-søknad, og på hvilke vilkår, vil være opp til Alltinget – det er Alltinget som skal utforme det endelig. Det er fortsatt uvisst om forslaget om EU-søknad vil bli vedtatt og søknaden sendt før sommerferien, slik både statsministeren og utenriksministeren ønsker.

Vi har antatt at en søknad kunne komme bare et par dager inn i det svenske formannskapet. Det er nå ikke helt sikkert. Mitt inntrykk er at statsministeren og utenriksministeren ønsker – det var det de sa fra om i Brussel i forrige uke – å få søknaden inn tidlig i det svenske formannskapet, få et vedtak på et rådsmøte i slutten av juli om at kommisjonen får mandat til å lage en såkalt ”avis”, og at den skal være klar før jul, slik at forhandlingene formelt kan komme i gang omtrent i slutten av 2009, i realiteten under det spanske formannskapet i 2010. Da vil det begynne for alvor.

Grunnene til den usikkerheten som nå har oppstått, om hvorvidt dette kommer før eller etter sommerferien, kjenner jeg ikke til. Dette er et internt alltingsanliggende, og ikke slik som det i og for seg var i Norge, hvor regjeringen fremmet et forslag til en tekst, som så ble vedtatt med simpelt flertall i Stortinget.

Så vil jeg si at det som har vært budskapet fra norsk side, er at vi tar Islands beslutning til etterretning, og opptrer støttende med hensyn til de behov Island måtte ha for å lære av norske erfaringer. Vi sier til Island at så lenge de forhandler, er de med i EFTA-delen av EØS. Vi forventer at de følger lojalt opp hva det vil si – ikke det at vi har mistanke om det motsatte, men de kommer nå til å bli satt under trykk på en lang rekke områder, og vi ønsker at vi skal kunne fortsette EØS-samarbeidet normalt.

Hvis det skulle ende med at de ikke blir medlem, er vi opptatt av at de da raskt fokuserer på EØS/EFTA-delen, som vi fortsatt vil vektlegge som viktig for oss, måned for måned. Dette har jeg også tatt opp med Liechtensteins utenriksminister, som er enig i denne tilnærmingen. Dette er også vårt budskap overfor EU.

Så til selsaken. Jeg har redegjort for dette i komiteen tidligere. Europaparlamentet vedtok 5. mai et forbud mot omsetning av selprodukter. Vedtaket er for alle praktiske formål et totalforbud, med unntak for produkter fra tradisjonell inuittfangst, turistimport og biprodukter fra sel avlivet som ledd i et nasjonalt program for bevaring av marine ressurser.

For å si det slik: Norsk selfangst kan vanskelig pines inn i noen av disse kategoriene, og det er intet som tyder på at vi kan bli omfattet av de unntak som her er skissert. Transitt via EU, som var et viktig punkt for norsk næring, vil derimot bli tillatt. 20 pst. av norsk eksport av selprodukter går til EU, og 80 pst. går til andre. Men en del går i transitt. Det problemet er da noe mindre.

Europaparlamentets vedtak er i tråd med resultatet av forhandlingene mellom parlamentet, rådet og kommisjonen. Rådet vil vedta den endelige forordningen, som vil være uendret fra forbudet vedtatt av parlamentet – vi har uttømt påvirkningsmulighetene nå, må vi anta – og dette vil trolig skje i sommer eller tidlig på høsten.

Vi har nedlagt et omfattende arbeid i denne saken. Tverrpolitisk enighet om norsk sjøpattedyrpolitikk har ligget til grunn for vårt arbeid. Vi har også fått god trekkhjelp av parlamentarikere. EUs medlemsland og organer er godt kjent med vårt syn.
Vi må imidlertid konstatere at argumentene våre om human avliving, bærekraftig forvaltning av naturressursene og at selbestandene ikke er truet, ikke har ført fram.
Vi anser at det er lite å hente på påvirkningsarbeid. Derfor fokuserer vi nå på den meldingen vi har sendt til EU, om at dersom de vedtar et omfattende forbud, vil Norge ta saken til WTO. Et første skritt i en WTO-behandling vil være å anmode om såkalte tvisteløsningskonsultasjoner. Regjeringen har besluttet at vi vil be om dette. I praksis vil slike konsultasjoner først kunne finne sted når forbudet er endelig vedtatt. Vi holder nær kontakt med Canada, som er minst like berørt av forbudet som vi.

Jeg har drøftet dette med EUs nye handelskommissær, Ashton, som jeg opplevde var godt lest opp på og fullt innforstått med dette. Hennes mål, som hun sier – og det skjønner jeg – er å sørge for at dette forbudet er i overensstemmelse med EUs WTO-forpliktelser. Hun ønsker ikke en panelsak som kan ramme EU.

Så til neste punkt. Jeg hadde konsultasjoner med det svenske EU-formannskapet 13. mai – omtrent samtidig som utenrikskomiteen var i Stockholm. Jeg møtte utenriksministeren, EU-ministeren og lederen for EU-nämnden i Riksdagen. Hovedbudskapet var at Norge vektlegger EØS-avtalens gode virkemåte, selv om Island skulle søke om å bli – eller blir – medlem av EU. Jeg gav uttrykk for at Norge ønsker å komme fram til enighet med EU om EØS-midlene. Det er en mulighet for at denne saken kan bli overtatt av det svenske formannskapet, selv om vi har ambisjoner om å få sluttført den under det tsjekkiske.

Vi er tilfreds med samarbeidet med Sverige når det gjelder EU-spørsmål. Vi ser derfor fram til at Sverige overtar formannskapet, og til videre kontakt om saker der Norge har særlig kompetanse, som nordområdene, energi, miljø og klima samt maritim politikk.

Det endelige arbeidsprogrammet for det svenske formannskapet blir først framlagt i slutten av juni. Det er likevel to saker som peker seg ut: oppfølging av den økonomiske krisen, samt miljø og klima. Et nytt justis- og innenrikspolitisk arbeidsprogram for perioden 2010–2014 skal etter planen vedtas. Sverige ønsker videre å styrke de nettverk for samarbeid og stabilitet som EU er i ferd med å bygge opp i forhold til naboland i øst. EUs rolle i Østersjøregionen og Arktis vil også i neste halvår være av stor betydning, først og fremst i et energiforsyningssikkerhetsperspektiv og i sammenheng med EUs samarbeid med Russland.

La meg ellers si at Sverige forventer å kunne få et veldig rykkete formannskap. Fram til slutten av oktober er det uavklart hva som blir Lisboatraktatens skjebne, og det betyr at EU kommer til å gå for rutinemaskin fram til det, for alle praktiske formål, ikke noen ny kommisjon avklart, ikke eventuelt en president, utenriksperson osv. Hvis irene vedtar, og tsjekkerne undertegner, blir det et hastearbeid fra slutten av oktober og ut året som svenskene får i fanget, og det forbereder svenskene seg på. Jeg vil anta at svensk grundighet og ryddighet gjør at de har gode planer for det, men de kan få en veldig akselerasjon av den institusjonelle delen fra slutten av oktober og utover.

Når det gjelder EUs partnerskap østover, er det laget en europeisk naboskapspolitikk som etablerer forbindelse med Armenia, Aserbajdsjan, Hviterussland, Georgia, Moldova og Ukraina. Denne politikken blir nå styrket ved etableringen av det østlige partnerskap, som ble lansert på et toppmøte med de seks partnerlandene i Praha 7. mai.

Innen partnerskapets bilaterale spor vil man arbeide for frihandelsavtaler, styrket energisikkerhet, institusjonsbygging samt visumlettelser og tilbaketakelsesavtaler. Dette innebærer også økt politisk kontakt, inkludert toppmøter og utenriksministermøter, styrket samarbeid partnerlandene imellom og prosjektsamarbeid. Prosjektsamarbeidet vil organiseres i fire ”tematiske plattformer”: demokrati og styresett, økonomisk integrasjon, energisikkerhet og folk til folk-samarbeid.

Tredjeland vil kunne delta fra sak til sak i konkrete prosjekter, aktiviteter og møter under de tematiske plattformene. Sverige tar sikte på å etablere de første prosjekter under sin formannskapsperiode.

Norge følger etableringen av dette partnerskapet med interesse. Vi støtter allerede utviklingen i partnerlandene med egne prosjekter og har informert EU-formannskapet om vår interesse for å delta, slik tredjeland da eventuelt vil kunne.

Om datalagringsdirektivet vil jeg bare kort si at vi som kjent avventet spørsmålet om innlemming av direktivet til det formelt forelå en dom i saken Irland har reist for EF-domstolen. Irland mente at EF-traktaten er ugyldig hjemmelsgrunnlag for direktivet, og at formålet med direktivet er kriminalitetsbekjempelse og ikke harmonisering av regelverk for tilbydere av elektroniske kommunikasjonstjenester.

EF-domstolen avsa dom i saken 10. februar. Irland fikk ikke medhold. Regjeringen vil derfor nå måtte vurdere direktivet nasjonalt – dette har ingen hast, det er for så vidt en lang løpetid – og så ta stilling til om vi anser det EØS-relevant og akseptabelt. Direktivet reiser, som vi vet, viktige problemstillinger knyttet til personvern, og Regjeringen er opptatt av å ha full oversikt over disse før det tas stilling til saken.

Når det så gjelder postdirektivet, er dette en viktig del av infrastrukturen som gjør det mulig å opprettholde en spredt bosetting og et levedyktig næringsliv i hele landet. Vi ønsker å ha postomdeling seks dager i uken i hele landet som en viktig del av et likeverdig posttilbud.

Eneretten har til nå vært et sentralt virkemiddel for å nå dette målet om rimelige og gode tjenester i hele landet. Overskuddet fra eneretten har sammen med eventuelle direkte statlige overføringer sikret finansiering av ulønnsomme posttjenester i enkelte distrikter. Lønnsomme områder og tjenester er på denne måten med på å sikre gode og rimelige tjenester i ulønnsomme områder. Vårt utgangspunkt er at dette bør kunne fortsette.

Sett i lys av at EU har vedtatt postdirektivet, har Samferdselsdepartementet nå utredet konsekvensene av en eventuell liberalisering. Utredningen har vært på høring, og Samferdselsdepartementet har mottatt 30 innspill. Departementet går nå gjennom innspillene med tanke på den videre behandling av spørsmålet om og hvordan en eventuell liberalisering skal gjennomføres. Vi vil komme tilbake til Stortinget når det er tatt stilling til direktivet.

Så er det forslaget til forbrukerverndirektiv: Justisministeren redegjorde for kommisjonens forslag for utvalget 23. januar i år. Forslaget reviderer fire gjeldende EU-direktiver på kontraktrettens område. Det er dels en forenkling, dels en utfylling av gjeldende regelverk, samtidig som de fire direktivene samles i ett nytt direktiv.
Her foreslår som kjent kommisjonen totalharmonisering, som innebærer at man i nasjonal rett ikke lenger vil kunne ha regler som fraviker eller går lenger i forbrukerbeskyttelse enn direktivets regler, vel å merke innenfor det området direktivet dekker. Prosessen i EU har vist at det er en del uklarheter om direktivets virkeområde som kommisjonen og formannskapslandet arbeidet med å få avklart. Det er i alle tilfeller klart at den norske forbrukerbeskyttelsen vil kunne bli svekket på viktige punkter hvis forslaget skulle blir vedtatt i sin nåværende form.

Prosessen i EU har imidlertid vist at det trolig vil være en lang vei fram til direktivet blir vedtatt, og at det ikke er mulig å ha noen klar mening om hvordan det endelige resultatet vil se ut. Både i Europaparlamentet og i en rekke medlemsstater er det ulike og til dels sterke motforestillinger mot forskjellige aspekter ved direktivforslaget, som også er kritisert for å være uklart på viktige punkter.

Paraplyorganisasjonen for europeiske forbrukerorganisasjoner og de store europeiske næringsorganisasjonene har i en fellesuttalelse oppfordret til en avklaring av direktivets virkemåte og konsekvenser. Vi har arbeidet og vil fortsatt arbeide for å påvirke dette direktivet. Det skjer i samarbeid mellom Justisdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, siden disse departementene har ansvaret for regelverkene som blir direkte berørt.

Etter den nasjonale høringsrunden er det gitt innspill til en EFTA-uttalelse som ble vedtatt 5. mars. Uttalelsen, som er på linje med de norske synspunktene, er sendt kommisjonen og Europaparlamentet. EFTA-uttalelsen er også ellers gitt vid spredning i EU-systemet og har vært møtt med gode tilbakemelinger. Det pågår også nordiske drøftelser med sikte på påvirkning av EU-prosessene.
Vårt utgangspunkt er at forbrukerrettighetene ikke skal svekkes samlet sett. Det er gitt uttrykk for skepsis til totalharmonisering som generell tilnærmingsmåte. Spørsmålet om harmoniseringsgrad må etter vårt syn vurderes konkret for de ulike delene av regelverket.

Det er gitt spesifikke innspill knyttet særlig til elementer der direktivet kan medføre svekket forbrukerbeskyttelse i Norge: angrerettsregler, reklamasjonsfrist, rett til erstatningsgjenstand ved avhjelp av mangler, valgrett når det gjelder retting og omlevering samt urimelige avtalevilkår.

Den videre behandlingen i Europaparlamentet vil trolig først skje utpå høsten, etter at det nye Europaparlamentet er konstituert. Fra norsk side vil vi fortløpende vurdere hvilke innspill og konsultasjoner vi vil søke i saken.

Helt til sist: Stortingsrepresentant Siri A. Meling stilte et spørsmål til meg i EØS-debatten 7. mai etter min redegjørelse, om EØS-notatbasen. Hun viste til at det var dokumentert at saker og direktiver forsvinner fra basen rett før de skal diskuteres i Stortinget.

Jeg har sjekket dette opp. Vi anser jo at denne basen er aller viktigst for brukerne, og at det må være tilfredshet hos brukerne. Når EØS-notater er under oppdatering i ansvarlig departement, er de ikke tilgjengelige i basen. Det betyr at de går noe av og på ettersom de da skal oppdateres, så man sikrer at et notat som er under oppdatering, ikke skaper inntrykk av at det er det forrige som gjelder.
Oppdatering forekommer kontinuerlig, men det er selvfølgelig ikke slik, og jeg har ikke kunnet påvise, at EØS-notater bevisst fjernes fra notatbasen. Men nå har vi merket oss at den usikkerheten eksisterer, og vi skal gjøre det vi kan for at basen blir til nytte og relevant for brukerne.

*****

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Takk for grundige kommentarer. Til datalagringsdirektivet: Jeg har ikke noe grunnlag for å gjengi spørsmål om strid og usikkerhet. Regjeringen har ikke behandlet dette på en måte som gjør at vi kan gi en samlet tilbakemelding til Stortinget. Hva ulike regjeringsmedlemmer og politisk engasjerte har sagt om dette i ulike sammenhenger, kan ikke jeg svare for her. Jeg får svare når Regjeringen har et opplegg å komme til Stortinget med.

Når det gjelder postdirektivet, er gjennomføringen satt til utgangen av 2010, med mulighet til å forlenge fristen til utgangen av 2012. Jeg synes ikke det betyr at vi skal vente med å gjøre våre vurderinger, for det er helt åpenbart et direktiv som er på vår radarskjerm. Men det er tidstabellen. Når det gjelder datalagringsdirektivet, er det noe knappere med tid. Der var EUs gjennomføringsfrist 15. mars 2009, dvs. at det kommer til EØS-komiteen ut på høsten en gang. Innen da må Norge ha tatt stilling til dette. Så det er det som er å si om dette.

Når det gjelder Hviterussland, deler jeg synet på regimet der. Regjeringen følger på egen kjøl, i god sameksistens med det som er diskutert i Stortinget når det gjelder støtte til demokratibevegelsen i landet.

Vi har en ikke uvesentlig budsjettpost her. Helsingforskomiteen er en viktig samarbeidspartner. Vi er inne med støtte – hva skal jeg si – både over og under radarskjermen i Hviterussland. Og jeg tror vi har bygd opp et ganske godt nettverk. Når det gjelder det som gjøres på nordisk nivå, som representanten Høybråten har informert meg om en del ganger, er også måten å jobbe på en viktig del av helheten.

Når det gjelder partnerskapets idé i forhold til Hviterussland, må jo EU svare for seg selv. Men slik som jeg tolker det, og ikke minst det svenske engasjementet, handler det om å forsøke å engasjere randstatene mellom EU og Russland, slik at ingen blir liggende å flyte i den sonen. Jeg mener at det er interessant at dersom man ikke hadde hatt EU-utvidelsen slik at alle landene som i dag er EU-medlemmer hadde vært i samme situasjon og blitt liggende å flyte med egne valutaer, uklare forpliktelser i ulike retninger, ville denne ustabiliteten vært enda større. Men det er fortsatt slik at det på Balkan er en gruppe land som det er viktig at EU har engasjert. På samme måte tenker man da om dem som ligger i randsonen mellom EU og Russland.

Jeg har aldri møtt noen som har sagt at de tar lett på menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland. Men jeg tror også at det er de som sier at det er en viss utvikling på gang, som det gjelder å holde trykk på gjennom dette engasjementet. Dette er ikke noe vi fra norsk side deltar i. Vi er ikke med i dette partnerskapet. Som jeg redegjorde for, kan man komme inn i enkelte prosjekter. Det får vi vurdere når vi ser at dette kommer opp å stå. Men vårt engasjement for demokrati i Hviterussland kommer til å bli videreført.

Til Erna Solberg og notatbasen: Jeg gjentar at vi merker oss dette. Det kan godt hende at det er av den grunn du viser til, at de blir tatt av for å være oppdaterte. Da oppnår man egentlig dobbel negativ effekt, at den både ikke er der og kommer på for sent. Det får vi ta med tilbake til dem som jobber med basen.

Til Marit Nybakks spørsmål: Jeg mener spørsmålet om Danmark er svært enkelt å besvare. Det er jo ene og alene fordi de er medlem av EU. De har gjennom dyktig arbeid i rådet klart å sende et veldig klart budskap om at Grønland og inuittene er av vital interesse for Danmark. Det må man ta hensyn til. Vi kjenner jo EU nok til å vite at man i slike situasjoner, finner en løsning. Men der har de norske argumentene ikke vært mulige å nå fram med.

Det er ikke på grunn av inhuman fangst at det kommer et forbud. I samtaler jeg har hatt med dem har EU selv vedkjent seg at det ikke er noe prinsipielt å utsette på fangsten slik den gjennomføres. Om man ikke liker synet, er fangsten etter boka. Det er punkt 1.

Punkt 2 er at det heller ikke stilt spørsmål ved våre påstander om at bestanden ikke er truet. Med de to elementene mener jo vi at fortsatt fangst er ivaretatt. Dette ligger jo på et litt annet nivå i debattene, særlig i Europaparlamentet. Her har danskene gjort det danskene har vært dyktige til gjennom mange års medlemskap i EU, og spilt ut sine sentrale interesser. Vi har vurdert dette nøye, og vi blir ikke dekket av det.

Når det gjelder Eastern Partnership og Middelhavsregionen, er jeg helt enig i at det er et spill her. Jeg vil jo si at Eastern Partnership ikke ble møtt med en øredøvende – skal vi si – begeistring i EU. Toppmøtet i Praha hadde jo svært dårlig deltakelse. Det er vel slik at EU-landene lider av en slags toppmøtetretthet, der det å reise rundt fra møte til møte i veldig store fora tærer på noen hver, slik at dette ikke var noe som fikk veldig stor oppmerksomhet, men nok til at det er vedtatt, og man er i gang med det. Vi skal følge det nøye.

Til Dørums observasjon om at det er for mange utflytende holdninger når det gjelder menneskerettigheter, rettsstater osv: Det er en interessant fase med de ulike ordningene som nå kommer opp, og det russiske initiativet til en ny sikkerhetsstruktur.

Det blir antakeligvis et uformelt OSSE-utenriksministermøte under gresk formannskap i slutten av juni. Da får vi stifte litt bekjentskap med hvor dette står. Norsk holdning har jo vært at Helsingforsavtalen er et hele som både har nedrustningsaspekter, sikkerhetsaspekter og menneskerettighetsaspekter. Russerne har vært veldig tydelig på at det de er etter, er noe som bare skal handle om hard security og ikke annet.

Men jeg oppfattet at det på OSSE-møtet i Helsingfors før nyttår var en veldig bred enighet rundt bordet blant Norge og likesinnede land om at disse tingene henger sammen. Jeg har heller ikke registrert at noen i den kretsen føler – hva skal vi si – akutt behov for å endre på noe som man anser virker. Så dette vil være vår holdning når vi stiller opp her. Jeg mener at det russiske forslaget ble litt komplisert av den positive franske mottakelsen, som hadde mange andre agendapunkter enn at de nødvendigvis var enige. Men slik er det gjerne med dem – for å si det slik.

Når det gjelder Ilulissaterklæringen, er referansetiden i Arktisk Råds ministererklæring fra Tromsø i slutten av april inne. Det svenske formannskapet er meget godt innforstått med holdningene der. Der er det ikke noe uenighet.
Jeg merket meg Ågot Valles syn på postdirektivet, og også Svein Roald Hansens poeng om å vurdere svenske erfaringer. Det vil nok helt sikkert Samferdselsdepartementet gjøre når de foretar den gjennomgangen de også må gjøre.

*****

For detaljert dagsorden, samt referat fra alle øvrige innlegg i møtet i Europautvalget, se www.stortinget.no