Utenriksministerens innlegg i Stortingets Europautvalg 21. april

Utdrag av utenriksministerens innlegg
Sjekkes mot framføring

Finanskrisen - EUs håndtering
Det har nå gått nesten tre uker siden toppmøtet mellom G20-landene i London. Dette møtet ble langt på vei den milepælen vi hadde håpet.

Det viktigste framover blir oppfølging av kommunikeet. På mange områder vedtok kommunikeet prinsipper som må følges opp og iverksettes i andre fora. Det er viktig å arbeide for at disse prinsippene blir konkretisert i månedene som kommer, og at det også blir gjennomført betydelige regelverksforbedringer. Fra norsk side vil vi ta dette på alvor i de globale institusjonene Norge deltar i, og gjennom vårt samarbeid med EU og deltakelse i EØS.

Europeiske land har siden finanskrisen tiltok i september 2008, iverksatt en rekke ekstraordinære tiltak. Initiativet til flere av disse kommer fra EU, men det er i stor grad opp til medlemslandene å bestemme hvilke tiltak de vil gjennomføre innenfor rammen av statsstøtteregelverk og konkurranseregler.           

Kommisjonen har arbeidet med en rekke direktivforslag over et bredt felt vedrørende finansielle tjenester. Formålet er å forhindre en ny krise lik den vi nå opplever. Disse forslagene er viktige også for Norge, siden finansielle tjenester er en del av det indre marked og EØS.           

La meg kort nevne noen av de viktigste EU-tiltakene med tilknytning til finanskrisen:

• Kommisjonen har lagt frem forslag om regulering av kredittvurderingsbyråer, og vil legge frem forslag om regulering av "hedge funds" i løpet av våren. Krisen har også hatt betydning for det pågående arbeidet med blant annet forbedringer i kapitaldekningsregelverket for banker og et nytt kapitaldekningsdirektiv for forsikringsselskaper. Videre er debatten om organisering av tilsynet med finansmarkedene, som fortsatt er et nasjonalt ansvar, blitt aktualisert. Kommisjonen vil snart legge frem et forslag om mer aktiv tilsynsorganisering i EU-regi.
• Omtrent halvparten av tapene på verdipapirer basert på amerikanske boliglån antas å befinne seg i Europa, men store deler av verdipapirene er fortsatt ikke nedskrevet. Kommisjonen har laget retningslinjer for håndtering av forringede verdipapirer, hvor de blant annet gir råd om prisfastsettelse.
• Det er enighet i EU om at en ikke vil la de viktigste bankene gå konkurs. Det er imidlertid opp til det enkelte medlemsland å vurdere hvordan dette skal forstås og iverksettes. Den europeiske sentralbanken (ESB) har satt ned renten med 3 prosentpoeng siden oktober, til 1,25 prosent. Dette er betydelig, selv om det er mindre enn kuttene i USA og Storbritannia.
• EUs stats- og regjeringssjefer sluttet seg 2. desember i fjor til et forslag fra Kommisjonen om en finanspolitisk stimulans på totalt 1,5 pst. av BNP, hvorav 1,2 pst. skulle komme over medlemslandenes budsjetter.  Videre er Den europeiske investeringsbankens utlånsramme til små og mellomstore bedrifter økt, og reglene for statsstøtte er midlertidig gjort mer lempelige.
• EU-landene er generelt skeptiske til å iverksette nye stimuleringstiltak før man ser effekten av de tiltakene som allerede er vedtatt. I hele Europa er man bekymret for økende budsjettunderskudd og raskt økende statsgjeld. 

Langt på vei sammenfaller de europeiske synspunktene på finanskrisen med Norges syn. Vi har hele veien hatt god kontakt med EU og søkt å gjøre våre syn gjeldende.           

Europa er generelt hardt rammet av krisen. Ifølge OECDs seneste prognose vil bruttonasjonalproduktet i eurosonen samlet falle med over fire prosent i inneværende år. Blant Europas største utfordringer er situasjonen i enkelte av de nye medlemslandene i Sentral- og Østeuropa. Både Latvia, Ungarn og Romania har måttet be om støtte fra Det internasjonale valutafondet (IMF) og vil i den forbindelse også motta lån fra EU gjennom en egen ordning for land utenfor euroområdet. Norge har, sammen med Danmark, Finland og Sverige, gitt løfte om bilaterale lån til Island og Latvia for å fullfinansiere deres IMF-program.           

Island og Latvia er blant landene som har opplevd store politiske omveltninger som en følge av krisen. I flere land har vi sett tegn til at de økonomiske krisetidene fører til sosial uro. Ettersom arbeidsledigheten stiger, kan vi forutsette at vi vil se mer av dette i Europa.  Landene på Balkan befinner seg også i en særlig utsatt posisjon, og vi følger utviklingen her.           

Norge legger vekt på at IMF må være den primære institusjonen for håndtering av finansielle krisesituasjoner i enkeltland. Vi har derfor tilbudt en ekstra låneramme til IMF på opptil 30 milliarder kroner, gitt Stortingets samtykke. I tillegg prioriterer Regjeringen som kjent støtte til våre nærmeste naboer og allierte. Denne linjen vil vi videreføre, men samtidig følge utviklingen i Europas mest sårbare områder.

Utviklingen på Island
Den islandske kronen har falt til tross for overskudd på handelsbalansen de siste månedene. Den ustabile islandske kronen kompliserer Islands situasjon, og høy styringsrente på 15,5 prosent som skal støtte kronen, gjør situasjonen vanskelig for den islandske befolkningen. Det er valg på Island 25. april. Meningsmålinger har vist flertall for de to regjeringspartiene Samfylkingen og Venstre Grønne. Den politiske situasjonen er preget av bevegelser.

Regjeringspartiet Samfylkingen gikk under sitt landsmøte i mars inn for en EU-søknad raskt etter alltingsvalget 25. april. Koalisjonspartner Venstre Grønne holder fast ved sin EU-motstand, men åpner for folkeavstemning om en søknad. Venstre Grønnes landsmøte utelukket en koalisjon med Selvstendighetspartiet for å danne en nei-regjering. Også Selvstendighetspartiet mener Island bør stå utenfor EU, men åpner for dobbel folkeavstemning om spørsmålet, altså først om hvorvidt man skal søke og siden om forhandlingsresultatet. Sentrumspartiet Framsoknarflokkurinn har gått inn for å søke EU-medlemskap, men med vilkår knyttet til råderett over islandske naturressurser.

Dette betyr at ingen av de fire største partiene på Island utelukker en EU-søknad, selv om to av dem i utgangspunktet er mot EU-medlemskap. I befolkningen er det også et skille mellom ønsket om EU-søknad og EU-medlemskap – meningsmålinger har vist klart flertall for medlemskapsforhandlinger med EU. Samtidig viser målinger flere motstandere enn tilhengere av islandsk EU-medlemskap.

Vi kan ikke vente noen videre avklaring på prosessen framover før etter valget. 

Selsaken
EUs behandling av Kommisjonens forslag til forbud mot handel med selprodukter er inne i en kritisk fase. Som nevnt i Europautvalgets møte 6. mars, vedtok hovedansvarlig komité i Europaparlamentet 2. mars en innstilling som fremmer forslag om et totalforbud.         

På et møte 27. mars åpnet Rådet for et totalforbud, med et begrenset unntak for inuitt- og småskalafangst. Dette ligger til grunn for de forhandlingene som nå er igangsatt mellom Rådet, Parlamentet og Kommisjonen. Tidsplanen tilsier at disse forhandlingene avsluttes innen 22. april. Dersom partene enes om en løsning, legges denne fram for Rådet (Coreper), sannsynligvis 24. april. Forutsatt tilslutning fra Europaparlamentet i plenumssesjonen 4.-7. mai, kan forordningen vedtas i et rådsmøte umiddelbart deretter.

Dersom EU vedtar et totalforbud, vil det stenge for handel og transitt med selprodukter i forhold til EU. Det vil også påvirke våre muligheter til å føre en politikk basert på økosystemforvaltning og bærekraftig forvaltning av de levende ressursene i havet.

Jeg har i brev av 3. april 2009 til EUs handelskommissær Ashton varslet om at Norge vil be om konsultasjoner under tvisteløsningsmekanismen i WTO dersom EU innfører et forbud uten unntak som ivaretar norsk fangst. Det er ikke aktuelt å be om opprettelse av panel før det foreligger et endelig vedtak i EU. 

Parallelt vil regjeringen fortsatt søke å påvirke. Dette innebærer politisk kontakt med EU-systemet. Prioritet gis til relevante medlemmer av Kommisjonen samt utvalgte medlemsland. Muligheten for å påvirke Europaparlamentet i denne fasen er etter vår vurdering liten.

Vi argumenterer fortsatt for behovet for økosystemforvaltning, at Norge har strenge regler for gjennomføring av fangsten og at et importforbud vil stride mot WTO-reglene på en rekke punkter.

Det europeiske institutt for likestilling
EØS-/Efta-landene har ønsket å delta i det nyopprettede europeiske likestillingsinstituttet. Imidlertid har Kommisjonen ikke akseptert at EØS-/Efta-landene kan delta som observatører i byråets administrative styre. Begrunnelsen er at EU-sidens egen deltakelse er begrenset, og at kun 18 av 27 EU-land deltar etter rotasjonsprinsippet.         

Fra EØS-/Efta-siden har det gjentatte ganger blitt presisert at EØS-/Efta-landene, i alle de byråene de er medlem av, har deltatt i styrene som observatører. Dette prinsippet må også gjelde selv om en på EUs side begrenser medlemslandenes

representasjon. Vi har også sagt at EØS-/Efta-landene kan akseptere observatørstatus etter rotasjonsprinsippet på lik linje med EU-landene. Videre har vi lagt vekt på det EØS-/Efta-siden kan bringe inn av kunnskap og erfaringer i likestillingsarbeidet.         

Til tross for flere møter med Kommisjonen og kontakt med EUs formannskap, har EU-siden ikke vist vilje til å endre sitt standpunkt. Så lenge ikke alle EU-landene sitter i administrasjonsstyret, kan Kommisjonen ikke akseptere at EØS-/Efta-landene deltar som observatører.  

Det er ikke hensiktsmessig at EØS-/Efta-landene aksepterer en løsning uten observatørstatus. Det vil kunne skape en uheldig presedens i forhold til EØS-/Efta-landenes deltakelse i fremtidige byråer.                     

EØS-/Efta-landene har derfor meddelt Kommisjonen at man ikke ser deltakelse i det europeiske likestillingsinstituttet som aktuelt på disse premissene. Hvis Kommisjonen senere vil revurdere sitt standpunkt, vil spørsmålet om deltakelse ilikestillingsinstituttet igjen være aktuelt.

Ikrafttredelse av EFSA/matlovpakken
EUs matlovsforordning fra 2002 om blant annet deltakelse i EFSA (Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet) og forordningene om nærings­middelhygiene og kontroll fra 2004 ble inn­lemmet i EØS-avtalen 26. oktober 2007.           

Beslutningene i EØS-komiteen ble tatt med forbehold om Stortingets og Alltingets samtykke. Stortinget ga sitt samtykke 12. juni 2008. Fra norsk side er det dermed lagt til rette for gjennom­føring.           

EØS-komité­beslutningene trer imidlertid ikke i kraft for EØS-/Efta-landene før også Alltinget har gitt sitt samtykke. Saken blir ikke ferdigbehandlet i Alltinget før valget på Island 25. april, og må derfor forelegges Alltinget på nytt. Saken vil dermed ikke kunne behandles av Alltinget før til høsten.           

Det er viktig for Norge å gjennomføre det nye EU-regelverket i norsk lov. Saken er fra norsk side tatt opp med Kommisjonen i EØS-komiteen og ved bilateral kontakt, og vi er i dialog med Kommisjonen for å forsøke å finne en løsning hvor EØS-komitébeslutningene kan gjennomføres midlertidig i Norge i påvente av behandlingen på Island.