God ferie!

I slutten av juli for tre år siden skrev jeg en kronikk i VG etter at UD hadde avsluttet den omfattende jobben med å hjelpe hundrevis av nordmenn ut av krigens Libanon. Budskapet var todelt: For det første - en av UDs viktigste oppgaver er å hjelpe nordmenn i nød i utlandet; når ulykke eller katastrofe rammer vil vi gjøre det vi kan for å bistå nordmenn i nød. For det andre - husk reiseforsikring, du kan ikke regne med å møte den norske velferdsstaten i alle verdens hjørner.

Ved sommerferiens start 2009 minner jeg om begge disse budskapene. Hva du kan vente av hjelp fra norske myndigheter i utlandet er aktuelt året rundt, men særlig i sommerukene. Derfor unngår vi misforståelser og vanskelige situasjoner ved å gjenta: Når du reiser utenlands må du selv ta et ansvar for egen sikkerhet.

Nordmenn er et farende folk. Over tre millioner utenlandsreiser i året er et talende bevis på det. Det går greit for de fleste, stadig flere nordmenn er erfarne på reisefot. Men av og til er ulykken ute. Utenrikstjenesten bisto i fjor nordmenn med nesten 82.000 slike saker, med smått og stort. Det kan være noe så trivielt som et mistet pass, det kan handle om sykdom, det kan handle om dødsfall (vi håndterer hvert år ca 900 norske dødsfall i utlandet) eller behov for akutt hjelp. Og det skjer verden over – fra de greske øyer til Afrikas jungel eller på Himalayas topp.

Undersøkelser viser at nordmenn har stor tillit til at norske myndigheter vil hjelpe nordmenn som har havnet i vanskeligheter i utlandet. Det er bra. Men samtidig er det slik at norske myndigheter har begrensede muligheter til å gripe inn i andre lands interne forhold, enten det er nordmenn som er anklaget for kriminelle forhold, eller havnet i andre juridiske problemer. Og du som reisende må selv regne med å måtte betale eller stille garantier for den hjelpen du får. Vårt viktigste bidrag er å gi praktisk hjelp og råd til de som blir akutt syke, offer for kriminelle handlinger eller på annen måte trenger hjelp.

Men UD har ingen kasse å betale uheldige reisendes regninger. Våre utenriksstasjoner er heller ikke bemannet til å kunne følge opp hver vanskelige situasjon du måtte havne i, særlig ikke når så mange nå reiser i land der vi knapt nok er representert.

Hjelp til selvhjelp blir ofte det beste vi kan bidra med. Vi kan for eksempel bistå med praktiske råd for å skaffe legebehandling. Men betaling for lege eller sykehusbehandling må du ordne selv. Nettopp det har du ordnet på forhånd om du tegner reiseforsikring. Derfor er dette det klareste rådet vi kan gi: Ha en gyldig og dekkende reiseforsikringen i orden.  Nye tall viser at én av fem nordmenn ikke har gyldig forsikring. Det er egentlig skremmende, og det kan koste deg veldig dyrt. Å dra på ferie utenlands uten reiseforsikring er i virkeligheten et sjansespill. 

Ett eksempel: Syketransport hjem kan være svært kostbart. Innenfor EØS-området vil du som medlem av Folketrygden få dekket utgifter til sykehusbehandling. Men hjemtransport må du betale selv. Utenfor EØS dekkes ikke opphold på sykehus, og heller ikke hjemtransport. Har du ikke reiseforsikring må du betale selv, og regningen kan raskt komme opp i millioner av kroner.

Ingen er pliktige til å melde fra til en norsk ambassade at de er på reise. Det er en selvsagt del av vår frihet å slippe det. Men reiser du til et usikkert område bør du vurdere å registrere deg hos nærmeste norske utenriksstasjon. Da blir det lettere å tilby bistand i en krisesituasjon. Ellers bør alle som reiser gjøre seg godt kjent med reisemålet på forhånd, særlig hvis du skal til risikoområder. Da kan du ha glede av å vurdere våre landomtaler som du kan finne på internett gjennom Utenriksdepartementets reisesider www.landsider.no

UD og regjeringsapparatet har et robust oppsett for å håndtere de største krisene – raskt og med betydelige ressurser. Oppsettet er styrket og bygget ut etter lærdommene fra tsunamien. Nordmenn kan og skal forvente at vi gjør det vi kan for å komme nordmenn til unnsetning. For slike store mobiliseringer, som da krigen rammet nordmenn i Libanon, har vi døgnkontinuerlig kriseberedskap.

Men skal vi lykkes i slike krisesituasjoner må vi også sette noen grenser og kommunisere dem så tydelig som vi kan. Derfor: Ingen tjeneste fra oss kan erstatte reiseforsikringen. UD kan ikke og vil ikke erstatte turoperatørenes ansvar og forpliktelser for sine reisende. Vi kan ikke og vil ikke frita forsikringsselskapene for sitt ansvar. Og vi kan heller ikke innrette utenrikstjenesten til å bli en kopi av en beredskapsorganisasjon som Røde Kors. Eller sagt på en annen måte - vi kan ikke erstatte ditt og mitt ansvar for egen sikkerhet når vi er på reise.

Utenrikstjenestens viktigste oppdrag er å drive Norges utenrikspolitikk og ta vare på norske interesser. Samtidig vil nettopp det å bistå nordmenn i nød alltid være en del av våre interesser og våre forpliktelser. Denne delen av vårt oppdrag blir viktigere når stadig flere nordmenn reiser mer og lengre.  Men vi får bedre og tryggere reiser om tar din del av ansvaret fra reisens start til reisens slutt.

God ferie!