Hvorfor Finnmark og Nord-Norge er viktig for Norge

Et utvalg av de hovedmomenter Støre baserte sitt foredrag på.

 

 

• I mars i år la Regjeringen fram ”Nye byggesteiner i nord”, som det neste trinnet i nordområdestrategien. Én slik byggestein: Reiselivet.

 

• Viktig mål (jfr. ”Byggesteiner”): Samle og styrke utdannings- og forskningstilbudet i nordområdene innenfor reiselivsfeltet. Derfor: Regjeringen nå bevilget fem millioner kroner over tre år til å støtte en lærestol på arktisk reiseliv i Alta. Midler som skal gå til utveksling av forskere, på tvers av fagmiljøer, i Norge og utlandet. Og som kan stimulere til forskning på nye områder.

 

• Mål: Å styrke fagmiljøet ved høgskolen i Finnmark. Og konsolidere den samlede reiselivskompetansen i de nordlige fylker. Stimulere til forsterket internasjonal faglig utvikling og samarbeid på dette feltet. Høgskolen i Finnmark, i samarbeid med fagmiljøene i Nordland og Troms, vil være det sentrale knutepunktet i utviklingen av høyere utdanning innen reiseliv i nordområdene. Det er nødvendig med mer ressurser til forskning for reiselivet.

 

• Dette bør også kunne stimulere private reiselivsaktører til å bidra med midler. Det nylig etablerte fylkesoverskridende reiselivsselskapet NordNorsk Reiseliv AS bør kunne trekkes med. Med andre ord: Viktig å stimulere til enda tettere regionalt samarbeid i Norge og med internasjonale utdannings- og forskningsinstitusjoner.

 

• Fra ”Barents2020”-midlene: Utenriksdepartementet vil støtte Arktisk universitet med 250.000 kr for å utarbeide et studieopplegg i nordområdepolitikk og samfunnsutvikling i nord.

 

• Nordområdesatsingen handler bl.a. om å sette nordområdene på kartet i Norge og internasjonalt. En ”områdesatsing” – ikke en ”stedssatsing”. Nord-Norge en viktig del av Norge – folk, betydelige ressurser her – ja, mest ressurser pr. innbygger – det er hav og land og mennesker – store muligheter og et stort ansvar. Sentrum for nordområdene er her, hos dere. Min jobb, og regjeringens perspektiv, har vært – og er – å forankre nordområdene som et nytt, norsk, europeisk og globalt sentrum.

 

• Da vi overtok regjeringsansvaret i 2005, så definerte vi nordområdene som regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. Det var et valgløfte den gang – og den samme setningen kommer til å stå i en ny regjeringserklæring. Og; Dette er ikke ”kvartalspolitikk”, det er heller ikke ”neste budsjettårs politikk”, dette er i første rekke et generasjonsperspektiv. Vi må bruke ”fjernlysene”, som gjelder for de store, lange linjene.

 

• Og så har vi det jeg ofte kaller ”driverne” i nordområdesatsingen; tre sentrale forhold. Klima (issmelting, nye seilingsleder), og vårt forhold til Russland, og for det tredje – ressursene; havet, energiressursene, og de nye ressursene – oppdrett av torsk (havbruk), marin bioprospektering. Dette er tre tunge drivere. Og da er poenget mitt – Norges utfordring og Norges mulighet – å møte utfordringene i dette landskapet. I dette området – nordområdene – er det nå langt større internasjonal interesse og fokus enn i 2005.

 

• Vi må ha som utgangspunkt at ingen må ha mer kunnskap om de viktige forholdene i nord, om det som skjer i nord, enn vi. En annen ambisjon enn dette mener jeg at vi ikke kan ha som vårt nasjonale ansvar. Vi må forstå det nye strategiske bildet, det er større og mer samarbeid enn spenninger. Vi må også forstå konsekvensene av at det nordlige Norge, hele nordområdene, er et senter for ressurser, og vi må skaffe oss kunnskaper om og ”eierskap” til alle disse ressursene. Det handler om nærvær og aktivitet; vi må være tilstede på arenaene i nord.

 

• Kunnskap er navet i den nordområdesatsningen som ble lansert i desember 2006. Forskning, utvikling, kunnskapsbygging. Regjeringen har gjennom den periode vi har sittet bevilget i overkant av 1 milliard kroner til prosjekter som kan stimulere kunnskapsmiljøene i nord. Og så er det dette: Partnerskapsmodellen er den måten vi skaper verdiskapning på i Norge; partnerskap mellom offentlig og privat, mellom nasjonale og utenlandske og mellom ulike miljøer på kunnskapssiden.