Debatt i Stortinget om eksport av forsvarsmateriell fra Norge

Stortingets behandling av innstilling fra utenrikskomiteen om eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2008, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid, se også St.meld. nr. 42 (2008-2009).

 

Utdrag fra debatten

Utenriksminister Jonas Gahr Støre:
Jeg vil slutte meg til å gi ros til hele komiteen og til saksordføreren for en viktig innstilling. Det er en styrke for denne type melding at den blir bredt og godt mottatt. Jeg vil også tillate meg å gi ros til mitt embetsverk i Utenriksdepartementet, som har ansvaret for å håndheve det vi mener er blant verdens strengeste regelverk, på en måte jeg mener det står respekt av og som det går an å skrive klokt om i stortingsmeldingen.

Så vil jeg si – selv om jeg ikke er ansvarlig for den industrielle delen av dette – at det er ingen grunn til å skamme seg over at vi har en industri som kan levere på et marked er i sterk konkurranse. Det ble nevnt eksempler fra Kongsberg her. Dette er norsk høyteknologiindustri som er knoppskyting av en lang industriell tradisjon, hvor vi også kan høste fordeler på andre områder. Jeg mener det er mulig å kombinere rollen som en eksportør av våpen og å være en nasjon som ønsker fred, forsoning og framskritt på det humanitære området, for også for oss er freden sikret av at vi har et militært forsvar.

Så vil jeg på vegne av Regjeringen si at vi tar de ulike henstillingene fra komiteen til etterretning. Det er naturlig at vi går inn i dem og vurderer hvordan vi kan følge opp. Bjørn Jacobsen tok opp særlig to spørsmål – dette med en parlamentarisk eksportkontrollfunksjon, og det tema vi ofte har vært inne på, nemlig sluttbrukererklæring. Det kommer opp i forskjellige sammenhenger. Vi skal se grundig på det med sikte på at vi både har en sterk kontroll og at vi opprettholder forbindelser til våre allierte, som det høver seg. Men jeg merker meg også at det er land internt i alliansen som har sluttbrukererklæring. Vi skal gå inn i disse spørsmålene.

Så beklager også vi at det ikke var mulig å ha en bred høring på grunn av tidsfaktoren. Men jeg er glad for at Stortinget fant tid til å behandle meldingen nå – og ikke utsatte behandlingen av den. Som det ble sagt i debatten i forrige uke, er vi faktisk allerede i gang med å forberede neste års rapport.

Og jeg vil også si, som jeg sa da, at det er utstrakt kontakt mellom Utenriksdepartementet og det sivile samfunn om disse spørsmålene. Det er ikke bare i forbindelse med en høring rundt en melding at vi har det.
Nå underslår jeg ikke for komiteen at det å ha en høring med det sivile samfunn, ikke kan erstattes av at vi har mye kontakt i Utenriksdepartementet, men jeg vil allikevel understreke at vi har det. I forbindelse med prosjektet «Refleks», med debatter om utenrikspolitikk landet over, kan jeg sannelig understreke at jeg har møtt det sivile samfunn ved hver korsvei – der man har stilt både gode og krevende spørsmål rundt vår eksport av våpen.

Så vil jeg si at det har vært en historisk periode å ha ansvaret for dette. Og, som Marit Nybakk sa, klasevåpenkonvensjonen, som mange her i Stortinget var med på å drive fram – og en modig formulering i Soria Moria-erklæringen – har vi jobbet med og lyktes med, i den forstand at vi har en konvensjon. Men la meg minne om at det er 96 stater som har signert, så skal det ratifiseres, og så skal det være tilsynskonferanser og et videre arbeid for at intensjonene bak konvensjonen gradvis kan bli en realitet.

Humanitær nedrustning er et felt vi kommer til å prioritere i Utenriksdepartementet i tiden som kommer, og her kommer spørsmålet om masseødeleggelsesvåpnene – håndvåpen – inn, her kommer spørsmål om regulering av handel med konvensjonelle våpen inn, og jeg ser også for meg en ytterligere skjerping av norsk arbeid generelt for internasjonal humanitær rett. Her har vi nå en forståelse med bl.a. det internasjonale Røde Kors og en del land både i nord og i sør om å sette denne dagsordenen allerede under FNs generalforsamling i New York i september for å følge opp dette arbeidet.

Men, som sagt, jeg takker Stortinget for den interessen som er. Jeg mener vi kan leve opp til benevnelsen om at vi har verdens strengeste eksportkontrollregime. Det bør vi ha. Så får vi se på hvordan vi kan innrette det på en måte som gjør at vi lever opp til den ambisjonen.

*****

For alle de øvrige innlegg: www.stortinget.no