Innlegg på ”Fredagsfrokost” med professor Rune Slagstad

Utdrag fra samtalen mellom utenriksminister Støre og Slagstad.
Sjekkes mot framføring (lydopptak). 

• Ambisjonene for stortingsmeldingen er flere. Da vi la den frem, sa jeg at prosessen var viktig for oss. Jeg har lenge ment at debatten rundt utenrikspolitikken ikke tar opp i seg alt det norske engasjementet rundt utenriksspørsmål. Jeg håpet arbeidet med stortingsmeldingen kunne være en form for endestasjon for en lengre, bredere debatt – som vi nå har hatt. 
• Innholdsmessig var målet med stortingsmeldingen å skape et klarere begrep om hva norske interesser er. Det var lenge sånn – lettere karikert – at venstresiden (i høyresidens kritikk) – var opptatt av ”alt som var langt unna”. Hvis vi bare kunne ”hoppe over Europa”, så var man på trygg grunn. At venstresiden var opptatt av et eller annet ”land der alt var trist og leit” – og hvor Norge var engasjert. Men høyresiden ville fokusere på det som var ”hjemme”.  
• Den ”altruistiske” utviklings- og utenrikspolitikken bygger på to viktige verdier i det norske samfunnet: Arbeiderbevegelsens solidaritetsverdier og kristendemokratenes nestekjærlighet. Men dette er mer enn verdier, det er også en del av våre interesser. Underforstått: Når vi engasjerer oss rundt i verden, har det ikke bare med verdier å gjøre. Det er også i vår interesse å gjøre det. 
• Men: Det ville også ha vært oppsiktsvekkende hvis meldingen ikke sa at myndighetene hadde ansvar for norske borgeres sikkerhet og velferd. 
• Og så kan omverdenen være trygge på at når Norge undertegner noe, så gjennomfører vi det. Det at vi ikke er medlem av EU, er et unntak i troen på en europeisk rettsorden. Norge ligger på toppen i Europa når det gjelder å gjennomføre det europeiske regelverket. (Og Andreas Hompland har kalt nordmenn for ”dei små kopistane”...).   
• Norske interesser er bl.a. også knyttet til økonomi og til klimautfordringene. Samtidig har vi menneskerettighetsdialoger. Politikk hadde ikke vært viktig, eller spennende, hvis det ikke hadde vært for ”dilemmaer”. I Norge er vi på en måte ”ubekvemme” med dilemmaer og ”uoppklarte saker”.