Nord-Norge er den mest globale landsdelen

Nord-Norge er etter min mening vår mest globaliserte landsdel. Ytterligere styrking av internasjonalt samarbeid er viktig. Miljøene i nord er relativt små i internasjonal sammenheng, og interessenter i flere land må trekke sammen. For tiden er vi i regjeringen opptatt av å definere nye mål å strekke oss etter, nå som de tiltakene vi definerte i 2006 er i ferd med å bli gjennomført.  

[Hva mener du er det viktigste positive utviklingstrekk innen nordområdesatsingen i tiden som har gått, siden denne satsingen ble erklært fra regjeringens side?] 

I nordområdestrategien vi la frem for drøyt to år siden ble det definert 22 tiltakspunkter. De aller fleste av dem er nå gjennomført eller igangsatt, og vi ser konkrete resultater. Det er vi fornøyd med.  

Det er skapt mer aktivitet på strategiske satsingsområder i nord, som forskning og utdanning, miljø og næringsutvikling. Ikke minst er det mange flere som er engasjert i å diskutere, utforme og gjennomføre nordområdepolitikken.

Ikke mindre viktig er det at interessen i utlandet også øker, og at vi i dag har en langt mer omfattende og konkret dialog med viktige aktører som USA, Canada, Russland og flere andre om nordområdespørsmål. Både EU og USA har nylig fremlagt egne arktiske strategier hvor tilslaget er meget positivt sett med norske øyne. Jeg mener at Nord-Norge er vår mest globaliserte landsdel.

Men ytterligere styrking av internasjonalt samarbeid er viktig. Miljøene i nord er relativt små i internasjonal sammenheng, og interessenter i flere land må trekke sammen.

For tiden er vi i regjeringen opptatt av å definere nye mål å strekke oss etter, nå som de tiltakene vi definerte i 2006 er i ferd med å bli gjennomført.

[Logistikk framstår som stadig mer viktig innen nordområdesatsingen. UD var for kort tid siden med på å stifte ”Centre for High North Logistics”, blant annet i samarbeid med Tschudi Shipping Company. Hva vil regjeringen for øvrig gjøre for å bedre logistikkutvikling i nord?] 

Logistikk er et sentralt område, ikke minst sjøtransport i lys av issmeltingen.

Logistikksenteret er en god illustrasjon på at regjeringen satser på å utvikle ny kunnskap. Når vi ser for oss en økning i skipstrafikken i nordområdene og Arktis i årene som kommer, står vi overfor en rekke utfordringer. Det gjelder overvåking, miljøstandarder, oljevernberedskap, søk og redningsberedskap, havnekapasitet og mange andre ting.

Mange av de 514 millioner kronene vi har bevilget i økninger til særskilte nordområdetiltak på årets statsbudsjett går til prosjekter på dette området.

Infrastruktur er viktig for alle i vårt langstrakte land. Mangelfull infrastruktur kan være en hindring for næringsutvikling.

Samtidig er det ikke slik at det automatisk kommer i gang en masse virksomhet bare man bygger et antall havner og flyplasser. Hovedavveiningene av hvor investeringer må prioriteres, foretas i Nasjonal transportplan (NTP). Vår regjering er den første som har overoppfylt en nasjonal transportplan, og i nærmeste fremtid legger vi frem planen for neste langtidsperiode. Jeg er trygg på at det blir mye positivt for Nord-Norge der.

[I nord knytter det seg stor spenning til revideringen av Forvaltningsplanen for oljeleting utenfor Lofoten og Vesterålen, som skal skje i 2010. Hvor stor betydning mener du at eventuell virksomhet her vil ha for den samlede nordområdesatsingen?]

Forvaltningsplanen gjelder ikke bare oljeleting, men den totale bruken av området, hvordan ulike næringer kan sameksistere på en miljømessig forsvarlig og bærekraftig måte. Planen legger et løp for å skaffe mer kunnskap om dette, og jeg vil ikke foregripe noen konklusjoner.

Olje- og gassvirksomheten i nord, uansett hvor tyngdepunktet vil ligge, har potensial i seg til å bli svært viktig for landsdelen.

Men vi må ikke glemme at vi snakker om langsiktige perspektiver. For hvert steg, hver beslutning vi tar, skal vi være sikre på at vi har det riktige beslutningsgrunnlaget, slik at vi samlet sett forvalter våre ressurser på en best mulig måte. Det har vært Norges linje siden vi startet opp sør i Nordsjøen og ettersom vi flyttet oss nordover mot Barentshavet.

[Er du fornøyd med de holdninger nordnorsk næringsliv har inntatt, og de resultater som til nå er oppnådd, i forhold til nordområdesatsingen?]

Jeg er opptatt av å holde nær kontakt med brede miljøer i landsdelen, og jeg opplever at nordnorsk næringsliv har en grunnleggende positiv innstilling. Det er stimulerende å samarbeide med både enkeltbedrifter og næringslivets organisasjoner for å utvikle nye ideer.

Men det finnes fortsatt et stort, uutnyttet potensial for næringsutvikling i landsdelen. På mine reiser i nord har jeg sett at næringsstrukturen fortsatt er preget av små og spredt lokaliserte bedrifter. Industrien har også i stor grad vært råstoffbasert.

Nord-Norge skiller seg ikke fra andre områder når det gjelder hvordan man skaper vekst og utvikling. Det handler om hardt arbeid over tid, om å bygge sten på sten. Med utgangspunkt i nordområdenes naturgitte fortrinn, kunnskaps- og næringsmiljø, skal vi arbeide videre for at konkurransegrunnlaget styrkes og verdiskapingen økes.

Innovasjon og omstilling er nøkkelen til konkurransedyktige nordnorske bedrifter.

Etter min mening er vi kommet et godt stykke på vei. Det er mange spennende ideer og gode prosjekter som jeg tror på sikt vil bidra til å skape enda flere nye arbeidsplasser i nord.

Da jeg besøkte kunnskapsparken i Alta i oktober i fjor, ble jeg imponert over den kompetansen og de gode prosjektene som finnes der. Jeg har sett tilsvarende i blant annet Hammerfest, Bodø og Kirkenes. Det gjør at jeg er meget optimistisk med hensyn til videre næringsutvikling i Nord-Norge.

[Fra flere hold nordpå uttrykkes det bekymring for at nordnorsk leverandørindustri i alt for liten grad får høste godene av olje- og gassaktivitet i Nord-Norge. Hva bør gjøres for at nordnorske bedrifter skal få en større andel?]

Først må vi huske på at virksomheten foreløpig er ganske begrenset, at det ennå ikke er så store leveranser vi snakker om totalt sett. Fordi petroleumsvirksomheten i nord fortsatt er begrenset i omfang, har ringvirkningene hittil vært mindre i denne regionen. Med små volumer kan det være en større utfordring å etablere og opprettholde ekspertise og allsidige miljøer lokalt i konkurranse med større, etablerte aktører.

Men jeg har god tro på at mye kan oppnås ved et effektivt samarbeid, og jeg ser for meg at den nordnorske andelen helt naturlig vil øke når den totale virksomheten i nord blir større, og det blir større etterspørsel etter gode løsninger lokalt.

Fra regjeringens side vil vi arbeide for at petroleumsvirksomheten kan bli en sentral motor for næringsutvikling og økonomisk aktivitet i Nord-Norge. Vi må finne utbyggingsløsninger som fremmer lokale og regionale ringvirkninger innenfor samfunnsøkonomiske og selskapsøkonomiske lønnsomme rammer.

[Kirkenes framstår som et viktig senter på norsk side innen nordområdesatsingen. Hvilken betydning mener du at Kirkenes kommer til å få i tiden framover, og hva mener du er spesielt positivt når det gjelder Kirkenes sin rolle?]

Jeg har veldig mye positivt å si om Kirkenes og alt det spennende som foregår der. Byen er allerede et sentrum for mange aktiviteter innen rammen av Barentssamarbeidet og et brohode mot Russland. På lengre sikt håper og tror jeg at Kirkenes-området vil spille en stor rolle i virksomheten i Barentshavet Øst, og i utviklingen av det norsk-russiske økonomiske samarbeidet generelt.

Vi arbeider iherdig for ytterligere lettelser i grensepasseringen, og vi er i kontakt med russiske myndigheter og Europakommisjonen om et eget grenseboerbevis for dem som bor nær grensen på begge sider.

Dette kunne for eksempel gjøre det mulig å dagpendle over grensen. Hvis vi får til dette, vil Kirkenesregionen bli et ganske unikt norskrussisk samarbeidsområde.

[Hva er det viktigste Utenriksdepartementet nå gjør for å bedre kontakten mellom nordnorsk og russisk næringsliv, som et ledd i nordområdesatsingen?]

Lettelsene i grensepasseringen er viktige i denne sammenheng. Dessuten er vi veldig opptatt av å legge til rette for større mobilitet av alle typer arbeidskraft. Vår visjon er at grensen mot Russland en gang i fremtiden skal fungere på samme ukompliserte måte som våre andre grenser. Vi har oppnådd en del i det siste, men vi er ikke helt i mål.

Jeg møter ofte næringslivsaktører i nord, og de forteller om hvilke utfordringer de møter i samhandling over grensene, så her vil det bli gått nye runder. I arbeidet for å fremme kontakt og samhandel/investeringer mellom nordnorsk og russisk næringsliv, har Utenriksdepartementet et løpende samarbeid med Nærings- og handelsdepartementet og Innovasjon Norge som ansvarlige myndigheter for støtte til norske bedrifters markedsfremstøt i utlandet.

Således deler UD og Innovasjon Norge kostnadene ved å ha en næringsutsending stasjonert på det norske Generalkonsulatet i Murmansk. Så langt er omkring 40 norske bedrifter etablert bare i Murmansk.

Jeg oppfatter at kontaktene mellom norsk og russisk næringsliv er gode. For små og mellomstore bedrifter i Nord-Norge er det viktig å ha en slik støtte på stedet som det generalkonsulatet representerer.

For øvrig har UD en bevilgning til prosjektsamarbeid med Nordvest-Russland som i 2009 beløper seg til 130 millioner kroner, og hvor næringsutvikling er ett av satsingsområdene. Av spesiell interesse for Nord-Norge er at 35 millioner kroner av denne bevilgningen forvaltes av det norske Barentssekretariatet i Kirkenes, som fordeler disse midlene til grenseoverskridende samarbeid – herunder til samarbeid mellom nordnorske og russiske bedrifter.

I tillegg til dette yter også UD direkte støtte til prosjekter som bidrar til kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling mellom norsk og russisk næringsliv.

Eksempelvis er det gjennom flere år ytt støtte til et utvekslingsprogram med deltakelse av unge russiske næringslivsledere (Presidentprogrammet) som utplasseres i norske bedrifter, under ledelse av NHO på norsk side. Et annet interessant prosjekt ledes av INTSOK for å identifisere og engasjere russiske bedrifter som, i et samarbeid med norske bedrifter, kan bli fremtidige leverandører til russisk sokkel.

*****

Se teksten også her: www.nrapp.no