Det globale helsekuttet

Frp vil bygge ned det internasjonale helsesamarbeidet. Gjennomslag for en slik politikk vil svekke nordmenns trygghet. I epidemienes tid er det både dårlig helsepolitikk og dårlig sikkerhetspolitikk.

*****

Denne kronikken handler om Frp og svineinfluensa. La meg ile til og si at Siv Jensen kan la ”det er ikke grenser for hva de anklager Frp for” – replikken ligge. For Frp er uten skyld i at det brøt ut svineinfluensa i Mexico. Poenget er dette: Hadde Frp fått bestemme, hadde Norge og verden stått dårlig stilt i møtet med en epidemi. Denne gangen ser det ut til å gå bra. Neste gang en epidemi sprer seg kan det bli verre.

Jeg har lest Frps budsjettforslag for 2009 på utenriksområdet grundig. Budsjettet sier noe om partiets sjel og jeg antar at innholdet vil inngå i det regjeringsprogrammet partiet feiret sist helg. I et par tørre kolonner finner vi følgende av interesse:

Frp ønsker å kutte den budsjettposten som finansierer Norges medlemskontingent i blant annet Verdens Helseorganisasjon med 75 prosent. Et slikt kutt er nesten ensbetydende med å melde Norge ut av WHO. Men viktigere: I tillegg til kontingenten på rundt 25 millioner kroner, betaler Norge om lag 215 millioner kroner i det som kalles frivillige bidrag til WHO. Det er penger som går til WHOs mange aktiviteter for å styrke det globale helsearbeidet, herunder kriseberedskapen mot epidemier som influensa. Denne posten foreslår Frp å kutte med 85 prosent. Det finnes ingen antydninger til at partiet vil skåne WHO. Vi må derfor anta at partiet med åpne øyne ønsker en dramatisk nedbygging av Verdens helseorganisasjon. Resultatet ville bli en kraftig redusert beredskap til å møte utbrudd av smittsomme sykdommer. Det vil gjøre norske borgere mer utsatte i møte med virus og bakterier som krysser grensene.

Siv Jensens massive kutt er uansvarlig bistandspolitikk, utrygg sikkerhetspolitikk og farlig helsepolitikk på en gang. Norge kan ikke bygge beredskap mot smittsomme sykdommer i Norge alene. Den såkalte Spanskesyken, en verdensomspennende influensaepidemi som herjet i 1918-1919, tok millioner av liv i verden og titusener av liv i Norge. Landene hadde ingen felles beredskap, ikke noe ordnet samarbeid. Da smitten spredte seg var de nærmest forsvarsløse.

I dag er det annerledes, og det skyldes langt på vei det WHO tålmodig har bygget opp. Dette har vært mulig takket være bruk av skattebetalernes penger fra medlemsland som Norge. År for år har WHO og helsemyndighetene verden over bygget opp en forsvarslinje mot utbrudd av smittsomme sykdommer. Det nyter alle godt av, vi snakker om et ekte globalt fellesgode. I dag finnes det et finmasket nett av helsemyndigheter som samarbeider, som analyserer, deler informasjon fra laboratorier og gir råd om alt fra beredskap til produksjon av vaksiner.

Vi har kommet langt siden Spanskesyken. Jeg har vondt for å tro at Frp virkelig ønsker å bygge ned dette forsvarsverket. Frp sier faktisk at de er veldig for å bekjempe smittsomme sykdommer, og viser til at de har andre budsjettposter der de bevilger penger til dette. Sant nok. Frp har faktisk, slik USA under Bush, sansen for blant annet vaksinesatsingen som Norge og Jens Stoltenberg har gått i spissen for. Det er bra. I tillegg viser Frp til sitt såkalte «utenlandsbudsjett», der de har satt av noen penger til globalt helsearbeid. Vi snakker da om penger som liksom skal komme i tillegg til alle de andre milliardene innenfor budsjettet. Dette er egentlig lureri, det er Frps kreative bokføring for å unngå å prioritere innenfor budsjettets normale rammer. Ikke noe annet parti bruker denne teknikken.

Men la gå, mitt poeng her handler om internasjonal helsepolitikk, ikke om norsk budsjetteknikk. Når Frp først bruker denne teknikken og forteller oss hva pengene skal gå til, er det slående at det bare er private stiftelser og organisasjoner det skal satses på, som for eksempel Bill Gates stiftelsen. Ikke ett øre til FN-organisasjonene. Jeg er ikke mot samarbeid med stiftelsen til Bill Gates. Regjeringen samarbeider også med Gates i arbeidet for å sikre vaksiner til alle verdens barn.

Problemet er bare dette: Private filantroper kan ikke erstatte kjernen i alt det arbeidet WHO gjør, som å overvåke utbrudd av smittsomme sykdommer. Bare en organisasjon der alle verdens land er medlemmer og som har medlemmenes legitimitet og autoritet kan gjøre det. Bare en slik organisasjon har mandat til å engasjere medlemslandenes regjeringer, støtte dem og – når nødvendig – gå i rette med dem. På samme måte som vi ikke kan overlate Helsetilsynet eller Helse- og Sosialdirektoratet til private i Norge, kan vi ikke overlate WHOs oppgaver til private interessenter globalt.

Dette skal Frp ha: De er gjenkjennelige: Kutte i offentlig sektor i Norge, som Siv Jensen åpent sier; la markedet virke på alle områder. Og kutte i det vi har av fellesskapsordninger globalt og overlate ansvaret til private, om de finnes. En gjenkjennelig versjon av Frps praktisering av liberalismen. Det gjør ikke forslaget bedre, verken her hjemme eller der ute. Det er uklokt og det svekker vår evne til det viktigste for enhver regjering; å trygge sikkerheten til norske borgere.