Utenrikspolitikk. Norske interesser og hvordan gjøre en forskjell

Et utdrag av Støres hovedpunkter for foredraget.

Se hele videoopptaket her

 

• Takk for invitasjonen. Jeg har de siste ukene reist mye rundt på universiteter og høyskoler. Det er et stort internasjonalt engasjement rundt om. Jeg har de siste årene – som jeg også skrev om i min bok (”Å gjøre en forskjell”) – vært opptatt av det jeg kaller ”å bringe utenrikspolitikken hjem”.
• Om kunnskap og læring. Vi spør oss selv; hva vet vi om framtiden? Hva vet vi om utviklingen de neste 10-20-30 år? Hvordan forberede oss på framtiden? Jeg tenker ofte på arbeidet jeg deltok i på 1980-tallet som forsker om framtidsbilder mot år 2000. En ting vi f.eks. ikke omtalte i det hele tatt var fiskeoppdrettsnæringens betydning – og se hvor stor den er i dag. Det klarte vi ikke å forutse, vi traff feil...  En tankevekker.
• Jeg tenker en del på dette i dag, hvor vi er opptatt av ressursene, f.eks. i nordområdene, og om verdiskapning og fisk som fornybar ressurs, og hvor det i dag er snakk om – ja, et nytt begrep var det for meg – ”marin bioprospektering” (om f.eks. enzymer i torskelever!), stor potensial. Poenget: Vi kan ikke forutse framtiden, men vi kan forberede oss på framtiden.

 

• Hvordan ”gripe an” utenrikspolitikken: Se hvordan Norge er ”bundet opp” av verden utenfor oss. Og at vi også er inne i det som i 2009 kanskje kan kalles ”krisenes tid”, klima, finans, helse/sykdom. Ta klima: Klimautfordringen – verdens største, mest globale utfordring; den krever globale løsninger. Dette har endret vår tenkemåte, omdefinert vår tilnærming til utenrikspolitikken. Å sette en ”pris” på CO2, veien mot København, hva vi må oppnå i København, osv. Om hvordan snu de store ”tankskip” som mange land egentlig er.
• Og så – finanskrisen, startet for nøyaktig ett år siden, de amerikanske bankene. Island og mange andre land hardt rammet. Og den krisen er ikke over. Økonomisk krise ble til sosial krise. Vi har klart oss bra – arbeidsledighet i Norge kun ca 3,5 %, mens den er langt høyere i Sverige, Spania, osv.
• Og så: Influensaepidemi: Virus kjenner ingen grenser. Startet i Mexico og vi kan bli smittet her i Norge nå.
• Alle statsledere har disse spørsmålene på sine bord; klima, finans, influensa. Og alle statsråder i Norge har internasjonale spørsmål på sine bord.
• Norge som energinasjon – og miljønasjon. Fornybar energi, grønne sertifikater/Sverige, vindkraftparker. Vår ”energimix” må være riktig. Norge gjør det ikke dårlig på dette feltet.

 

• Så – til spørsmålet: Norge: ”Hvem” er vi? Dette handler bl.a. om våre mentale kart – som vi trenger å oppdatere fra tid til annen – og vår selvforståelse, hvordan blir vi oppfattet i utlandet. Av verdens ca 200 land: Er Norge egentlig ”et lite land”? Tja, i innbyggertall og eget landareal, men ikke hvis vi snakker om hav, havområder og sokkel, eller vår økonomi, Norge som stor olje- og gasseksportør, som eksportør av fisk, og størrelsen op Statens Pensjonsfond – Utland (SPU); ja da er ikke Norge ”et lite land” lenger. Alt dette gir oss et solid ”fotavtrykk”. Også innen forskning er ikke Norge et ”lite land”; for målt pr innbygger bevilger Norge mest offentlige kroner til forskning, internasjonalt sett.
• FNs generalsekretær var nylig i Norge – i Oslo og Svalbard. Minner oss om hvor viktig en internasjonal rettsorden er for Norge, at rett må gå foran makt, at det ikke bare er ”kjøttvekta” som skal telle. Norge har mye å takke en internasjonal rettsorden for, havretten.
• Norge og nordområdene; dette handler om energi, klima og forholdet til Russland.
• Vi har en velkjent god samfunnsmodell, den norske modellen. Den er robust, åpen økonomi, gode generelle (til alle) velferdsordninger, små forskjeller mellom folk, gir rammer for konkurransedyktig næringsliv. Det er en effektiv, moderne modell. Skape og dele.. Og modellen har fått gode skussmål i The Financial Times.
• Ja, hvem er vi? Et ”lite land” – riktignok sammenlignet med Russland. NATO fortsatt vårt solide, sikkerhetspolitiske ankerfeste.
• Hvordan prioritere, eller velge, i utenrikspolitikken? Ulike måter å gripe dette spørsmålet an på. Én er å tenke seg at landet Norge har, på den ene siden, interesser, og på den andre siden områder eller saker ”hvor vi kan gjøre en forskjell”. Dette blir med andre ord et begrepspar, som igjen kan lage en typisk ”firefeltstabell”, som i statsvitenskapen. Og ut fra dette kan vi spørre: Hva er norske interesser, våre kjerneinteresser?
• I stortingsmelding nr 15 (2008-2009) – Interesser, ansvar og muligheter – kan dere lese mye mer om akkurat dette, og om en ”interesse” som f.eks. miljøvern. Vi vil også se at det er i Norges interesse at sikkerheten i et land som Afghanistan ivaretas. For stedet ”langt borte” finnes ikke lenger.
• Viktige prioriteringer i utenrikspolitikken er helt opplagt der vi både har interesser og der vi kan gjøre en forskjell, mens det er en rekke mellomkategorier (eller ”spenningsfelt”) ved områder hvor vi kanskje ikke har viktige interesser men hvor vi kan gjøre en forskjell ved vår innsats.
• Eksempelet: Vaksinering av verdens barn. Helse, mindre barnedødelighet, er avgjørende for å bekjempe fattigdom og skape utvikling. Et initiativ tatt av AUF for ca 10 år siden, så satt på Regjeringens dagsorden, og videre internasjonalt.
• Et annet eksempel: Klima. Hva vi kan gjøre utover tiltak i Norge, utover oss selv. København-konferansen i desember. CO2-lagring, skog, byrdedeling.
• Avslutningsvis: Norge er en overskuddsnasjon. Vi er både et lite land og et stort land. Ta ansvar utover oss selv. Det er både god innenrikspolitikk og utenrikspolitikk.

 

*****

For hele foredraget og spørsmålsrunden etterpå, se http://bi.seria.net/