Ingen sjukdommer i skyggen

Vårt Land skriver 31. oktober i artikkelen ”I skyggen av aids” at kampen mot aids i fattige land stjeler oppmerksomhet på bekostning av glemte sjukdommer.  Dette er en veldig viktig problemstilling. Svaret ligger i å bidra til et bredt helsetilbud i fattige land. En utvikling av lokale helsetjenester er viktig – i kamp mot aids, mot diaré og malaria, men også mot kjente ”norske” sjukdommer som kreft eller hjerteinfarkt. På lik linje med lungebetennelse og diaré, er dessverre aids også blitt gammelt nytt. Sjukdommen er ikke lenger oppsiktsvekkende. Den største utfordringen i dag er tausheten som omgir hiv/aids og den isolasjonen det fører med seg. Derfor er Norge sterkt engasjert i kampen mot fordommer knyttet til hiv/aids. Kronprinsesse Mette-Marit spiller her en ledende rolle.

Jeg er enig i at lungebetennelse og diaré er billigere å behandle enn aids. Men det gir ikke mening å sammenligne tall for hvor mye som brukes på den enkelte sjukdom eller for hvor mange som dør. Hver sjukdom har sine kostnader for liv og samfunn som ikke videre kan veies mot hverandre. De siste år har vi heldigvis sett en dramatisk mobilisering for malaria.

Vi ser klare skjevheter i forskning og utvikling av legemidler og vaksiner. Her er det først og fremst markedsfaktorer som avgjør – der det er et kjøpesterkt marked investeres det mest og en får best pris. Aids har vist at med mobilisering av pådrivere, deriblant Leger uten grenser og FNs barnefond (UNICEF), har det vært mulig å investere i nye produkter og samtidig å påvirke priser så medisiner blir tilgjengelige. Her er aids en plogspiss for investeringer i andre sjukdommer.

At sjukdommer som er enkle å behandle likevel tar mange liv, handler først og fremst om at helsetjenester ikke når ut. Mange fattige land har ikke nok medisiner eller nok leger, sykepleiere og jordmødre. Utgiftene til helsepersonell tar den største delen av helsebudsjettet. Altfor mange helsestasjoner står derfor tomme for helsearbeidere. Det er et felles problem for aids som for andre sjukdommer. Ikke minst gjør det at vi ikke får redusert mødredødeligheten. Komplikasjoner ved graviditet og fødsel er fremdeles den vanligste dødsårsaken blant kvinner i fattige land.

Det viktigste vi gjør i dag er å jobbe for at alle skal få et helsetilbud. Tilgang til primær helsetjenester og fokus på forebygging er på lang vei den beste investeringen for framtida.